Morgentanke - Dikt skal ikke mene noe, men være …

Et glimt av et inntrykk, er som oftest hva dikteren beskriver og som det leste trekker frem som sitt opplevde.

Diktning er som lytting til inntrykk i øyeblikket og må skrives ned når oppfattelsen er der, før det hele blir borte.

Slik dukker det opp noe som ikke vites fra før, kobling av inntrykk der og da, en fornemmelse av noe mer enn forstått.

Tanker som er spunnet ut fra inntrykker etter Jon Fosse sin diktning.

Livet er grunnleggende trist, da barnet som fødes skal dø. Jon Fosse.

Må optimistisk smile av den ufarlige realismen i Fosse sitt uttrykte og finner håp i det kontrastfulle … smil ...

Morgentanke - Flat som pannekaka …

Det å våkne med følelsen av å være banket flat, sårt kjenne en mør kropp etter lange søvnøkter, hvor teorien er en stille urørlig søvn.

Muskler som er såre og virkelig ømme, vanskelig å finne beste måte å stå opp på, finner de punktvise vonde områder, når armene forsøker å løse opp i de stivnede steder.

Det sikre et at det virkelig er godt å stå opp, kjenne belastningen av tilstedeværelsen på andre steder enn hva natten har benyttet.

Smiler mykere og mykere, etterhvert som flatheten slipper tak … smil ...

Morgentanke - Tankesliten når blitzen glimter til gang på gang, ved utagerende hosting …

Sitter her og nippet til kaffekoppen og tenker tilbake på kleinere dager, får da minner om grumset på innsiden som skal opp.

Verktøyet kroppen har for dette, er den innvendige vinden, gjentatte ganger og støtvis er kroppens metodikk.

Perioder som varer, har tendenser til å inkludere serier og ustoppelige rekker av host og hark.

Når øynene lukkes og det for hvert støt lyser mer opp på innsiden, så rister både kropp og hode, segner om i en kraft hengende øvelse og forberedelsen på neste runde er de næreste tanker, der og da.

Godt, dette kun er minner om hva som har vært og sannsynlig vil komme igjen en gang i ny og en … smil ...

Morgentanke - Ta våre på deg selv i jule stresset, husk det kommer en Jul neste år også …

Dagen som statistisk inneholder mest bil bulk, gjør at vi må finne fokus og ro i en hektisk interaksjon, det indre må harmoniseres med det omkringliggende uten å kjenne for mye på disharmonier.

Målbildet med tanker om å nå gjøremålene, gir alltid store muligheter for flotte livsøyeblikker, uten det evige jag etter det som skal komme eller har vært.

Hvor flott denne dag blir, koser oss med livets naturlig forandrende og leverer håpefulle smil til omgivelsen og en selv … God Jul smil ...

Morgentanke - Hvorfor noe er noe i det hele tatt …

Den kosmiske uendelighet er større enn størst, noe som står i kontrast til det minste av det minste. Begge deler kan oppfattes som uendeligheter i hver sin retning, langt utenfor vårt normalt oppfattede.

Hva og hvorfor, er ikke bestandig besvart, da kunnskap og forståelse i øyeblikket kun har innsikt i erfart og så langt funnet ut av i fellesskap.

En plattform å jobbe videre ut i fra, noe som kan stimulere til felles innsats for å bistå hverandre med brikkene i det uløste som ennå ikke er puslet i sammen.

Fantastisk å tenke på, det å dele og forstå i sammen … smil ...

Morgentanke - De korte svinger på de lange kurver ...

Finnes det snarveier i livet, tja er svaret, for livet er ikke et race fra A til B.

Livet er her og nå, noe som gjør snarvei begrepet noe overflødig, da livet er her når både den lange vei velges og den korte.

Innhold og mening, er privilegiet som mange rekker å reflektere over i løpet av dagen. Hva som da motiverer og gir mening til de raske ruter igjennom det hverdagslige, kan være manglende gangsyn i helheten.

Hvor samles de tjente øyeblikker, når fokuset haster avsted og kutter svinger i livets dans, rytmen oppstykket og blir i disharmoni med det naturlig pulserende.

Både lange og korte kurver har sin vei, bare livet finnes tilstede … smil ...

Morgentanke - Kaffe i koppen og ettertanke i kroppen …

Hvor mye av gårsdagen er egentlig direkte med i denne dag, sånn passe mengde kan være et like utydelig svar på et ellers utydelig og vanskelig spørsmål.

De konkrete planer for gårsdagen, som ikke ble gjennomført eller ferdig håndtert, er med inn i denne dag.

Det samme kan sies om inntrykkene som ikke ble forvaltet ferdig i gårsdagene, noe som absolutt er med på en direkte og indirekte måte.

Dermed er dagen i dag en fortsettelse av alle dager og begynnelsen på alle kommende dager, en naturlig sammenheng som ikke direkte brytes av skillene som er vedtatt som dato og tidslinjer på globusen.

Tanken på tid er kun begrensende, noe som hindrer en tidløs innsikt og den evige forståelse av kontinuitet og sammenheng.

Smiler til kaffen og ser en mørk smilende refleksjon … smil ...

Morgentanke - Lukt av særpreg ….

Vinterens kulde, fremhever hverandres særegenhet. Ved å være innenfor i varmen, så vil passeringer fra det kalde til det varme forsterke hverandres vaner og uvaner, ved å etterlate seg en odør som preger møtet med varmen og passeringen videre inn i det varme.

Røykerne og de som fremstår som levende blomster, er de aller mest fremtredende, så har vi de med nyvaskede klær hvor bruken av skyllemiddel blir passe tydelig. De med naturlig annerledes eim, fra klær og kropp, gir seg også til kjenne i det de steger inn i varmen.

Så blandes luktene og alle er inne i den varme sfære, hvor sammenblanding og varmen mildner særpreget ovenfor hverandre.

Ferden frem fortsetter og observasjonen gjentas for hvert stopp hvor det kommer nye individer, en fascinerende reise, hvor varmen inkluderer og gir hverandre en mer lik fremtoning.

Smiler bredt og godt … smil ...

Morgentanke - Dusj dialog …

Varmt vann som omslutter og lager damp, en drømmeaktig sfære som inspirerer til tankesnurreri.

Ord i luften fanges brått og sammenhengen er direkte hentet ut fra det tenkte, som en autopilot har snakketøyet formidlet de indre tanker høylytt.

Sammenheng og forståelse er ikke nødvendigvis det som betyr noe, ei heller rett som er riktig på sett og vis.

Varmt vann gir andre tankestrømmer og dusj sfæren gir en privat følelse av uredd åpenbaring av høylytte tanker, fra dypet på innsiden, til forundring og glede.

Smilet e alltid på plass … smil ...

Morgentanke - Når lyset tennes i blokka ovenfor …

Tidlig morgenstund, hvor kun månen er det utpregede lysende, så våkner en by sakte og sikkert opp fra søvn dvalen.

Hvor stille det er føre livet igjen tar fatt på det hverdagslige, noe som den spredte opplysthet også tyder på, for enkelte vinduer får svakt belyst preg. Når hovedrommene bemannes, så lyses de opp og verden er i ferd med å befolkes av våkene individer.

Tankekraften har hvilt og er nå klar for innsats, enkelte ansikter responderer med undring og forundring, når de oppdager et smilende fjes … smil ...

Morgentanke - UPS, ny dag og uke …

Hvor plutselig kommer en ny dag, nokså rytmisk og forutsigbart.

Hva gjør at tanken streifer innom at dagen var der brått, jo fylden av å tettpakke foregående døgn og forventningen om å rekke alt føre ny dag igjen er her.

Dermed kan UPS være ordet som gir mening i den nye dag og uke, smilet titter frem og det glade vokser seg stor … smil ...

Morgentanke - Kampen om min tilværelsen …

Start som en T-Ford, hvor hosting fra ventilene blir mindre og mindre surkling, jo mer sveiving som utføres.

Som om kroppens motor startes ordentlig opp med et brøl, hvor spytt og gørr fyller opp utskilsventilen, så våkner også hodet brått og må utføre nødvendig handlinger for å kvitte kroppen med stoffene som har plaget  og samlet seg i løpet av natten.

Utrolig flott, når morgenstunden ikke er som nevnt ovenfor, en hverdagslig selvfølgelighet som så alt for fort glemmes når avstanden til slike tider er fjernt i minnet. Godt å pris sette og gledes over det lille, da blir også alle de andre vondtene som parenteser og det glade spirer og gror.

Hverdags kampen handler egentlig om hukommelse og forvaltning av egen erfaring, for med riktig balansert perspektiv så veies nå situasjon opp i mot vært og gleden kan finnes i de endrede forutsetninger, selv om utfordringen finnes på deler av dagens opplevde.

Det enkle og aller næreste, blir fort borte sammen med den egentlige glede.

Får la denne fredag fange mange nok små selvfølgeligheter og la oppmerksomheten huske, så blir dette en bra dag … smil ...

Morgentanke - Skikkelig mørkt når øynene lukkes …

Godt sovehjerte, er en velsignelse eller en årsak av levesett.

Maskineriet blir fysisk slitent og faller fort i søvn ved harde økter og det samme gjelder tunge aktiviteten i tankelandskapet, kombinasjonen gir en total utmattelse følelse og kjærkommen søvn er eneste befriende løsning.

Hodet på puta er lik portalen til drømmeland, når kriteriene ovenfor er oppfylt, så spiller ikke tiden like stor rolle for når det er søvntid. Belastning vs. trøtthet er nøkkelen for når det er tid for å la kropp og hode hvile, om natten er tiden som skal brukes, så må aktivitet og hvile tiden tilpasses slik at det blir naturlig takt.

Balansen mellom oppstykkethet og innhold, er en av faktorene som er investeringen ovenfor kontinuitet i det søvndype. Ved flere små økter, for innhenting av slitenheten, så kan dette regnestykket ført gå på bekostning av den store søvn.

Godt tegn at kroppen ikke liker å legges i dvale ofte, en naturstridig rytme for de fleste som er helt innafor “normalen”. Selv om det kommer tider da kroppen roper på behovet for mer og lenger dyp og lang søvn periode, som leger det slitene i situasjonen.

Med en mørj natts ferd tilbakelagt, så smiler morgenen igjen til oss alle og vi har muligheten for å smile tilbake … smil ...

Morgentanke - Tidstyv ...

Tidsklemme eller tidstyv, begge begreper noe upresist, da tid hverken kan klemmes eller stjeles.

Disposisjon av egne gjøremål innen enn viss forventet nærhet, der kan ambisjonsnivået for egen forvaltning tildele urealistiske luker mellom det som skal gjøres.

Følelsen av å bli klemt på egen disposisjon, eller å bli frastjålet minutter og sekunder, kan forårsake ansvarsfraskrivelse for å stable gjøremålene på rekke og rad og ikke ta tilstrekkelig hensyn til forflytning fra avrundet aktivitet, til påbegynt ny aktivitet.

De glemte skatter er nemlig de små oaser av tider hvor planen får naturlige pauser på grunn av livets naturlige interaksjon, dette er merverdi som bare kommer som bonus og som kan forvaltes helt fritt og uavhengig av gjøremålene.

Mesterstykket er å alltid ha gitt glipper av tid i mellom det som skal gjøres, selv om dette strider i mot en positiv og overoptimistisk stabling av gjøremålene.

Dermed er oppfordringen å gi egen tilværelse, muligheten til å oppleve og nyte de uforutsette muligheter for overraskende erfaring, på tider hvor det ikke var planlagt.

