Morgentanke: Alltid beredt …

Som tidligere speider, så klinger ordene “alltid beredt” naturlig og det som har vært tilstede i mitt levde.

Alltid klar til å bistå eller bidra, en nysgjerrighet som ikke har latt seg stoppe over uferdig undring.

Innholdet i tilstedeværelsen blir sådan bare helt herlig, med et snev av realisme over holdbarheten og livslengde garantien over å være menneske.

Forsøker derfor å fullføre gjøremålene, slik at oppgavene står i den stand de er og har en intuitiv overlevering.

Masser av uferdige tankerekker som ennå ikke er konkretisert, disse streif av noe som ikke vil bli overlevert om det skulle bli mørkt.

… smiler forberedt levende … smil ...

Morgentanke: Steget inn i rollen …

Hvilke oppgaver som får mitt eget fokus og driv, er de jeg naturlig tar tak i og ikke de instruerte gjøremålene.

Det forståtte løses på en mer smidig, elegant og effektiv måte, enn etterapede gjlremål.

… smiler forstått … smil …

Morgentanke: Voksenrollen …

Det å bli stor er en naturlig prosess for det fysiske og en forventning om det samme for tankene som styrer egen driv.

Veslevoksne individer, har tillært seg en uttrykksform som assosieres med voksent.

Barnet i oss alle, har godt av å titte frem som en påminnelse om enkle og rene gleder.

… smiler barnlig … smil ...

Morgentanke: Foreldre er alltid foreldre ...

Barn er vi alle av våre foreldre, uansett alder.

Rollen foreldre vil alltid endres, som rollen barn også gjør.

… smil med barnets voksne sinn … smil ...

Morgentanke: Mysteriet er løst ...

Hva handler livet egentlig om, jo mennesker som lever her og nå.

Det var fort gjort og så enkelt.

… smiler helt enkelt … smil ...

Morgentanke: Grad av X og Y kromosomer ...

Som en bortkommen jente, føles det som i perioder, noe som kun har å gjøre med mitt tankesettet der og da.

Noen ganger har tankelandskapet mer guttete tanker og andre ganger mer jentete.

Hva som er hva, et sosialt og kulturelt påvirket bilde.

… smiler androgynt … smil …

Morgentanke: Bånd mellom familier ...

Familiesammenkomster der jeg egentlig ikke hører hjemme, en arena hvor andre tradisjoner enn hva jeg selv praktiserer til vanlig utøves, er en fin annerledes erfaring å bli inkludert med på

For å finne rett nivå av engasjement og tilhørighet, så balanseres tilstedeværelsen på min måte. Passe mengder hvor det faller seg naturlig og selvfølgelig de ganger hvor det ligger en invitasjon til grunn og deltakelse er forventet og forstått.

… smiler eksternt inkluderende … smil ...

Morgentanke: Hvorfor påvirker utfryselse så mye …

Ikke fordi det er fysisk kaldt, men mer det å ikke få bidra med hva som kan påvirke positivt.

Flåsete sagt, så er direkte «mobbing» bedre enn total ignoranse, da flokk genet i oss, generelt er så sterkt at følelsen av å være eneboer på en øde øy, tidvis skremmer mer enn noe annet.

… smiler modig … smil ...

Morgentanke: Samtaler på kryss og tvers …

Fantastisk med intense samtaler som innehar en reell glød og iver, samt personen i togstolen ved siden av, som har en aktiv telefonsamtale gående på et mer eksotisk språk.

Lydbildet ble en fantastisk blanding av oppløftet stemning og pågående hverdags samtale og min stillsomhet som passiv deltakende.

Hver dag trenger absolutt ikke å starte på samme måte, som de andre likere dager.

… smiler forskjellig … smil ...

Morgentanke: Alle har bagasje …

Livet gjør at alle har med seg bagasje, en realitet som er åpenbar.

Hvor forstått faktum er, avhengig av bevissthet og evnen til å forstå andres erfart.

Trygghet på egen utrygghet er nøkkelen for å tiltro andres væremåte det beste og tilegne eget forstått disse nye lærdommer.

… smiler med lærerikt fokus … smil ...

Morgentanke: Vågalt levd ...

Alvorligheten i situasjonen er alltid hva som styrer mest, da tilbakelenthet er en kraft som ligger i bunnen og velges om ikke fokuset sikter annerledes.

… smiler i valget … smil ...

Morgentanke: Higen etter bekreftelse …

Hvor mye verdi har vi alle, så mye vi selv mener er verdien.

Noe jaget etter andre sitt bekreftende, er forstyrrende for egen ettertenksomhet og ikke der skalaen finnes.

… smiler tilbakelent … smil ...

Morgentanke: Hvor mye leves livet ...

Hvordan skal min verden bli i ditt oppfattede, ikke avgjørende, men en omsorgsfull tankestreif.

