... en reise i tanker servert av alle hverdager ... mellom søvn og våken tilstand, når det ryker av kaffekoppen ...
For hvem skulle jeg eller ha vært, om ikke meg selv.
Dermed er ikke det omsorgsevne sitatet så gæli som først fremført av Salvador Dali, men mer en konstatering om hvordan hver dag kan glede stort, selv om samfunn og omgivelsen forsøker å innprente atferd og kroppslige normer som skal etterleves.
Det er bare helt herlig og gripe surrealismen sin mesters uttrykte, om egen fornøydhet som utgangspunktet for enhver påbegynt dag.
Smiler tilfreds … smil ...
Observasjon av oss pendlere, strekker seg fra fordypende medpassasjerer som sitter inne i sitt skilpaddeskall og gjemmer seg helt, eller som det heter i en klingende tydelighet: Fortsetter søvnens ferd. Så til utagerende og høylytte diskusjoner med medpassasjerer, kolleger og familie i den andre enden av telefonrøret eller bare med seg selv.
Spennet er stort og jeg deltar mer i den passive delen av skalaen, sitter stille og nyter av å se variasjonen og likheten hos mine medmennesker.
Som en siste farvell, sendes de sistre blikk inn gjennom de åpne dører, når jeg passerer vogn etter vogn, ved avstigning og jeg overrasket av hvor strengt ansikter kan fremstå.
Det er en introverte strenghet som vekker det fokuserte og det er ikke min tyvaktige observasjon, men noe langt der inne som frembringer uttrykket og smilet blir min naturlige reaksjon.
Mon tro om det er en naturlig motvekt i handlingen som gjør det smilende så naturlig og godt, er det følelsen av å ikke ha det så strengt i mitt eget indre som utløser smilets kraft.
Smilet mindre strengt enn noen gang … smil ...
Sol og blå himmel er bra, men tilslørte omgivelser enda bedre inspirasjon.
Sløve sommerdager, gir ofte sakte og sløv atferd, når den samme blå himmel vises dekorert med eggeplomma fra i går og dagene føre.
Dagene på vei inn mot eller ut fra sommerens varme dager, har ofte varierende fremtoning, når morgengry serverer et spennende slør av tåke over landskapet hvor det brytes av vannets ferd ned mot dalens møte av det saltere vann.
Om sløret tettes eller lettes, så omvandles det nære til mer ukjent enn kjent og teateret skjer når omgivelsen tildeles annerledes tenkte kulisser og roller fra tidligere fremførte stykker.
I de mest spektakulære fremføringer, er det tåkefyrsten sitter på sin trone å skuer utover det indre landskap, som plutselig sammensmeltes med de tilslørte omgivelser.
Smiler tåkete … smil ...
På skråplanet, er å befinne seg på sidesporet av hovedveien, avstanden til veien tilbake er med på å definere om utfordringen er stor eller liten.
Parallelle traseer kan oppleves som nære, selv om veien ikke krysser tilbake på hovedsporet i det hele tatt.
Langt ute på jordet, er steder å befinne seg og nærmere enn først trodd. Med direkte kurs tilbake, er brått nære og på rett spor det som naturlig blir det neste.
Posisjon er ikke avgjørende, men avstand på veien tilbake og retningen som nesen peker.
Dermed kan det vise seg at det er veilederen som er på ville veier, om feil overbevisning er basis for det forsøkt forkynnende.
Smiler av de ville veier … smil ...
Mer presist uttrykt som “snakke til maskiner”, dette kan fremstå fremtidsrettet og noe rart, da teknologien fortsatt har mye igjen for å fremstå mer komplett.
Om maskinene skulle svare, så er det fortsatt ikke noe følelse av dialog, bare en papegøye som serverer ord og fraser noe ufullstendig og tilfeldig.
Smiler til og av maskinene … smil ...
Veien blir til, men først etter at kursen er staket ut.