I en kommende hektisk tid, er det bare å gripe muligheten og smile bekreftende til hverandre når muligheten byr seg … smil ...

Morgentanke - Alltid slitsomt på en annerledes måte …

Årstider som varierer stort, har lett for misstolking og over optimistisk tilnærming, selv om kalender posisjonen tilsier “vær oppmerksom”.

Når febersvime byttes ut med ustoppelig tynn sildrende bihule innhold, så er den etterfølgende hosting det minste som er fremme i tankene der og da.

Alle faser har snev av lykke og ulykke, noe perspektivet sikrer en innsikt, når det har gått tilstrekkelig med tid.

Det å investere en helg i trygg forvaring under dyna, er en femtito andeler og en akseptabel forventning til menneskeskallets tilværelsen.

Det å se helheten, er der fokus skal være og ikke på enkelt bitene som kan inneholde store vansker.

Slik er det med absolutt alt, selv så uutholdelig, så vil det alltid kunne være både bedre og værre, en forståelse som finnes når kunnskapen er ervervet og øyeblikkene balanseres i et riktig vektet perspektiv.

Dermed bæres forståelsen av å alltid finne mer innsikt i ettertiden og håndtere øyeblikket etter beste evne, sammen med roen av å være fornøyd med øyeblikkets mestring.

Denne morgen smakte igjen kaffen av morgen og feberjaget har sluppet noe, slik at intervall sovingen nå har lenger økter mellom mørkt … smiler stort og godt …

Morgentanke - Konjakk medisin som ikke hjelper mot forkjølelse …

Jommen sier jeg kake og andre ord som kan motivere et febertilslørt sinn, alle ting som ikke hjelper, en lang liste.

Søvn er ofte min medisin, når hodet forsvinner inn i dvalen, så skrus termostaten opp og jeg våkner i et svømmebasseng, i betraktelig bedre forfatning enn ved inngangen.

Noe småhanglende, de neste dager, men brodden er borte fra de mest agresive basilusker.

Frisk som en fisk, tjei ikke helt, men betraktlig i mer skikket form til å fungere noe bedre i den hverdagslige tralt.

Det blei hverken Jägermeister eller konjakk denne gangen heller, kanskje neste gang lar jeg meg overraske av at det fungerer.

Smiler og er passe glad, litt sløv i fokuset … smil …

Morgentanke - Kunsten å formidle det levde og ikke leve for det formidlende …

Livet og samfunnet endres kontinuerlig, da alt interagerer i sykluser og påvirkes av alle faktorer som gjelder der og da, noe som resulterer i en mer kompleks sammenheng, enn hva vår forståelse har forutsetning for å skjønne ennå.

Liten deltakelse i det store, vår plass i tilværelsen, noe som forvaltes med stor undring og utålmodig jagen etter svarene som ennå ikke forstås.

Oppdagelsen av hverandre, er en av horisontene som åpnes, når det ikke bare er reisebrever som beskriver det ennå ikke oppdagede. Når verden kommer inn fremfor øynene og følelser kan deles i det formidlede, så blir det mer personlig å kunne se og høre det fortalte av de som forteller og ikke bare noe som er gjenfortalt.

De sosiale bånd som knytter vår rase, er sterkere enn først tenkt, det er en urkraft som har vært med oss lenge før språket var etablert, dermed fungerer kommunikasjon også på tvers av språkbarrierer.

Med forståelsen av likhet, så oppfattes også ulikhet, noe som igjen fascinerer og skaper nysgjerrighet, som igjen gir grobunn til ny tilnærming til både kjente og ukjente utfordringer.

Arenaen for formidling er “dette internettet” og den mest effektive måte å få forståelse, innsikt og oppfatte utfordringer. Da mitt forståtte ofte er et polert glansbilde av turiststrømmens sin organiserte visning av kulisser fra turistmagasinenes opplysthet. Det autentiske liv, er ofte utenfor det strømlinjeformede, der hvor hverdagsutfordringene alltid bor.

Det som nå er i ferd med å gjøre den digitale kanalen vanskeligere å tolke autentisk rett, er inntoget av de store kommersielle produkter som skal stimulere til det gode liv og sikre en god relasjon til de fremtidige abonnenter av gjentakende kjøp.

I denne digitale jungel, så vokser det frem et formidlet bilde av livet, som er milevis unna det hverdagslige, noe som også fremstår som kulisser fra salgskampanjene til de bakenforliggende krefter.

Fantasien har nå kommet inn i hverdagen og det drømmende er ikke bare noe som utføres under søvn, men også når det tilsynelatende våkne er tilstede.

Det finnes også forsterkende midler som stimulerer til det syntetiske, noe som igjen forsterker det lagde bilde av det forvridde, en spiral som snurrer motsatt av det bærekraftige i den virkelige verden. For visjonen om en utenom kroppslig tilstand, så vil veien bli mer i rett form og mer som en digitalisert astralbevissthet som er lettere å forme en begrenset helhet, som nå forstås.

For landingen skyld i dagen, så må fortsatt noen hender og føtter utføre noe virkelig, men ikke så direkte nære når opplevelsen er dokumentert og formidlet, så kan deltakerne også nyte hendelsen via det dokumenterte.

Liker at det er fredag, liker at det er morgen, enkle gleder her og nå … smil ...

Morgentanke - Det mest levende budskap, er samtalen om døden …

Hvor kanten er nære, så oppdages floraen av alt godt, selv om verden er ræva.

Når livssnora kun har en kort stump igjen, så blir all ubetydelig stafarsje utelatt og kjernen er igjen i det levende som fremstår meget tydelig i samtalen.

Dette er først gjeldende, når det skumle er forsert og det modige er funnet. Essensen av fuglekvitter på en fredfull dag, er bare så intenst å snakke om, selv om den overdrevne gode hørsel indikerer at mye allerede er over.

Modighet trumfer og intet utelates, alt nevnes og samtalen bare varer og varer og inntrykkene forsterkes, når det levende forankres og bekreftes ovenfor hverandre.

Noen er sterkere lysbærere i det uopplyste landskap, utrolig hvor mye modighet som smitter, når en først våger.

Smiler modig … smil ...

Morgentanke - Usagt om det alle vet skal komme ...

Hvordan forvaltes beskjed om kommende liv og kommende død, helt forskjellig. Et budskap om livet, bare i hver ende av skalaen, noe som dermed skal være like naturlig flott.

De som feirer livet og ikke døden, har tatt essensen av det levde videre med inn i det fremtidige. Det å ønske et nytt individ velkommen til livet, bør være like verdig som å ønske et ferdig levd individ takk for livet.

Feiring av det levde, er der begge handlinger har fokus, både ankomst og avgang har livet i fokus og ikke det utenfor start og stopp punktene.

Hva som har gitt en ubalansert fordeling av det glade og det triste, kanskje det er fokusert på for mye glede ved ankomst, slik at avgang har for lite igjen av gleden.

Samfunnet har servert en beskyttet tilværelse, hvor legestanden påberoper en evig lindring, et produkt som lett gripes og forventningen om det forståtte balanseres ikke opp mot realismen. Dermed skyves det uunngåelige bort fra det fokuserte og livets plan er proppfylt med alt som skal gjøres, uavhengig om det finnes reell tid.

Dermed blir øyeblikket borte og livet består av det som skal komme, med prestasjons måling opp mot det som har vært.

Utestående gjøremål, som er forsaket på grunn av jaget etter alt som er blir selvtildelte, gir en livsreise som inneholder mye samvittighet som får oppgjørets time, når det uunngåelige står for tur.

Omgivelse og indre landskap har tildelt forventning til hverandre, periodisk noe urealistisk tildeling. Noe veien mot slutten først gir mulighet for det avgjørende punkt for anger og glede, noe som igjen gjør enkeltindividene i forskjellig stand til å takle egen tilfredshet i livet.

Tilstedeværelse vil si å balansere egen fødsel, livs og dødsglede, nøkternt forvalte alle steg i livet og leve her og nå. Selv når hver og en av oss dør, så lever vi helt til det er slutt, dermed blir det oppgaven å finne livet i hvert øyeblikk, dele gleden og gi de kommende levende muligheten til å glede seg over det levende.

Ved å hylle livet, så skal hverken fødsel eller død gjemmes bort eller overskygge hverandre, det i mellom skal ei heller glemmes - Det levde!

Uansett om det er kort eller lang periode med liv, så er det viktigst å se det levende i det livet som “kommer, er og har vært”. Viktigst av alt er å være tilstede i det levde, frem til det ikke lenger er mer levd igjen.

Dagen kommer på nytt og morgen bretter natten til side, mulighetene er igjen her og nå, grip dagen, kjent på øyeblikket og smil til alt det levende som befinner seg her, der og nå … smil …

Morgentanke - Her kommer vinteren …

Dag en, luke en, den første, kjært barn har mange navn og vinter kan oppleves som høst, vinter og vår.

Nå er det mest høst i denne dag, noe som kan glede, da høstdagen så langt i år har inneholdt mest flott vær her.

Det med vær, er avhengig av bekledning, ikke helt sant, for det skjønne å kunne kjenne solen varme som på gårsdagens siste høstdag, var levende og godt.

Dermed er stafettpinnen overlevert fra høstens lunhet og over i den mer kalde råskap som omgjøres til slutt som varmespredende glede.

Smiler av høstdagen og til vinterdagen … smil ...

Morgentanke - Der mange ser etter idrettslige prestasjoner, gledes jeg av innholdsrik deltakelse …

Sosiale dyr som ser og ønsker å bli sett, det er også menneskehetens driv og felles lim.

Bidrag av alle typer, er nødvendig for å få helheten til å fungere, noe som er åpenbart og tydelig ved fravær av.

Når prestasjoner skal måles opp mot det ytterste, så handler det om små marginer, men spørsmålet om nødvendigheten av de ytterste marginer, er noe som blir borte i iverens tåke.

Selv om det å håndtere bedre enn før, er drevet noe i ytterkant av det nødvendige, så er det ikke direkte forplantning som er drivet eller motivet.

Verdensbildet har gjort det noe nyansert i hvordan hverdagen stables i sammen her og der, noe som gjør absurditetene tydelig, når noen snakker om mat for å overleve og andre jager de små konkurranse hundredeler.

Forskjell og avstand er ordene som dukker opp i den nære tanke, så blir igjen det absurde så pregende, at substansen i kontrasten blir helt borte fra det fokuserte og avstanden til det vanskelige er igjen der hvor lammelsen er tilstrekkelig god.

Det fascinerende med prestasjonsfremmende jag, er evnen menneskeheten har til å strekke seg ekstra og løse det kjente på en ukjent måte, som gagner alle sammen som konkurrerer. En fantastisk flott egenskap, som er utviklingen i endringsforslag egenskapene våre.

Hvor flinke, jo fabelaktig flink, det er inntrykket som blir vedvarende, så må vi alle gripe de positive egenskaper og smitte dem over på samtlige arenaer, så blir menneskehetens verden god.

Smiler optimistisk godt … smil ...

Morgentanke - Oppdatere og oppdateres …

Utveksling er en toveis kraft, tydeliggjort ved å gi for å få.

Et hallo som besvares med hallo, en enkel glede som bekrefter det usynlige bånd, som det stille besvarte nikk representerer.

Hvor vanskelig sameksistens gjøres, helt opp til individets oppfattende og tro på egenskapene som naturlig finnes.

