... en reise i tanker servert av alle hverdager ... mellom søvn og våken tilstand, når det ryker av kaffekoppen ...
Smaken av det erfarte, har mange fasetter, hvor avstanden til det erfarte fargelegger og tillegger etter hvert som tiden går.
Hvor bra det er borte når en er hjemme, eller hvor flott det er hjemme når en er borte, er alltid et tema som dukker naturlig opp.
Det å vingle med fokus frem og tilbake, er hele tiden hva tankerekkene bedriver og hvor her og nå ikke får fortjent faktisk oppmerksomhet.
… smiler like godt borte som hjemme …
Det fjerneste er også det nærmeste, slik som innholdet i drømmenes fjernhet kan oppleves som nær realitet.
Dermed kan drømmens etterlatenskap skygge for øyeblikkets reelle nærhet, hvor her og nå kan føles utilstrekkelig.
… smiler mer bortkommen …
Hjemmedyret i oss alle trenger noe tid på å markere hva som defineres som nåværende territorium.
Uansett så vil alltid det stedet som oppleves som kjent og innenfor hva som føles som sitt eget, være det foretrukne sted å befinne seg.
… smiler passe forstått …
Borte er alltid starten på veien tilbake fra noe som pågår, hvor enhver kan oppleve seg bortkommen, selv når en er hjemme.
Fremme og alltid på vei tilbake til noe kjent, slik er ur-vanedyret som befinner seg innenfor alle sitt “skall”.
… smiler og er veldig mye mer oppmerksom …
Borte er alltid bra, da oppdages mer tydelig fordeler og ulemper i forhold til det hverdagslige.
Oppmerksomhet trenger fravær for å gjenkjenne savnet av hva som alltid er der, noe som er åpenbart ved bortfall.
Det å gledes over hva som finnes og er, gjør at borte ofte er bra til å få frem selvfølgeligheter.
… smiler noe bortkommen …
Fremme ved punktet som går videre, en god tanke å tenke, når det faktisk pulserende bare pulserer og pulserer.
Små frekvenser er svingninger som sameksisterer med de større bølger og finner punkter som sammenfaller.
Forståelsen av noe mer kan fornemmes, selv om forståelsen er annerledes.
… smiler forundret …
Frem, frem og ikke tilbake.
Hvilke målbilder som nå befinner seg lokalt og nære, så påvirkes ikke de store linjene av små tanker.
Steget videre må bare tas og verden blir som den er.
… smiler og smiler …
I steget er det alltid bevegelse fra og en retning på veien til.
Punktet som evig befinner seg her og nå, er hva det må være.
… smiler med en balansert forsiktig latter …
Hvor er du og hvor er jeg, et evig dilemma som vedvarer i det levde.
Fysisk eller filosofisk, så er temaet like aktuelt som enhver oppfattelse.
Hvor er ferden på vei, spesielt når fredagen forsegler arbeidsuka og lager brudd i det taktfaste.
… smiler og nesten ler …
Videre og videre er mantraet til takten som nå finnes, hvor veien frem er så klar i sin uklarhet.
Alltid tilstede og fjernt fra det levde, der nå bare blir og deretter funnet igjen som forstått.
… smiler passe fornøyd …
Hvor er vippepunktet, alltid der hvor “fra” endres som “til”.
Hvor på punktet verden befinner seg er alltid sylskarpt, hvor våre oppfattelser tuller med tidsaspektene.
… smiler i en form for balanse …
Steget er tatt og bevegelsen er påbegynt, så da er ferden pågang og veien blir til underveis.
Påkledd i tankene for enhver utvikling, selv om det alltid blir en naturlig middelvei.
Da er rammene satt og frykten for hva som kan være eller bli, er i forståelige proporsjoner.
… smiler i passe ulaget …
All fysisk forflytning handler om bevegelse, gjerne fra A til B og videre til de symbolske resterende bokstaver.
Reisen har allerede startet i hodet, hvor det fort blir flere tenkte tanker om hva som kan bli.
Så blir turen som den blir, ikke mer og ikke mindre enn hva som bare er her og nå.
… smiler og er naturlig glad …
Oppdagelse av hva som faktisk blir, er øyeblikker av virkelig oppmerksomhet.
Her kjennes det på en naturlig forundring, som gleder absolutt mer en hva bekymringene kan varte opp med.
… smiler som en ferierende …
Sortering av hva som har vært og feilaktig forventet, gir en ro i det som faktisk befinner seg her og nå.
Det virkelige trumfer det uvirkelige, hvor fryd og glede er den åpenbare valuta.
… smiler til det som er …
Hva som faktisk er har ikke noe med hvor enhver befinner seg akkurat nå, da enhver reise utføres i de indre kroppslige landskaper.
Skulle ut- og innside harmonere, så er balanse nært.
Alltid godt å konstatere at alt er mer enn hva som kan tenkes, hvor alle er seg selv i enhver situasjon.
… smiler helt frem …
Gleden over å gledes med hva som kan tenkes opplevd, gir dobbel glede, så lenge det tenkte ikke lager føringer for hva som vil komme.
Etablere egen forståelse av hva som kommer, ved å åpent akseptere det kommende slik som det faktisk blir.
… smiler i den naturlige dagen som det er …
Ferie er fra det øyeblikk hvor tid disponeres annerledes, enn hva som vanligvis erfares.
Da har reisen allerede startet og hva som skjer eller ikke skjer er hva ferien faktisk inneholder.
Bare for meg å kjenne på takten som pulserer i en annen frekvens, hvor roen lager uro, da alle taktomslag må tilvennes.
… smiler i startgropa på reisedagen …
En rytme kan kjennes og observeres, når posisjonen for observasjon er på rett sted og med riktige forutsetninger.
Et kort blaff, har kun blaffet som forutsetning og vil kun skjønne hva som er innenfor det som blafrer.
De lange linjer forteller mer om en helhet, som for alltid vil være deler av noe enda mer og noe som ydmykt kan aksepteres.
… smiler i en pulserende form …
Kilden som påvirker og omdannes til en reaksjon, har formen frem til balansen igjen får en annen påvirkning.
Så endres forutsetningene ved at kraften trekker til seg det som tidligere har formet det omkringliggende.
… smiler pulserende …
Uavhengig av fasong og form, så næres absolutt alt av kjent kraft fra den livgivende gule midtpunkt i dette solsystem.
Hva som er kilden andre steder, antas å være tilnærmet likt hva som nå forstår, dermed er det åpning for å overraskes stort.
… smiler undrende …