Forskjellen på en tradisjonell sjef som peker på hva som skal utføres, en kaptein som beordrer stø kurs, en høvding med overbevisende fjærpryd og en leder som går føre med inspirasjon og viser hva som skal løses, så er overføring av troen på å lykkes, det som smaker best for utøver, leder og samfunn.
En oppgave kan ha mange løsninger, når løsning og innsikt blir resultatet, så er premien dobbelt opp.
Hva som er rett, avhenger av hvem, hva og hvor, samt tidshorisonten for forventet.
Leder er an med et smil … smil ...
Skakt ut fra hoppkanten, gir mulighetene for korrigerende tiltak og overraskende bra resultater, da plutselige nye forutsetningene gir uante muligheter.
Alle tanker som følger andre kjente tankebaner, har lett for bare å kunne forbedre med små korrigerende tiltak,
Der hvor utgangspunktet er annerledes, så vil kreativiteten og fokuset få utgangspunkter, som igjen eksponerer tankesettet inn mot nye vinkler og andre overraskende oppdagelser.
Skråstilte smil gleder … smil ...
Jeg skriver her forhåpentligvis i ironiens drakt, finner både ønsker og harselas balanserende i en dus av slik det virkelig kan være.
Svakere enn hva som er tillært og sterkere enn opplært er der tankene av og til hviler, når realiteten blomstrer og viser seg frem som slik den egentlig er.
Det å våge, er todelt, enten hodeløst eller begrenset. Både og er like spennende og håpefullt.
Smiler nesten perfekt godt … smil …
så må også sittestykket inkluderes i det uttrykte, hode skulder kne og ræv.
Ikke pent, men nødvendig om kne og tå skal nås, for da står nemlig ræva ut som en stjert og blir automatisk med i regle rimet.
Fredags surrealistisk smil … smil ...
Et fantastisk budskap på hardt klingende tysk, hvor realismen i innholdet kommer som en bumerang tilbake til avsender.
Som et speilbilde av ens eget indre, fremstår snakkebobler som en avkledning av egne utfordringer, det uttalte er som rene ord for penga, totalt nakent avslørende.
Hva vi måtte mene om andre, har alltid opphav fra ens eget indre.
Smiler hardt og mykt på samme tid … smil ...
Våren ankommer med tyngde, noe all fuglekvitter og -sang bekrefter. Vandring i parker og der det er busker og kratt, sitter det ofte en uttrykksfull sanger på kvist.
Veldig herlig å få fokuset ut fra det indre, hvor det vekkes til live av både kraftfulle og klingende toner som fryder.
Det å sitte ned og bare kjenne på de flotte toner og kjenne livets naturlige sang og rytme, er euforisk godt.
Smiler kvitrende glad … smil ...
Håndtere og mestre, er viktige egenskaper for å ivareta verden og en selv best mulig.
Det å konkurrere for å måle krefter og kløkt, er etterlevninger fra da menneskeheten reiste seg opp på to ben og spankulerte inn i det opplyste med å fylle tilstedeværelsen med mer enn det naturlige.
Underholdning er ikke overlevelse, utviklingen burde være tanken om egen konkurranse. I en tid hvor tilstrekkelig er mer en nok, blir annet fornuft rart.
Misnøye og misunnelse er kraft som har fått utviklet seg i takt med det å måle krefter mot hverandre og ikke nøkternt vurdere egne forutsetninger og hvordan hver enkelt kan alltid prestere over egen forventning.
Smiler både til og av forventet … smil ...
Når skurkedrakten er tatt helt på og mørkemaska satt på plass, så kan tyveri raidet starte.
Hva som ranes når, ikke åpenbart, men både minutter og sekunder er plutselig borte og vips er en time i ny og ne søkk vekk.
Hvor er så dette tidssluket, som tømmer tilværelsen for de små sekunder som kunne ha blitt til minutter og timer.
Fokus og dedikasjon er medisin for det handlingsvegrende, nitidig handling og en gryende glede er driven i det gjorte.
Smiler tyvaktig lurt og stjeler tilbake tiden som bare forsvinner … smil ...