Hva er det som begrenser den oppdaterte kunnskap om hverandre, sosial tillært adferd og tillagt trodd “ditt og datt”.

Spør og svaret skal komme, på en enkel måte som stimulerer forståelsen hos mottaker og gleden til avsender, en felles vekst av skjønt og forstått.

Vekst i mellom individer, har ikke med hvor pent og pyntet den ytre rustning er, men den rå vågale “tørre å dele” av det indre landskap og de tenkte tanker.

Gi for å få, oppdater for å bli oppdatert, gi liv for å leve, smil til for å bli smilt til … smil …

Morgentanke - PUSH-faktorene ...

Nei, trygdeytelsene i Europa er ikke den viktigste pull-faktoren. Krig, nød, konflikter, undertrykking, sult og håpløshet er de viktigste PUSH-faktorene. Derfor reiser folk hjemmefra. Folk ønsker seg levende barn med ei framtid. Så enkelt.

Menneskesmuglerne er et produkt av våre stengte grenser. De er et produkt av at det ikke er mulig å få visum, ikke mulig å kjøpe flybillett, ikke mulig å søke beskyttelse fra en ambassade, ikke mulig å finne lovlige veier inn til der man kan hevde sin rett.

(Fra artikkelen i Dagbladet: http://tablet.dagbladet.no/2015/08/17/kultur/meninger/debatt/kronikk/flyktninger/40659226/)

Gir tanker om hvor komplisert vi oppfatter det enkle og hvor langt det er til ren omsorg og nestekjærlighet som det står skrevet om og som vi alle er oppdratt med å prissette.

Hvor mye av andre sin situasjon er det mulig å tilegne riktig perspektiv, når egne verdier veies frem og tilbake og allikevel ikke vil være helt i nærheten av den opplevdes realitet.

Så trygt og godt å kjenne på elendet, når sofakroken er lun og varm, da blir det enklere å takle overfladiske mangler i perspektiv av andres enda mer dårlige situasjon.

Dynamikken i vårt lille deilige, er oasens skjønne herlighet fordelt på beboerne og enkelte gjester som har egenskaper som er forenelige med vårt tildelte.

Impulser kommer utenfor ifra, så lenge det er plass i rammeverket og ikke kontroversielle tendenser eller neandertal liknende individ utførelse.

Nøkkelhullet er der, selv om det er ytterst lite, så drypper det tidvis igjennom ideer som er reelle og som får gjenklang i det trygge.

Smiler skrått og modig opp, vurderer faktorene og deler smilet med alle levende på min vei … smil ...

Morgentanke - De visjonæres mageplask …

Langsiktig innsikt og utviklingspotensiale, har ikke nødvendigvis gått i takt.

Genuin interesse trumfer det forventede og gir en kontinuitet i utviklingen som har med gammelt i det nye, noe som overrasker det trend varierte som har historiske røtter i grunnere jord enn hva erfaringens reise har sett vokse.

Det lugne visjonære, oppdages når de kunnskapsløse merker de korte innsiktsfulles horisont, når ingen er igjen til å lime i sammen organisasjonen, så oppdages hva som mangler, innsikt i egne rekker er en dyrekjøpt erfaring når genuin interesse er slitt bort.

Tidsriktig mantra er “å levere”, men få spør om hva som leveres skal.

Kostnad er ikke kostnad, når noe defineres som midlertidig, så er sum ikke en begrensning. Hvor mye eller hvor mange, ikke et tema når det brenner, da er alle brannmenn og ruinene er det eneste som står igjen.

For ettertidens anstendighet, så er det få, men verdifulle individer som ser hva som er “gullkalven” og oppriktig omsorg for de som håndterer gjøremålene som har genuint fokus for å få til de smidige løsninger som understøtter det virkelige fokus.

I ånd av virkelig kjernefokus, så smiles det oppgitt og til slutt innsiktsfult, når de visjonære tanker avkles trend til fordel for varighet … smil …

Morgentanke - Od’ør …

Ord som uttales og brukes, har ikke bestandig helt utforming som skrevet, odør er et ord som for sjeldent benyttes og som i fargerik tale uttales med distinkt trykk i mellom D og Ø, od’ør.

Rettskrivingen av ordet er helt ordinært enkelt og en tett sammenstablet bokstavformasjon, noe som ikke direkte gir oppfattelsen av ordets fantastiske klang, når trykket hviler midtveis i det korte ord, da blir det en staslig svung og ordet får sin fortjente storhet presentert.

Den dualistiske betydning spenner seg fra ytterpunktene, duft til stank og er helt avhengig av sammenhengen som tilkobles ordet.

Dermed skjer det magiske i det rommet som ordets trykk gir utøveren mulighet til å benytte, ved å la vokalene få mye luftighet, så strekkes ordets uttale langt lenger enn hva de fire små bokstaver representerer og uttalens apostrof kommer til sin verdighet.

Høytlesning som tar bokstavene for det de bokstavmessig er, får en butt og stutt fremførelse, hvor ordet plutselig bare er et ord i rekken.

Dermed nyanseres enkelte ord mer enn andre og det levende i dialogen krydres med både en flora og odør, det interessante er jo ikke bokstavenes fremtoning, men opplevelsen av fremførelsen og betydningen av det kommuniserte

Lar dagen dermed starte med mulighet for det spenn en dag kan ha, fra ytterpunktene i det firkantede fra natt, morgen, dag og kveld … smil ...

Morgentanke - Hvor à jour er jeg som menneske …

Tilstede her og nå, tja, nesten hele tiden liker jeg å tro, men nei, nøkternt ikke hele tiden.

Refleksjonen i speilet forteller om et blikk som forsøker å gripe dagen og være tilstede i eget liv, noe som er nødvendig og det tidsriktig forkynnede.

Liker å tenke tanker om turer i skogen, hvor omgivelsen plutselig angriper med dufter som er sterke nok til å vekke oppmerksomheten om å nyte skogens utfordrende odør i høstens råtnende, eller det skapende i vårens liflige dufter.

Der dagen min starter, er jeg à jour fra nattens drømmende og kaffe smaker kaffe … smil ...

Morgentanke - Definert som frisk ved å være litt syk …

Legene gir inntrykk av å alltid kunne kurere gruff, produktet de “selger” er evig liv.

Selv om hver og en har fått tildelt et ytterskall som har begrenset fartstid i den tilværelsen som er, så er fortsatt legestanden sin mening å hevde friskhet som sitt resultat, om ikke så ville andre funksjoner måtte håndtere slikt.

Konkurransen om å være førstevalget, har gitt en solid forankring og en naturlig forståelse av slik er det bare.

Forbløffet blir vi når bløffmakere fungerer og legestanden ikke har forståelse eller evner til innsikt på at løsninger finnes utenfor legestandens vedtatte.

Før det fantes leger, var det naturmedisin og sjamaner, som egentlig er den kloke kona som forstår mer av det naturlige og han som ble omtalt som medisinmannen med urtene.

All pilletrilling som er en lukrativ industri, hvor legene fremstår som distribusjonsledd, har sine hverdagslige gode avkastninger, når abonnentene kommer inn i fastlegeordningen.

Fanget i den presenterte frykt for det naturlige, å skulle dø en gang, så følges anmodninger og tilrettelagte handleliste til punkt og prikke, for hvis ikke så er det en usagt effekt som kan føre til ditt naturlige.

Hvorfor er mental helse blitt så skjevt i det hverdagslige, hvor hopetall av individer er deprimerte over et hverdagslig innhold som ikke er en selvfølge noe annet sted. Når mat på bordet og tak over hodet ikke lenger er tilstrekkelig, men nok et punkt å fordype det deprimerte, da er det godt å føle friskhet over å være sykt skrudd sammen i hodet og utfordre legestanden utbasunerte evige liv og stikke fingeren i jorda og akseptere livet og ikke frykten for livet.

Jeg vil leve livet og ikke et farmasøytisk stimulert tegneseriebilde, har jeg vondt i foten, så er det alltid en grunn til det og skulle tanken om å kutte den av være det åpenbare, så blir ikke fantomsmertene borte for det.

Så frisk som vi er, ja så frisk kan vi føle oss, eller vi kan kjenne på vondtene og finne flere vondter, eller leve med de faktiske forhold og påvirkningen dette reelt har.

Lar det syke i dagen være og kjen gleden av å overveldes av smilende glede … smil ...

Morgentanke - Vågale måter å tenke nytt i det gamle …

Veiene frem til hensiktsmessighet og bærekraft i fremtiden, er menneskebasert fokus i organisasjonen. Effektivt arbeide kan gjennomføre “ledelsestradisjonelt”, med harde omstillingsprosesser og raske resultater, hvor organisasjonen står noe svimmel tilbake og rister på sikt av seg det nyervervede.

Prosesser med virkelig innsikt, kan oppnå langt sterkere effekter, målt over tid. Ved å spille organisasjonens ressurser gode og utnytte allerede eksisterende kunnskap hos de eksisterende som brukes smidigere, så vil potensialet til ressurser og dynamikken i mellom sørge for en varig prosess for søken etter beste løsning for helheten. En mer langsiktig horisont, som inkluderer omstilling på sikt, en ferd som krever gode ledere som står i det beskyttede og se horisonter for vågale måter å tenke nytt i det gamle.

Hvor sunt livet på den andre side av endring er, alfa og omega for videre eksistens, noe som egentlig bør være fokus der og da og ikke bare standardiserte måter å løse omstillinger på.

Endring er alltid nøkkelen til utvikling og det som sikrer varighet for den gjeldende eksistens som konstant må tilpasse seg omgivelsenes takt … smiler ...

Ignorans den nye kraft som trumfer markedskreftenes higen etter profitt …

Den dag pressen fremstår som den statsmakt den skal være og tar ansvaret på alvor og lar markedskreftene ikke råde på alle arenaer, så gjør de og vi som de virkelige mobberne, vi blir “tause”, nevner ikke de få, bare formidler hva som er verdt å føre videre. Omtaler de berørte mennesker, nevner ikke årsk mer enn nødvendig, analyserer ikke hvem og lar stillhetens slør dekke til de uønskede ukrefter, lar frykt være hva det er og ikke mer.

Alle overlevende verdensborgere stå i sammen, ikke la svaret være spiralen av vold, men fokus på det levende!

De religiøse ser de samme verdier, når det anderledes oppfattede omtolkes som akseptert fornuftig og den eneste vei, hvor hverandres ekstremt tolkede bare representerer brøkdelen av andelen som har det forvirrede trodde som guiding i livet.

Dermed må vi husk å vær stile, stille, stille. Ingen ting som ikke har verdi, skal få fokus!

Det er kraft i de stille stunder, hvor egen refleksjon over artens eksistens vurderes, hvor det personlige bidrag er med som naturlige brikker i livets store bilde.

Hvor mye godt som oppdages, masser, men det finnes tider der hvor informasjonen om nyttig og bra fokus må tydeligere frem, når det hverdagslige har komplekse og tidsknappe øyeblikk, hvor da store overskrifter kan bidra til mer mestring og positivitet.

Smiler full av håp og forsterker denne følelse med å lese om de ting som stimulerer til håpet … smil …

Morgentanke - “Tsar-bomben” ...

Flight of the Valkyrie, TU-95 (NATO kodenavn "Bear") med lasten "Big Ivan". Hydrogenbomba, offisielt kalt AN602, som ble testet av Sovjetunionen i 1961.