Med elton john på høyttaleren, så kjennes fokuset ut til å være med på rakett mannen sine toner og innholdet blir ofte mer vagt en før.

Hvor fokuset da går, ikke like forutsigbart, men bare deilig å være tilstede uten å måtte gjøre mer enn hva det som bare skjer.

Hva er så dagens gavn, bare en mellomlanding på et hvileskjær, som blir en midlertidig basen i det levde.

… smiler levende … smil …

Morgentanke: Tradisjoner og røveri …

Hvordan høytidens punkter oppstår, jo via tradisjoner, selv om øyeblikket ikke inneholder fornuft.

For vikingene betydde vintersolverv at de kunne starte nedtellingen til midtvintersblotet, en stor fest med mye mat og mjød. Høytiden ble også kalt «jól», som senere har blitt til «jul».

Plutselig var tanken om høytidenes glede, en følelse av sammenblandede inntrykk, som nå har sin betydning, uavhengig av det opprinnelige.

… smiler av utviklingen … smil …

Morgentanke: Valgt et valg ...

Om sittestykket blir værende i hvile posisjon, så er det et legitimt valg.

Det å velge det ene er fritt opp til hvert selvtenkende individ å utføre, dermed blir det naturlig å stå eller sitte i valget som er gjort.

… smiler både som stående og sittende … smil ...

Morgentanke: Person trumfer prestasjon …

Det presterte er punkter i en persons tilværelse, noe som åpenbart balanserer hva som gjelder når.

Det spektakulære i det presterte, kan overskygge og blende for hva som er viktig og ikke i øyeblikket og helheten.

Bare et lite feiltrinn gir forståelsen av at gjøremålene ikke er like holdbare og er avhengig av tilfeldigheter, når ikke kapasiteten til å inkludere nødvendig innsikt finnes eller er tilgjengelig.

Ydmykt må jeg tilnærme meg tanken om kapasiteten som bor i alle og enhver, men forvaltningen av det felles forståtte har andre virkemidler enn kunnskap i hovedfokus.

Alle har en iboende kapasitet, som ennå ikke har blitt forløst, dermed er verdien av hva som kan utøves mye større enn det presterte.

… smiler ydmykt … smil ...

Morgentanke: Offer eller ikke …

Livet er, uavhengig av mitt levde.

Bildene som skildrer det å leve, har forskjellig utforming og premiss i bunnen.

Mitt trenger absolutt ikke å være som ditt levde, dermed blir løsningen ordene toleranse og forståelse, som bekler øyeblikket best.

… smiler inkluderende … smil ...

Morgentanke: Sorte vingeslag …

Om det å fly er det ønskelige, så er funksjon viktigere for meg enn estetisk flotthet.

Tanken på at alle skal kunne fly, er morsom og ørlittegranne harselerende i forhold til hva som serveres som ønsket trodd.

Med nirvana blant skyene og ettertenksom tid, et sted som skal skremme, så er innbilt bildet sort hvitt og tildelt flyegenskap lik på funksjon.

Hva har da estetisk farge å si, annet enn hva som er forventet som premie etter tro tjeneste.

… smiler i både sort og hvit fargeprakt … smil …

Morgentanker: Solide ringer i vannet …

Hvor stort legemet som bryter vannflaten, avgjør etterdønninger og krumningen på overflaten.

Hvor dypt ferden går, er varierende med hvor mye vann som skjuler det som befinner seg der under.

Mine handlinger, får alltid effekter for omgivelsen, selv den minste tanke kommer plutselig frem og deles med de rundt.

Dine ringer er sammenblandet med mine og vi får oppleve bølgene fra hverandre.

… smiler overbærende … smil ...

Morgentanke: Dump lyd som erstatter ringer i vannet …

Små og store gjenstander, får andre egenskaper i møte med den faste form av innsjøens fremtoning.

Vinteren omgjør det som lett kan løftes mot sky, før det faller ned og danner pytter og sjøer.

Sommerens fiskesprett blir helt annerledes når gradene har vært på blå side i lengre tid.

Med varierende styrke, som indikerer tilsvarende størrelse en akustisk bekreftelse på det åpenbare.

… smiler i sirkler … smil ...

Morgentanke: Åpen toalettdør …

Bak de lukkede dører, utøves hemmeligheter.

En rar tanke å tenke, når det gjelder det mest naturlige som absolutt alle utøver, når kroppen krever det.

Hva gjør så denne døren med det naturlige, egentlig ingenting, da døren hverken lukker eller åpner seg uten at valgt kraft påføres.

Hvorfor faller det så veldig vanlig å lukke døren inn til øyeblikket hvor maten som gjerne har vært delt, ikke skal være en arena for felles tilstedeværelse.

Mange reflekser og bilder som umiddelbart dukker opp og som tankene må bryte med, har med meg inntrykket og lar tankesettet modnes.

… smiler undrende til egen atferd … smil ...