Many names are attributed to the Tsar Bomba in the literature: Project 7000; product code 202 (Izdeliye 202); article designations RDS-220 (РДС-220), RDS-202 (РДС-202), RN202 (PH202), AN602 (AH602); codename Vanya; nicknames Big Ivan, Tsar Bomba, Kuz'kina Mat. The term Tsar Bomba was coined in an analogy with other massive Russian objects: the Tsar Kolokol (Tsar Bell), Tsar Tank and the Tsar Pushka (Tsar Cannon). The CIA designated the test as "JOE 111".

The largest nuclear weapon ever exploded.

Tsar Bomba (russisk: Царь-бомба, «Tsar-bomben») er kallenavnet på hydrogenbomben RDS-220 (kodenavn «Big Ivan» blant utviklerne) — det største og kraftigste kjernefysiske våpen som noensinne er detonert. Bomben ble utviklet av Sovjetunionen, og var opprinnelig designet til en sprengkraft på 100 megatonn TNT (420 petajoule); dette ble imidlertid redusert til halvparten for å begrense mengden radioaktivt nedfall.

Detonasjonen ble utført den 30. oktober 1961 klokken 11:32 over Mitjusjikhabukta atomprøvefelt (Felt C: Sukhoi Nos), nord for Polarsirkelen på den russiske øya Novaja Semlja i Nordishavet. Bomben ble sluppet fra en høyde på 10,5 kilometer, og var designet for å detonere 4 kilometer over jordoverflaten (4,2 kilometer over havflaten) ved hjelp av barometriske sensorer.

Lysglimtet var synlig i en radius av 2 000 kilometer. Ildkulen utviklet seg til å bli 8 km bred i løpet av få sekunder og var så intens at mennesker i en radius av 100 kilometer på bakkenivå kunne fått 3. grads forbrenninger. I en radius av 1 000 kilometer gjorde trykkbølgen skader på vegetasjon og bygninger. Soppskyen steg 64 km til værs.

Det er 900 km fra sprengningsstedet og til Vardø. Også Hopen, Murmansk og Dicson ville vært skadet. Lysglimtet ble sett i Vardø, men skader der er ikke tilfelle.

Bomben veide 27 tonn og var 8 meter lang og 2 meter bred.

Hvor nære vår eksistens er endringen, nærmere enn først oppfattet og da representerer viruset og organismer det største trusselbildet for hva som kjennes.

Erkjenner å forvalte det enkle i det vanskelige og smiler, da smilets kraft har større kraft enn ant … smil …

Morgentanke - Når nøden og gleden er som størst, er det fare for krig ,,,

Når intet eller absolutt alt kan tapes, så vekkes dyret og anstendighet blir en teoretisk verdi, sammen med klarsynthet.

Det forståelige er bildet av dyret som er presset i hjørnet og alternativene som da må velges, dette gjelder situasjoner hvor følelsen kan kjennes som det samme hjørneklemte.

Noe som er vanskelig å parallelt trekke sammenlikning med, er de fattigste og de rikeste og faktisk skjønne at det er det samme menneske som bor i begge situasjoner, selv om det omtales som "de andre".

Når endring og tap er alternativene som presenteres, så skjer det samme hos deg som meg. Egenskapene til forvaltning av forandring utøves og oppfattelsen av tap, vil alltid fremprovosere en reaksjon, hva som utøves av aktivitet, varierer stort. Fra stille innsikt, til direkte utagering og hele spekteret i mellom.

Hvor stort det potensielt tapte oppfattes, så er følelsen av “alt” som forener, selv om det er uforståelig å skjønne når betraktningen gjøres utenfra.

Tapert smiles det, selv om stundens alvor preger … smil …

Morgentanke - Været er ræva …

Det indre landskap bades i lys og glade tanker, noe som gjør den fysiske oppdagelse av uværsdager, som en gledens møte.

Som oftest er det bekledning av tankesettet som hindrer positiv oppdagelse og glad erfaring, når stegene plasker.

Nøkternt fokus på egen deltakelse i jordens syklus, gir forståelsen av hva som må tilpasses hvem.

Vær er vær av sin grunn, eget møte med været har også sin grunn, dermed er tingene som de er, slik de er og valget om å interagere med omgivelsen det styrende for det som reelt virkelig er.

Hvor utviklet sameksistensen og logisk sansen er, gir grunnlag for graden av fryd over det naturlige. Hodene som er skrudd i sammen slik at brikkene passer, ser på mulighetene og ikke begrensningene.

Smiler av glede og ræva følelsen for det indre sollys skinner åkkesåm … smil …

Morgentanke - Klø hverandre digitalt på ryggen …

Mange utsagn henger i luften, om at tiden er knapp. Tidstyvene er så mange og nødvendigheten av å pleie aktivitetene, som stjeler oppmerksomhet, er samfunnsakseptert og mer enn selvfølgelighet enn nytte analysert.

Hva som er og har vært, ikke direkte sammenliknbart, da det som kommer tilhører de fremvoksende og erfaringen er de gamle sin eiendom. Dermed må manesjen for møtet mellom “det kommende” og “har vært”, være der fokuset rettes, der hvor erfaring overføres forståelig og nytt blir oppfattet som nødvendig.

Ser dermed at det tidligere sosiale begrepet om “å Klø hverandre på ryggen”, er like aktuelt nå som før, selv om kløingen er digitalisert i form av liker markering eller det å dele andre sine mening og ytring.

I sammenhengens fare for blindhet, så må refleksjon om den enøyde, kongen av de blinde, være tankestreif som er med. Dermed må både gamle og unge vurdere ut få eget godt befinnende og med innsikt og erfaring, skape nytt på bakgrunn av nødvendig erfart og ikke bare gjenta gamle synder ved å gjøre nytt som unødvendig reprise.

Smiler nytt til gammelt og gammelt til nytt, kjenner balansen av gleder fra det som har vært blande seg med det som skal komme … smil ...

Morgentanke - De samme fakter som opphavet ...

Hva er genetisk, hva er arv fra rasens naturlige linjer og hva er miljø, samt hva er kulturell påvirkning.

Spørsmåler som ikke lar seg besvare uten helt å skape undring over det observerte, barn har ofte likheter med sine foreldre, sier de rundt. En effekt hvor eget bilde tildeler en ønsket likhet og oppfattelse av tenkt sett opp mot virkelig, adferd derimot er ofte oppfattet som naturlig kopiert.

Om bevegelse er mest arv eller etteraping, får de lærde strides om og vi andre fortsatt undres over.

Lar denne dag etterape både gårsdagen og dagen føre, smiler skrådd rett … smil ...

Morgentanke - Egoistiske jækler og selvdestruktive individer som interagerer for selvhevdelse, eller ikke …

Hvor omsorgsfulle individer vi egentlig er, tja, så omsorgsfulle som behovet oppfattes.

Noen ser nesa, andre horisonten og hverken det ene eller andre oppfattes som galt eller korrekt, men i ettertiden så er kunnskapen mer utfyllende og bedre forstått.

Ferdens retning er tema for utvikling eller overlevelse, noe som forstyrrer med kompleksiteten i omgivelsen faktorene og det bevisste.

Egoisme og destruktivtet, er knyttet opp mot menneskeheten, noe som forstyrres av de kortsynte gjøremålene som kan fylle en dag med tildelt innhold.

Jæklen, individet og kollektiv bevissthet er en kraft i oss alle, det å balansere egne behover og bidrag til fellesskapets beste, en akse som pendelen trendmessig påvirker og som oppfattes varierende.

Hvor mye av det ene eller andre, et personlig privilegier som hvert individ har mulighet til å velge grad av tildelt fokus og glede … smil ...

Morgentanke - Deltakelse i livet ....

Jobb eller ikke, er ikke styrende for følelsen av deltakelse, ei heller verdi eller ikke debatten.

Følelsen av å bidra til alles beste, er der følelsen av mestring egentlig er forankret, rasens utsikt for overlevelse er der hvor godt bidrag befinner seg som genetisk riktig.

Alle andre fokuser, er forvirrede og noe innsikt butte, enkle og åpenbare i øyeblikket.

For de blikk som ser utfordringene som ligger etter nuet, har ofte en omsorgsfull måte å forstå vanskene med å løfte fokuset tilstrekkelig til å se mer enn støveltuppene.

Veien frem er og blir til, en dualistisk ferd hvor det ikke kan velges det ene eller andre, da nuet blir til fortid som har lagt til rette for enhver fremtid.

Smiler deltakende i dagen, uka og livet … smil ...

Morgentanke - Ingen avholdsmann, men en måteholden mann …

Tanken om litt av hvert og variert kost, en tidsriktig trend og slik det ansees å skulle være.

Passe eksponert for det som finnes her, en sakte evolusjon som gjør mennesket i stand til gradvise forandringer. Ikke alle valgte endringer er av god art, men i passe doser, så er dette med på etablering av robusthet.

Igjen hengende tendenser, har lett for å overeksponere bruken av ditt og datt, noe som ofte har tråder tilbake i tid, enten av arv eller miljø opplevd adferd. Ubehandlede tanker fra ferden frem til nu, har potensielle forstyrrende effekt og gir muligheter for substitutt tendens.

Måtehold er alltid nøkkelen til hva som er fornuft og akseptert, en kollektiv bevissthet som alle kjenner igjen og som har driv fra rasens evolusjonistiske vei frem til nå.

Dagenes gjøremål blir ofte akkompagnerte av kaffe i koppen, noe som gir dager med mange antall kopper i kroppen. Antall er ikke nødvendigvis det samme som mengde, kopper med stor diameter og liten dybde er nesten det samme som høye og tynne kopper, mens krus har ofte større kapasitet og få i antall kan være mange nok.

Tall er tall uansett om det telles, måles eller veies. For å opprettholde en tilstrekkelig fornuftig livsform, må mye og lite balanseres over en horisont, hvor “masser av” blir flott nok og “lite nok” er mer en tilstrekkelig for perioden som går utover sammenhengen.

Måtehold er livets balanserende og ikke fravær av, da endringer er det som naturlig alltid vil komme … smil …

Morgentanke - Kreativ kaffe …

“Komboen” morgen og kaffe, gir en flott mulighet for rolig forvaltning av nattens inntrykk og hva dagens gjøremål er, noe som skaper en glisende overgang fra en oppsummert gårsdag, med tilhørende tråder i fortiden og en balansert forventning til de ting som ønskes rukket gjort.

Realisme og drøm mikses periodisk i sammen, før tankeklarheten får mer av den kommende dags tenkte tanker, noe som neste kopp kaffe ofte har mer av enn den første kopp.

Hvorfor det drømmende svinner hen, når kopp på kopp fylles og tømmes, ikke annet svar enn at kaffe går til hodet og vekker den daglige fokusering på enkelhet.

De store perspektiver som ikke oppdages like tydelig i det våkene, er fremme når øynene lukkes og hodet har rom for mer enn det rytmiske.

Kaffe og kopp, er veien til hvor det våkene blir mer oppmerksomt på det store perspektiv som det underbevisste forvalter. Klarheten er noe vagt, selv om det daglige kan ha eim av noe mer.

Løfter kopp på kopp og smiler drømmende inkluderende i det våknende … smil …

Morgentanke - Optisk på en taktil måte …

Min Morgenstund har en optisk og taktil begynnelse, det å se bokstavene forme ord og setninger, ved å kjenne betydningen kreeres når fingrene trykker på skjermen og innhold fødes, som livets oppsummerende i en våken søvnsfære.

Optisk, som angår lyset, synet, øyet; som hører til optikken.

Taktil, som kan berøres, som kan oppleves gjennom berøringssansen.

Hvor innholdet farer, helt uten kontrollert regi, kun spontant grepne tankestrømmer som utvikles der og da.

Innholdet er en sammenblanding av har vært, skal komme og her nå.

Livets utfordrende, har ikke alltid de åpenbare svar på hva, hvor, hvorfor eller hvorfor ikke. Noe som gir dagene forskjellig fremtoning og glede, da variasjon krydret dagen og hodets fokuserte.

Smiler så det både synes og kjennes, deilig og godt smil … smil …

Morgentanke - Tildelt absurditet …

Verden og meg, eller meg og verden. To måter å uttrykke likhet i det ulike, for verden kan være verden og jeg kan føle meg som meg, eller meg som en del av verden.

Fasiten er like nyansert som påstanden er uklart, svaret kan dermed ansees som like utfylt som spurt.

Når dilemmaer i det hverdagslige oppstår, blir dilemmaet noe nedjustert i perspektiver med de store utfordringer som rasen mennesker står ovenfor. Dette gjør igjen det hverdags fokuserte enklere, da ansvaret for egen overlevelse er mer håndterbar.

Jo mer de små sysler blir mange, jo lettere er det å bare se de små enkle utfordringer, da det ikke finnes kapasitet og tid til å gjøre annet enn smått.

Når stunder av stillhet oppstår, der hvor nærheten til all kraft flommer, så kan en eim av mer fornemmes og tanke spinneriene kan fundere og grunne på mer enn det lille.

I svake øyeblikker av mer enn stille tomhet, kan tanken om egentildelt absurditet blomstre som en liten knopp som springer ut som en farge flott blomst, i disse øyeblikker kan storhet fornemmes som en elv av flytende kraf, før de små hverdagslige dilemmaet overskygger det egentlige store.

Smiler lite, godt og med store utsikter … smil …

Morgentanke - Nok mørke blir det først senere …

Hvor lyst er det når det er lyst nok, veldig varierende, da lyst lys oftest oppdages etter mørke.

Kontrastene skiller ytterpunkter og varierer fra lite mørke til mye lys og mye mørke til lite lys, begge deler oppleves som sterke forskjeller.

Ståsted og omkringliggende faktorer avgjør forutsetningene for endring, det er ikke endringen som bestemmer opplevelsen av forandring.

Med solide avtrykk i underlaget, så håndteres de fleste utfordringer med stor “bravur”, om trygghet og tro på mestring får råde. Trygt fotfeste i egen forståelse, er nøkkelen til å møte det aller mørkeste og lyseste.

Det blir alltid mørkere enn det punkt som oppleves som mørkest og det blendende lyse blir lysere en noen gang trodd.

Skinner smilende til dagen og lar mørke være mørkere … smil ...

Morgentanke - Mellom gøy og gøy er livet ...

Hvorfor dikteres det moderne av de som ikke har evner til å overleve, fordi bærekraften til slikt tankesett ikke håndterer en varig morgendagen.

Fantastisk flott for de stakkars få som har lykkes å bære frem en uvirkelig fantasi, så applauderer egenskapene som entusiasme, uten at gjenklangen gir substans og glede for den videre egentlige livsferd.

Men hvem tror på å leve evig?

Videreførsel av liv, er absolutt alt som gjelder, når vi ser evolusjonistisk på livet, om det skulle interessere eller ubehage. Dermed er antall år ubetydelig og videreføring av innsikt det som er gjeldende valuta.

Veien blir til mens vi går, men spør noen om hvor?

Tja, som ledersauen viser vei utfor skrenten, så trenger ikke flokken å følge etter. Selv om kopiering er den enkle vei, så er ikke den åpenbare overlevelse på sikt det som er de ledende krefters horisont.

Utbrytere som har det mer enn å oppdage bare kortreist gøy, har ofte en forståelse av gøy i mellom alt det gøyalle. Smilet sitter lett og gleden over livet er åpenbart godt, der hvor livet og gøy sameksisterer … smil ...

Morgentanke - Jage tidens tann ...

Absolutt alt tæres av tidens tann, selv de mest solide fjell forvitres og endres av vind og sol.

De oversettelser som jeg har funnet, er: The ravages of time.

Hvor “tid” i tidens tann, betyr: Geologisk eller historisk tid.

Lignenede utrykk:

Tiden kurerer alle sår = The time heals all sorrows.
Her er “tid” målt i menneskelivsår.

På spansk er der ikke et direkte uttryk for “tidens tann”:

“La acción del tiempo”, eller “el paso del tiempo”, eller “con el transcurso de los siglos”.

For eks. “Tidens tann har forvitret sfinksen” = Con el transcurso de los siglos la esfinge se ha deteriorado.

Språket preges av å slites og tæres opp mot tidens endring, en naturlig forandring som er oppfattet som riktig. Hvilke kamper som skjer, baseres på antall som snakker og skriver, samt geografisk omfang.

Uavhengig av konkret språkutveksling, så har alle en iboende forståelse forankret i sitt eget, dermed blir mimikk og gestikulering tilstrekkelig for å forstå hverandre.

Hva som er og blir det kommuniserte, den som lever får se, en spenning og glede som utfordres av fordommer om alle andre. Noe som tilnærmes med tidvis fiendtlighet og ikke fokus på berikelse og mer innsikt.

Smiler både av og til mitt eget skeptiske … smil ...

Morgentanke - Den Skråstilte Sofa …

Hvor snorrett er fokus, sånn passe skråstilt opp i sky.

Der hvor hodet ser mest himmel, så frigjøres åndedrettets takt i det rytmisk innhalerende og den sakte standhaftige utånding som renser ut kroppens brukte.

Hodet kjenner friskheten i inntaket og koblingen til det ørsmå små og til himmelhvelvingen sitt store store. Posisjonen hvor universet sitt midtpunkt befinner seg akkurat nå, midt i sentrum av en selv, der hvor kraften bor.

Jaget etter tilfredsstillende oppfyllelse, er ofte en omvei som tilslutt oppdager sentrum for egen kraft og avgjørelser som en harmonisk vugge av fredfull tilfredsstillelse av å bidra med sitt eget univers i den uendelige dimensjon, hvor du og jeg er egne krefter som interagerer og drifter forbi og innom i pulserende rykk og napp etter som kraften i det valgte styrer retning.

Hvor rett eller skrå den buede snor er, avhengig av perspektivet, det nære er rett fordi kurvaturen oppdages på avstand, kun en teoretisk forståelse og ikke opplevd form.

Oppdagelsen av rette linjer og flater, når blikket stirrer ned i kaffekoppen, så er det kun overflaten som er periodisk flat, når skvulpingen har stilnet og slurping er omgjort til varme strømninger nedover i det innvendige landskap.

Den skråstilte vinkel, har gitt utsyn til mye av det kjente på en ny måte som gir oppdagelse av nytt i det gamle.

Dagen er i gang og smilet på plass i undringen glede … smil ...

Morgentanke - Livet består ikke bare av moro og glede, men også av “en dans på roser” …

Hvor mye alvor og tristhet som skal inn i det fokuserte, sånn passe, for å rotfeste noen av perspektivene som er trend.

For egen del, så gjelder det å ivareta de gode spiraler av tanker og ikke fokusere der sluk lager virvler ned i undergrunnen.

Hver dag kan bestå av mest tristhet eller glede, noe som gjør det enkelt for meg å velge glede, da tristhet bare er en ingrediens som ikke skal overvelde.

Dermed danser dagen frem, frem og frem, uten at jeg kan bryte retningen på dagens ferd. Det jeg kan gjøre, er å fylle dagen med ønsket innhold, noe jeg til gangs gjør.

Smiler både til deg, deg, deg og meg … smil …

Morgentanke - Kort gangavstand …

Livets valg gir enten kort eller lang avstand som posisjon, noe som løses med hjelpemidler eller ren selvdreven motorisk kraft.

Mine valg, har ofte ført til at den fysiske gangavstanden alltid har vært et godt alternativ, noe som gir følelsen av et urbant livssett.

Skogens ro er der hvor jeg oppsøker kontrasten og ikke alltid er fysisk, selv om jeg kosmisk er knyttet til skogen, det bebygde og universets gleder og kraft.

Praktisk har jeg aldri bodd lenger unna kommunikasjons knutepunkter, enn 15 minutter, noe som har gitt en underbevisst ro om forflytning og forandringens nærhet.

Når jeg en krystallklar vinternatt, vandrer tur og titter opp på stjernene som har laget huller i den klare sorte himmelprakt, så gjenkjennes stjernenes styrke og jeg kan kjenne astralbarnet i meg gledes over nærhet til det fjerne.

Dermed blir begreper som nært og fjernt noe abstrakt, da avstanden som oftest bare måles i den endimensjonale aksen tid.

Hvor lang tid det tar fra A til B og hvor mye som spares av minutter, er en noe søkt fokusering, for hvordan omsettes alle disse oppsparte minutter. Livet består av flyt, en flyt som ikke starter eller stopper, men som kun flytter og i denne flyt pulserer det levende.

Det som har vært og det som skal komme, er hovedsaklig koblet til tanker som tenker linjert langs tidsaksen og ikke opp mot innholdet her og nå.

Dermed spiller det ingen rolle hvor langt det er i fysisk målbar avstand eller tid, bare hver og en er tilstede i sin egen sfære og interagerer med omgivelsen i en takt som er hensiktsmessig.

Distansert bort fra tidsregnskapet, så kan vi alle snakke om innhold og de oppgaver som da finnes her og nå. I fellesskap kan det da utøves mer kraft, som komplimenterer og som gir flyten en positivt ladd mening, som oppdages av mange flere enn tidsslavenes begrensning knyttet til de lenkede ageringsområder.

Med de korteste steg bort fra egen tilstedeværelse, så trengs hverken sko eller sokker for å nå frem, det er bare å gripe tak i det opplevde her og nå, kjenne på åndedrettet som trekker inn livgivende luft og blåser ut den pent brukte mengde som gjenbrukes av omgivelsenes naturlige pulserende natur.

Dagen starter med den korteste veien som finnes, til livet her og nå, nå, nå og NÅ. Smiler naturlig nære og kjenner den naturlige glede som befinner seg her og nå … smil ...

Morgentanke - På bekostning av lykke og glede …

Livet trenger ikke å ha innhold som går på kompromi med hverken glede eller lykke, det handler om å finne og akseptere at lykken og glede er tilstede hele tiden.

Det hele handler om at livet er lykke, livet er glede og livet er livet.

Hvert øyeblikk må oppdages som de er og ikke sammenliknes med andre øyeblikk eller andre sine øyeblikk.

Livet er så vanskelig enkelt, at begrepene tildeles forvirrede tankesløyfer og malen refereres til som skrevet i bøker med kloke ord.

Dermed møtes denne fredag med ærlig og enkel letthet, ser et godt smil i speilet og svarer tilbake med rent forankret glede, som et svarende godt smil … smil ...

Morgentanke - Aldrende aksept ...

- Eldes med verdighet ...

- Selv unge blir gamle ...

- Hysterisk ungt perspektiv ...

- Perioder med glemt ungdom ...

- Furet og Værbitt ...

- Ettertenksom gyngestol ...

- Bro mellom før og nå …

- Bastion en solid forankring …

- Gammelt forstått i nytt perspektiv …

- Overlevert innsikt …

Funksjonen menneske, er basert på mestring av rasens utfordring og evnen til å videreføre erfart. En syklus som alle er deltakende i, men som ikke alle forstår omfanget av.

Hvor ulike hver og en føler seg, så er likheten det som er nøkkelen og innsikt til stadiene som gjør en forskjell.

Ved å løfte hodet og la vidsynet fra levd være førende for det forståtte, så er rollen oppfattet når tankene er modne for rollenes livsutviklingen.

Gammelt er det nye unge, der hvor ungt er det gamle.

Smiler kraftig med ny kraft i det gamle smilende … smil ...

Morgentanke - Seminar …

Perspektiv skifte, er en måte å se kjente utfordringer i nytt lys.

Det å være andre steder enn vanlig, påvirker tankestrømmer og gir impulser som belyser og vinkler det kjente, en god måte å se mer av det som allerede sees.

Smiler og ler i sammen med andre, en god refleks som gjør godt … smil …

Morgentanke - Igangværende samtale …

Et forbasket flott ord som er like ukjent som åpenbart naturlig: igangværende.

Noen ord får bare helt elsk eller tyn ved første øyekast, dette er for meg helt elsk.

Ord som forteller hva de er, smaker av forståelig glede og smilet våkner naturlig opp i en glad reaksjon.

Lar dagen bare komme eller oppfattes som igangværende … smil ...

Morgentanke - Utløse positivt tankesett …

Ved å verdsette andre, så føles nærhet til en positive kraft og oppriktigheten i det mellommenneskelige.

Husk: Det fokus retter blikket mot, blir det mer av!

Ser en etter vansker, så finnes masser av vansker, oppdagelse av løsning og glede befinner seg der hvor søken etter dette befinner seg.

Dermed blir dagens jakt å finne det som ønskes godt for andre og meg selv, så får hver og en finne sitt naturlige ønskede.

Styrk din egen selvfølelse, finn frem siden om mine tre positive opplevelser i dagen, noter ned fysisk eller mentalt i den tenkte boken for gode påminnelser. Finn smilet og vær fornøyd med omfang og egen mestring.

Jeg er bra bok, kaller jeg det som samler mitt bra og beste og som brukes for å stimulere alle andres hverdag, ved å se det enkle flotte i alle mine medmennesker og smile pent til de alle … smil …

Morgentanke - Tankesykluser går som spiraler, enten oppover eller motsatt ...

Tanke som følger en ny tanke, en tankerekke som bygger opp eller bryter ned det opprinnelig tenkte.

Uavhengig av retning, så er det bevegelse og forandring i det påbegynte, noe som kan føre til mer av nytt eller mer av gammelt.

Når en tanke føder en ny, så er den videre ferd avhengig av hvor ladd den neste tanke blir. Mer av håp eller håpløshet, noe av det som peker retningen på det fokuserte.

Her sprudler dagens start av positive bølger, som skyller innover positivt smittede tanker og spiralen bare går opp, opp og opp ... smil ...

Morgentanke - Gjør som J.F.K. spør om hva individet meg kan bidra med for helheten ...

Ved å være proaktiv, foroverlent, klar i start blokkene, så er fokusert rettet på oppgaven, om ikke oppgaven er tydelig, så er det viktig å kanalisere kraft og tiltak i riktig retning.

Det å forvente at helheten skal ivareta mitt, er noe vanskelig å akseptere, da individet har en naturlig driv og glede over å kunne bidra med sitt.

Ofte handler det om bekreftelse fra omgivelser, oppfatte at bidraget er bærekraftig, noe som er med på å bringe utviklingen videre.

Dermed sitter vi alle igjen med muligheten for å delta, ved å alltid spørre en selv om hva som er min mulighet til å være til nytte, når forutsetningene er sånn eller slik.

Hva kan jeg gjøre for å bidra!

Dagens første gjøremål, er å møte det første smilende ansikt i speilet over vasken og ta med det smilende inn i dagen ... smil ...

Morgentanke - Ny-fy ord eller bare et ord ...

Den negroide rase eller negroider var den antropologiske betegnelsen fra 1800-tallet for klassifikasjon av mennesker, og faller sammen med utrykket «neger» eller «svarte» i vid betydning. Negroidene utgjør tradisjonelt hovedparten av den innfødte befolkningen i Afrika sør for Sahara og enkelte spredte folkeslag i tropiske områder av Asia. Australias urbefolkning ble fram til tidlig 1900-tall også regnet som negroider. Som typiske negroide trekk regnes bred nese, krusete hår og mørk hud.

Begrepet negroid av avledet av ordet neger som stammer fra det latinske niger, det vil si «svart». I klassisk raselære utgjorde den negroide rase en av tre menneskeraser, de to andre var den kaukasoide rase og den mongoloide rase. Noen ganger var den australoide rase tilføyd som en fjerde kategori. Denne terminologi er arkaisk, og dens fortsatte bruk er blitt omstridt (jf. menneskerase). Allerede på 1930-tallet ble både australske innfødte og folkeslagene helt sør i Afrika tatt gitt sine egne kategorier av den fysiske antropologen Carleton S. Coon. Folkeslagene som har vært klassifisert som «negroider» omfatter et så stort mangfold at de fleste antropologer etter 1970 ikke har funnet en slik avgrensning tjenlig.

Moderne genetikk har avslørt at kapoidene er mindre beslektet med kongoidene enn kongoidene er med de fleste ikke-afrikanske folkegrupper. Gruppen «den negroide rase» i sin opprinnelige betydning er derved ikke en enkelt folkegruppe, men en samlebetegnelse på flere tropiske folkegrupper som alle har beholdt en del originale fellestrekk fra de første moderne menneskene. I snever forstand er den negroide rase det samme som kongoidene, som omfatter de folkene som snakker nigerkongo-språk (med unntak av xhosaene og pygméene som er kapoider).

(Fra Wikipedia: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Den_negroide_rase)

Periodisk så kjenner jeg en usikkerhet på om dette er et greit tema, men så kommer rasjonaliteten og saks fornuften og ikke det overdimensjonerte følelsesmessig spekteret, om noen tar vondt til seg av informasjon om slik ting har vært.

Det er jo kun IS ekstremistene som forsøker å slette fortiden, noe alle oppfatter som feil, utenom de "rett troende".

Slik som den nåværende rikskansleren har løftet et helt folk ut av skyggene til østerrikeren som villedet og inspirerte det tyske folket på en voldsom måte. Med målrettet og tidsriktig kurs og innsikt og ved å lytte til pulsen av sitt folk, takter hun fokus og handling inn i den nye verdensrytmen og fremstår dermed som den åpenbare bærekraftige bastion i medmenneskelighetens navn.

Hvor svart eller sort tingenes oppfattelse skulle finne det, så er det fortsatt individets plikt og rett til å finne sin egen ro, lage riktig perspektiv på det som berører og påvirker ens eget tvilende og rydde rom for balanserte nyanser og innse at ord er bare ord, innse at betydning er noe alle og enhver tildeler en selv.

Deler ut smil til meg selv og alle andre ... smil ...

Morgentanke - Opp'å eller oppe på ...

Hvor kort eller hvor lang, et gjentakende spørsmål om balansen mellom tydelighet og effektivitet.

Hvor raskt formidlingen går, avhenger av hvor rent budskapet blir fremført og uten tvetydighet fra andre signalisere.

Når mottaker er takter inn på avsenders frekvens, kan hurtighet og sjargong benyttes for å gjøre kommunikasjonen rask og spesiell, men implementering av ny terminologi og avkortede ord og sammenslåinger, må forsikre forstått føre videre bruk i en hurtig dialogform.

Det samme gjelder også bruken av TBF i det kommuniserte, trebokstavsforkotede uttrykk kan oppleves noe utydelig og bruken må avveies eller forberedes ved å fange mottakers naturlige håndtering og gjenbruke fra mottakers brukte.

Hvor raskt eller hvor tydelig er kreftene som river og sliter i hver ende av skalaen, innhold vil alltid trumfe hurtighet, da misforståelser kan fremstå som fatale og tiden det tar å forklare noe misforstått, er adskillelig mer tidkrevende en sakte tydelighet.

Tilliten til tydeligheten på det kommuniserte, vil alltid være en bærebjelke i dialogen, om usikkerheten sniker seg inn og følelser av skyld for dårlig mottak og avsending blir ingredienser, så mistes ektheten og den gode dynamikken.

Dermed smiles det sakte og tydelig til absolutt alle, slik at både du og jeg skal oppfatte det oppriktig smilende ... smil ...

Morgentanke - Lyden fra båndene som bærer tonene ...

Mitt usagte runger i det indre landskap, mens alt det sagte bølger ut av munnen og gjennom luften til mottakere som både ønsker å motta og ei.

Mekanismen for innhold i luften rundt oss alle, er basert på flere mekaniske forunderlighet som vi alle i utgangspunktet skal være skapt med.

Veien frem til formidling, er like forunderlig som selve det fysiske, at tanker fanges i en form som gir mening, er et eget kapittel for seg.

Ved å overse prosessen for tankene som fører frem til behovet for formidling, så utføres mesterverker av muskelkontroll og kraft fordeling når tanken blir hørbar for flere enn en selv.

Hvor stor glede som deles av den hørbare pust, er mest åpenbar når sangen runger og forskjellen i dybde fremstår vakkert. På veien til ytterpunkter, der opera fremstår som mer enn den viskende røst, så foregår det meste i tilmålt moderat kraft, hvor budskapet er mest i fokus og ikke følelsene fra det dramatisk fremførte.

Muskulært er det luftpumpen som genererer kraften i det talte, med lungenes periodiske inn og ut pust, så er den kanaliserte vind med på ferden mot stemmebåndene som danser i takt med den indre vind, hvor da munnhulen får formasjonen til å farge karakteren til det blåste. Her inngår både muskler og fleksibilitet i vevet, sammen med en mer løssluppen tunge går luften fra pust til ord.

Med et luftrom forberedt for både livgivende oksygen og samtalens kraft, så startes det hele med et altsigende smil ... smil ...

Morgentanke - Sjørøver ...

Enøyd fokus, assosieres med Kaptein Sortebill & Co, men kommer i nyere tid oftere og oftere i dress og med staslig dokumentert utdanning og referanser.

Hvor mye ærligere det var når det sorte flagg vaiet i toppen av masta, da var alle klar over at sjørøveriet var i gang.

Nå er lappen for øyet byttet ut med "støvsugerselgersmilet" og en sosial dekodet tilnærming, som bevisst brukes for å etablere bordringsplanken og vips så har verdier fått ben å gå på.

Samtidig som det falske agnet er svelget, så følger det også abonnement med på ranet, noe som er pakket inn i flott stafasjen og som mottas med et naivt stirt smil.

Nei, la nå skurker og banditter ha fremtoning som sjørøvere og la den snille naiviteten fortsatt bo i oss alle, dyrk frem ordet som er verdt å merke seg fra "den store boken", nestekjærlighet og ikke "gullkalven" pengekjærlighet.

Smiler håpfull til denne fredag og deg ... smil ...

Morgentanke - Hvor snevert er vidsynet og hvor langt strekker fasaden seg ...

Hva er vidt og hva er langt, samtidig som vi er inne i en introvert tid hvor senteret i fokus har usynlige ringer som omkranser de nære ting, en indikasjon på den grunne og stutte måte å se andre sitt i eget forstått.

Jeg ser deg og du ser meg, men hverken du eller jeg vet mer enn hva som sees og oppfattes. Veien frem har dermed en tolket oppfattelse, basert på egen erfaring og ikke mer en det.

Teater og forestilling som utspilles er maskeraden som det oppfattede henter sitt tolkede i fra, nemlig hvor mye som sies klart og tydelig og hvor masse som ønskes overlatt til det usagte.

Sitter da igjen med et vanskelig verdensbilde som består av mitt og ditt, sett og forstått som ditt i mitt.

Det ærlige smilende, er ofte en indikasjon på bra og fravær et tegn på noe som kunne vært annerledes. Synkroniserer fasade og indre landskap, spanderer et smilende på meg selv og deg, deg og deg ... smil ...

Morgentanke - Jeg gidder ikke stå på hendene ...

Velger heller å stå på bena, men hvilket ben bærer mest av vekten. Balansert belastning forflytter belastningen, slik at det blir variert og ikke statisk låst.

Hva som er sunt, eller ikke, fasitløst utsagn, da svaret befinner seg bortenfor eksisterende kunnskaper og vil være tilnærmet et svar i en fremtid.

Hvor viktig det er å finne svaret i en fremtid, tja, ikke vesentlig her og nå, men interessant for fremtidig læring om å ikke gjenta unødvendig erfaring.

Hvorfor jage etter tenkte ting der fremme, når vi lever her og nå, en balansert forståelse av fortid som gir forståelse av fremtid og som gir muligheten til å fokusere på øyeblikket, om hver og en ønsker.

Mine hender brukes til annet enn å gå, derfor blir det ikke nødvendig å stå eller gå på hender i dag ... smil ...

Morgentanke - Se fysiskt mindre for å oppdage ...

Det å se seg blind på, er et uttrykk som er beskrivende for de situasjoner hvor detaljrikdommen blir overveldende innholdsrikt.

Ofte befinner løsningene seg nærmere enn først antatt og uttrykket med innhold om "over bekken etter vann", er en annen måte å fremstille hvor nære alle løsninger egentlig er plassert.

Det snakkes mye om kortreist mat, men en videreføring og omskrivning av uttrykket, kan være kortreiste løsninger, om lokalt håndterte måter å se en lokal helhet med verdier utenfor øyeblikket, med en fremtidshorisont som er mer bærekraftig og som gir langsiktig og forutsigbar avkastning, på tross av svingninger i markedet.

Hvor mye blikket er løftet, avgjørende for horisonten for bærekraft og avkastning.

I den personlige sfæren, så befinner alltid løsningen seg med nøstede tråder fra egen erfaring og de nærmeste rundt en er de med potensiale til å kunne bidra aller best.

Dermed løftes blikket og den nære omgivelse er der fokuset settes, noe som gjør at jeg oppdager smilet fra deg, deg ,deg og deg ... smil ...

Morgentanke - Når og når, men når ...

Tallet 5 og 30, ikke tallet 35, men også det - er da denne uka starter!

Mørkt ute, ja, når morgenen plutselig er 05:00 starter dagen for meg, selv om begrepet dag er noe mørkere nå som det er høst.

Glir over i en 5 minutters periodisk påminnelse, når det hele startet 05:00 og vet at det er nødvendig å møte morgenfjeset i speilet. Innser at det plutselig er blitt 05:30.

Møter smilet som forsiktig reflekterer smilende tilbake, ser at dagen allerede har blitt 35 minutter mer for mitt våkene og blir bevisst det gode gryende smil som naturlig ble sådd, når blikket møtte øynene som reflekterte et smilende ansikt.

Får ta med den gode driv og smilets kraft, så skal jammen denne dag også få sin skjønneste prakt ... smil ...

Morgentanke - Angrepet av arbeidsoppgaver ...

Ofte er det en grunn til at oppgaver bare plutselig kommer, en av kildene er "manns minne".

Der hvor de klare tanker besudles av enda flere klare tanker, det hele blir så glassklart at det bare skinner og blinker i overflaten av det klare, slik at innholdet blir utydelig og ute av syn, som fører til ute av sinn.

Spor av hukommelse melder plutselig sin ankomst og tankesnoren som forsiktig kiler, følges noe mer nøye og oppdagelsen av det som har tendert til å være glemt, er brått tydelig og åpenbart.

Tiden hvor dette skjer, er ofte avgjørende på hvilke alternativer og muligheter som finnes, da oppdagelse i ettertid er den ærligste, da intett annet enn innsikt i det glemte er tydelig. Når avtalt er nære i tid, så er det egenskapen til oppgave fokusering og systematisk tilnærming til det som skal utføres som er viktig og ikke selve det å ha oppdaget sent eller tidlig det avtalte.

En ny dag, med nye muligheter til å huske å gjøre absolutt alt som skulle vært gjort, når det passer seg best, for best kan være tett opptil i tid, da mye av staffasjen da blir tonet ned og det er fullt fokus på det essensielle i innholdet.

Griper dagen og oppgavene som er husket og ikke, smiler både av og til de flotte mennesker rundt oss alle her og nå ... smil ...

Morgentanke - Fugl på morgen ...

Våken eller sovende, kanskje både sovende og våken, tilstander som ofte assosieres som enten eller og som egentlig er både og.

Ny dag, selv om natten fortsatt er mørk, gårsdag som fortsatt vil være med i den nye dag, dermed spiller det ikke noen rolle om dagen er mørk, selv om natten sjelden er lys på denne tiden av året.

Hvor mye lys eller mørke, like balansert som alle hverdager som periodisk bekles som helligdag, da dag er dag og natt er natt, om den kalles torsdag eller ikke.

Kvitter i skjæringen hvor det lysner, et tegn på at omgivelsene også er våknende, godt å høre, godt å føle og deilig å kjenne når livets stråler fanges konkret og natten er dag.

Morgenfugler er ålreite dyr de også, det å se solen stå opp i sammen med andre syngende fjærkre er godt og spire til sånn og naturlig glede ... smil ...

Morgentanke - En enslig stjerne på morgenhimmelen ...

Månen har lyst opp den sorte natt og dagens gry er teoretisk snart i anmarsj, det mørke dominerer når det lyse ennå ikke er kommet.

Som et enslig hull i den sorte himmelkappe, lyser den sterkeste stjerna opp det lille punktet og blikket festes naturlig og godt i dette punkt.

Avstand, tid og sted er tanker som automatisk kobles til tankerekker, når blikket holder fast i retningen hvor denne stjerna lyset forsiktig opp. Hvor langt kan det være dit, når er dette lys som oppdages reist utfra kilden og hvordan er det i omgivelsene rundt denne lysgivende sol som jeg nå oppfatter som en stjerne.

Noe som plutselig assosieres, er hvor like hver og ett individ også er dette skue, synlig som en enkel stjerne på en bakgrunn som fremstår som en ren kontrast, selv om det er utallige stjerner rundt omkring, men som ikke er like lysstyrke og tydelige.

Lysende punkter er vi alle, når vi får lov til å skinne og lyse, bare arenaen gir plass. Da er omgivelsene som et mørkt teppe og hver og en av oss som blikkfanget som tydelig lyser opp.

Det handler om å modig dele av eget erfart, sette tematikken i en tidsriktig drakt, løfte det fokuserte frem i relevant perspektiv og holde kontakten levende tilstede i forhold til deltakelsen intensitet.

Hvor mye av stjernen som slipper ut, er avgjørende for om det, det eller det, er punktet som lyser sterkt opp. For alle er tilstede, selv om noen lyser periodisk mer opp enn andre, for tiden er straks riktig og rett for både deg og meg.

Smiler både til og av stjernen som lyser opp denne onsdags morgen, kjenner en gryende glede som bygges godt opp som et naturlig smilende ... smil ...

Morgentanke - Hvilke brikker får en til å velge ...

Faktorene som berører valget av trivsel og glede, er dypere belagt enn spontanitet.

Følt riktig, er en kombinasjon av skadd sosialt erfart og skader fra oppvekst, både ting kan være positivt skadd, noe som heller mot trivsel i det bekreftede.

Hva som er trigger og tilmålt vurdering, ikke like klart, dermed påvirker igjen spontanitet situasjonen til en viss grad ... kanskje.

Hvem sin kjære en holder i hånden, ikke bestandig åpenbart, men periodisk evolusjonisme betinget.

Når blikket ser forbi rasens driv og hig, så er erfaringsbasert levd, hva som er tilbake og livet stables fort i en mindre stressende form.

Erfaring skal overleveres bevisst og konsistensen kan være tydeligere, da trend er begreper som oppfattes som støyende tilstede og uten essensiell verdi.

Bitene i livets brikke sammensetning er mer tydelig og guiding forbi masser av mye, er enklere for fokuser som har levd mer.

Levd mer er ikke umiddelbart assosiert med et langt tidsløp, men en innholdsrikt reise i erfart. Derfor er det igjen lettere å kjenne igjen brikkene i eget motiv og tolke det utfordrende i andre sitt levde.

Valg er en daglig seanse som utføres nå, nå og nå, mens hodet er fokusert, samtidig mens instinktene også reagerer spontant tillært.

Valgets kval, er å ikke vite hva som er rett eller riktig, derfor blir ofte oppgitthet og frustrasjon følelsen som preger brikken i hånden, som hverken har form eller kjent fasong i forhold til resten av brikke motivet.

Hvor det forankrede i det valgte er festet, så etablert som det oppfattede makter å forvalte, noe som tilsier variasjon og forskjeller individ for individ. Da fremstår rollen til erfaringen, som åpenbar i ettertiden hvor en følelse av feil oppstår.

Brikken som plasseres og som velges, er riktig der og da, selv så feil eller riktig de i ettertiden er. Valgene som gjøres i brikke plasseringen i livets motiv, er basert på en tidslinje som ikke kan omgjøres og dermed er gjort, det som er gjort og lærdom av valg og plasseringer det som er igjen med inn i fremtiden.

Alle feil er dessverre den lærdom fremtiden bærer videre, noe som alle må uredd vite og våge å innse, for å skape mer for de som pusler bildet etter det tidligere erfarte.

Valget et klart og uklart, men et valg om å velge eller ikke, velger det åpenbare gode å smile ... smil ...

Morgentanke - Så månen nesten rød ...

Når den mørke himmel var mørk og klar, hadde jordens bane skygget så mye for måne overflaten at den så ut som en hengende banan.

Dermed ble søvnen det mest fremtredende på nattens meny, bilder fra de våkne viser at jeg nesten fikk et glimt av den blodrøde måne.

Så nære, så nære, en følelse som tidvis dukker opp når jeg innser at fenomenet føyer seg inn i rekken av andre hendelser og gjøremål, som ikke helt har den fremoverlent fokuseringen som sørger for målrettet våkenhet.

Fornøyd med deltakelse og hviler på alle andre sin dokumentering av det hendte, kjenner igjen gleden fra det observerte i det sette, når bildene fra "finalen" tas i skue.

Smiler lett til månen og alle andre ... smil ...

Morgentanke - Kaffe på morgenen, kaffe på dagen, kaffe på kvelden og kaffe, kaffe, kaffe ...

Kaffe for liten, kaffe for stor, tja og nei ... bare kaffe for stor.

En drikk som må tilvennes og ikke bare fylles i tåteflasker fra de stunder hvor suttebehovet er som størst.

Om kaffe er godt eller vondt, kommer helt an på hvordan tilberedelsen har vært. Varmes flere dager gammel kaffe opp, så smaker den noe beskere enn en kopp brygget på nykverende bønner, hvor tilberedelsen prosessen fyller omgivelsen med inspirerende og liflige lukter.

Da er det tid for koppeløfting og en morgen med smil ... smil ...

Morgentanke - Hva holder den flyktende tiden fast ...

Tid er et flyktig begrep, som symbolisert haster avsted som den hvite haren i eventyret "Alice i eventyrland".

Kortvarig møter med sekundene som tikker og takker i en takt, som samles til minutter og timer, der hvor dager blir til uker, måneder og år.

Periodisk så føles en tidsknapphet og grepet om det forsvinnende sekund, føles som en kamp om å fylle bestanddelene til sekundet med mer enn maktet.

Der hvor oppgaver balanseres opp i mot intensiteten til jaget fra krokodillen i eventyret "Peter Pan", så oppdages tid som sand, hvor den glir i mellom fingrene når tiden renner ut.

Jakten på de kommende sekunder, blir noe vag, når flukten fra de tidligere sekunder blir det naturlige og øyeblikket er det eneste sted som fester og holder tiden fast i det korte øyeblikk som eksisterer og egentlig finnes.

Bevegelse og flyt i den evige sirkel, er det som holder fast i det eksistensielle, hvor det forflyttede fra og til møtes så vidt som øyeblikket her og nå.

Smiler av, for og til ... smil ...

Morgentanke - En Doppler i oss alle ...

En fantastisk naivt morsomt fremstilt perspektiv, om vår utviklede tilstedeværelse og de kulturelle trender som gjelder, utrolig flott og herlig rart perspektiv. Som for eksempel å kalle den næreste elgvennen for Bongo, etter faren som heter noe helt annet, en fantastisk detalj som fryder stort.

Hvordan våger vi å se vårt underlige i hverdagen, jo i et ufarlig åpenbart rart Erlend Loe perspektiv, som en påminnelse om absurditetene i dagenes flotte organiserte og definerte.

Elsker flink begrepet som slites åpenbart i stykker og ser at flink syndromet har tatt bolig i oss alle, skogen er stedet å være.

Hvilken skog bor vi alle i, noen holder til blant storby jungelens høyreiste trær og andre i de små samfunns busker og kratt. Det som kan oppfattes likt, er at ingen ser skogen for bare trær.

Så ur deilig å våkne, når det fortsatt er mørkt og bare ha med smilet fra gårsdagens leste sider i den første boken om Doppler ... takker, bukker og smiler stort ...

Morgentanke - Flukten fra det sovende ...

Når klokka klinger og fokusert rister bort det søvndyssende, så er verden igjen like "grusomt vakkert" eller "pent forferdelig".

Det å være "drit pen" er et like kontrastfylt uttrykk som de to innledende lagde begreper.

Står da igjen med en svimmel forvirring og fornemmelse av både godt og vondt, en helgardering eller det faktum at uttrykt "likt" er bra for noen og dårlig for andre.

Hva som skaper grunnlaget for godt likt eller ikke, er flukten fra klokkene som kimer i det indre og forankringen i opphavets driv og egentlig behov.

Det rare er at denne nærhet ofte er tett, når øynene lukker seg opp og søvndottene fortsatt svever rundt i tankelandskapet som bretter forsiktig drømmedyna litt og litt bort.

Der hvor mitt ærlig nære treffer tillært og refleksjon er glimt av sammenkoblet forstått, så smiler det innvendige og utvendige godt ... smil ...

Morgentanke - Morgenfriske tanker som vekkes brått fra søvndvalen ...

Høst og sommer har mange like dager, men natten er betydelig forskjellig, fra tropenetter til høstfrisk temperatur.

En rykende ferk kaffekopp på verandabordet, før dagen er lys, en mer nødvendighet for innvendig varme når vinteren er nabo sesong.

Den sløve søvndyssende tankedrodling som sommeren varter opp med, så har endringene sin årstid noe mer skarpe tankekanter, når høsten sparker i gang et mer våkent ansikt.

Dermed blir absurditetene, mer konkret rettet og årstidenes variasjon oppdages på både innside og utside, når naturens farger endres til mer syrlig gult enn sommer grønt.

Har da et mer våkent blikk, som sveiper over omgivelsene og fanger det som sees og ikke så mye det drømmende sløve.

Overgang fra nattdvale til dagvirke, er mer effektiv for det våknende, men noe savnende for kaffekoppene sin morgenkos. I landskapet hvor alver, vetter og troll, sommerdanser om kapp med huldra, der bor det løftede sinn som har koblinger utenfor det vanlig tenkte.

Med et skarpere smidd høstsinn, så smiles det til dagen og seg ... smil ...

Morgentanke - Verandalivets natur ...

Når høstværet slipper den regntunge drakten og glimter til med sol og blå himmel, da er igjen livet på utsiden flott og godt.

Må benytte de muligheter som høst månedene inviterer til og fylle på med solens glede, alltid godt å ha med seg sol minner, når det mørke blir kaldere og plutselig dekoreres med hvitt.

Det er fredag og sol, må nytes som de kontrastfulle dagene som har vært fylt med mer fukt.

Flott og godt, er tankene som streifer i en glad dans ... smil ...

Morgentanke - Så mye frustrasjon på overflaten ...

Utbasunering av så mye uvesentligheter, en klar indikasjon på hvor små og ubetydelige individer føler på. For den ansvarlige følelse og fremførelse oser av tillitt og forståelse og ikke nedsabling av ethvert forsøk på å fremføre forstått.

All kritikk har selveksponerende innhold, "se jeg kan og vet bedre", et behov for å være livsbærende og representere løsningen for fremtiden.

Den enkle tilnærming og kompleksitet skyves bort, faktaene som fagfeltet forstår, baseres på den kunnskap som nå finnes og har ingen umiddelbar enkel oversikt fremstilling.

Hvor mye fagmiljøer vet og ikke, veldig lett å bemerke feil i ettertid og basere utsagn på trodd sort/hvitt innsikt. Kunnskap om hvorfor det ikke finnes mer eksakt viten, er ikke like lett eller "salgbart" for menigmann.

Der inne, i det indre kunnskapslandskap finnes forståelsen av egne begrensninger, noe som må våges vedkjent. Dermed trenger det ikke å overfremføres på andre arenaer, som kompensasjon for egen smålighet og manglende forankring av egen ikke vedkjent forstått.

Det skumle i en selv, er kilden til hvor strømmen av frustrasjon renner over de forståtte bredder, dermed vises det lille sårbare menneske i en overdimensjonert påkledd trolldrakt.

Overflate som forankres med indre innsikt, gir en modig og åpen dialog, med romslige, nysgjerrige og hjertegode smil til hverandre ... smil ...

Morgentanke - Fy så mange feige ...

Orden som kan være mer tidsriktig er redd, for mange oppleves som fryktelig redde når temaet på flukt er det som er snakkisen.

Absolutt alt som representerer noe annerledes, vil ha snev av frykt, en sunn skepsis sies det.

Hvor lammende frykten blir, avhengig av hvor masser av reddhet som tillates, noe som omdannes til "nå må jeg gjemme meg" eller "kom utfordring, her skal det motstand finnes".

Med aner med historisk barbari, så vil viking linjene oppdages eller være fraværende, noe som tydeliggjør tankegodset fra en fryktløs tid.

Redd og usikker er mekanismer som må tydes riktig og håndteres med respekt, avveies og tolkes som noe nytt som ennå ikke er erfart. Balansere egen, andres og tillært samfunns forstått, søke nødvendige måter å finne det som skremmer og tilnærme seg med et overlevelsesperspektiv.

Fryktløst eller feigt er opplevelsen av egen tilnærming, hvor modig tankene er, helt avhengig av hvordan egne spøkelser forvaltes.

Når skjelettene i skapet skrangler som værst, må motet skjerpes og skapdøra modig åpnes, demonene møtes øye til øye.

I manesjen hvor overlevelse er spørsmålet og egne tillagte hindringer er oppfattet og håndtert, så er det de naturlige mekanismer i menneskeheten som tar over og den fryktløse viking oppdages, selv i et puseforsiktig feminin mannlig skrivebordsutøvende forsiktig vesen.

Hvilket monster som bor på innsiden, vites kun når situasjonen oppstår og fremtoningen vil da forsterke eller lamme modigheten.

Med en fryktløshet, skremmes vi ikke av at andre opplever nød og elende, her står vi standhaftige med bistand i blikket. Ingen frykt eller feighet, kun hjertevarme smilende mot ... smil ...

Morgentanke - Prometheus betyr den som tenker på forhånd, den kloke ...

Morgendagen inneholder alltid mer kunnskap om dagen i dag, noe som fremstår helt klart nå som valgurnenes innholdet er talt opp.

Kompromiet reiser seg som fuglen fønix fra asken, valg innspurten har tidvis inneholdt utsagn, fremstilling og ordlag som ikke helt likner på dialog viktigheten, som samtlige gjentar dagen derpå.

Igjen er det kunnskapen om mer forståelse som er årsak til evnen til endret fokus, godt er det, at fleksibiliteten er styrende og ikke kjepphestene.

Hjemmesitterne er igjen de med størst oppslutning, rundt 40%, sier noe om apati eller total tillit til en underliggende ansvarlighet. Hvordan individene velger å utøve sin påvirkende deltakelse, ytterst forskjellig og noe bortskjemt "laid back" er muligheten som kan velges.

Hvordan kan tankens kraft vekkes hos alle, slik at alle blir i stand til å tenke mer på forhånd og ikke bare fremstå som "etter snar".

Så godt om vi alle bidro med litt mer klokskap, bygget morgendagen på kunnskapene fra alle gårsdager og alltid holdt dialog fanen høyt. Flytter fokus bort fra de enkle og overtykke overskrifter med innholdsmanglende ingress.

La dagen starte med et klokt smil, basert på det som vites og omsatte tanker om en morgendagen ... smil ..

Morgentanke - Slabbedask på navn ...

Individer som virker i sammen er utrolig prisverdige, i slike sammenhenger er personlig preg egentlig underordnet og funksjonen menneske første prioritet.

Ikke ofte at hvem som helst kan steppe inn og bistå, da må oppgaven være innlysende. Derfor er funksjonen navn viktig nok til at vi alle får tildelt opptil flere navn, til og med kallenavn.

Den største og mest forsterkende kraft, er latter og humor likhet, da sitter navnene lettere når en ler i sammen.

Alvoret skaller noe av og roen i møtet med mennesket festes, dermed balanseres oppfattelsen av navn assosiasjonen og individet oppdages som seg selv. Om navnet stemmer med lagd bilde eller assosiasjon, så blir navn og person forent i den nære oppslags hukommelse og navn øvelsen blir unødvendig.

Kulturen vår tillater en noe vag fokusering på navn viktighet, da innhold og opprinnelig årsak til dialogen trumfer og de fleste responderer på "du der".

Øvelse på oppmerksomhet er veien å gå om navn skal "fanges", da må bevisstheten fokuseres og mekanismene for innlæring være aktiv. Så må tankestrømmer om vansker med å huske navn slås av, eller feies bort i en mindre aktiv tankekrok.

Slabbedasken i meg håndterer navn sorteringen, når det gjelder og de ganger navnet får naturlige assosiasjoner.

Dermed får jeg utøve mer en god tro på at navnene jeg blir presentert for, kan feste seg naturlig og vite at mekanismene finnes i mitt indre.

Smiler til deg og meg ... smil ...