Morgentanke: Sideforskjøvet ...

Parallelle løp som assosieres med å håndtere flere gjøremål på samme tid, er som å fylle bredden av øyeblikket og få utført masse der og da.

I sirkusmanesjen, kan mange ting i luften samtidig bare likne på klovne numrene, da de andre fremførelsene kun har en og en hendelse pågående, med trommevirvler og spenning.

Som en livets klovn, sjonglerer jeg med så alt for mange tanker om hva som er og ikke er, samtidig som sjongleringsballene kastes opp, opp, opp og kommer naturlig ned.

Mestrer etter beste evne, men går ofte på med overmot og overraskes av omfanget som nesten alltid er større enn trodd, men gledes over å ikke overveldes av alt som plutselig er på lista over “å gjøre”.

Smiler slitent og tilfreds, med oppbrettede ermer … smil …

Morgentanke: Bakenfor …

Effekten av forvaltet fremtid, er det som er tilbake når det historiske fremstår som beviset av egen håndtering av hva som har vært.

Mye kan glattes over og ikke nødvendigvis nevnes for andre, men speilbildet vet mer og den største kritiker er en selv, noe som er dritt rett og slett, da alle masker og grimaser ikke skjuler annet enn egen skam over å ikke møte egne utfordringer med mer vågalt åpent sinn og glede.

Absolutt alt som har vært, er ikke lenger representativt for nuet og fremtiden, da lærdom og innsikt er ervervet. Noe som gir styrke inn i det ukjente, når nytt hviler på forståelsen av gammelt.

Stolt smil og vågalt tenkt om tidens lærdom … smil ...

Morgentanke: Fremfor …

Mulighetenes marked, er alltid plassert fremfor oss alle, som gulroten eselet optimistisk traver etter.

Jeg løfter blikket og speider etter hva som kan komme og ser muligheter for mer forståelse og ny innsikt, en rolig glede spres utover som gode vibrasjoner.

Hvor bra, eller mindre bra det der fremme egentlig er, helt opp til enhver å definere og velge å forstå på sin egen måte.

Rett er like galt som riktig og bedømmes kun av en selv, derfor er det bare å finne frem fleksibilitet og romslige tanker, så blir det ennå ikke oppdagede flott.

Smiler til det der fremme … smil ...

Morgentanke: Mellom …

I de områder som er plassert etter og føre punktet som det sammenliknes med, er alltid et sted for gjøremål og hendelser.

Hva som er her eller nå, en følelse av å leve, da øyeblikket fort omgjøres til noe som har vært.

Det å bo i øyeblikket, er like vanskelig som lett, men viktigst er å finne roen og bruke egenskapene til å finne tid og sted for egen ro og andre sin forståelse av det annerledese.

Som levende individer befinner vi oss alltid i mellom:
Mellom fødsel og død, mellom barn og voksen, mellom arbeid og fritid, mellom hverdag og fest, mellom søvn og våkenhet.

På vei fra uvitenhet og til mer innsikt, er der hvor i mellom er som mest gjeldende … smil ...

Morgentanke: Stille netter …

Så bråkete stille det kan være, når hodet knaker og braker, da kan omgivelsene sitt fravær av lyd, være belastende på en annerledes måte.

Når klokken bikker 03:00 og minuttene tikker og takker mot 04, så oppdages den øredøvende stillheten som plutselig angriper og konsentrasjonen har alle forutsetninger til å fokusere.

Det med mange baller i luften, er et sjonglør nummer som ikke bestandig harmonerer med stille tenkende, når rekker av utfordringer vaker rundt i takhøyde og faller plutselig ned her, der, her og der.

Smiler i den stille natt … smil ...

Morgentanke: If You Don’t Know Me By Now …

Enkelt rødt har fortalt om en sangtittel som assosieres med virkeligheten og forankrer tanker om hva som ser ut til å være.

Forventede forutsetninger er noe stygge greier som vi alle er indoktrinert med å akseptere, forutsetninger har aldri hindret de som ikke har trodd eller akseptert at andre skal få lage rammer som begrenser.

Hvorfor assosieres vikinger med rødt skjegg, noe som plutselig er moderne og hyper hipt.

Når hårveksten blir grå, så er alvorets realitet åpenbar, noe som gir referansepunkter utenfor forventet. Hvor gammel er gammelt, hvor død er døde, hva er mellomgangen mellom ung, gammel og levd.

Jammen ikke lett å ikke smile, når ytterpunktene avdekkes som glede … smil ...

Morgentanke: Det stille masende …

Det stille og masete i mitt hode, har tankesirkler som snurrer som en spiral som trekker stemningen ned jo dypere spinningen får lov til å snurre.

Den naturlige tyngdekraft påvirker også det tenkte, noe som forsterker spiralen rotasjon og det må bevisst målrettet kraft til for å motvirke kraften som trekker ned.

Det gjaller av tildelte tanker om hva som virkelig er eller ikke, ikke vesentlig for hva som snurrer rundt av tankekraft, da rotasjonen fort kan ta overhånd og reell oversikt er noe som står skrevet i teoribøkene.

Hvilke øvelser og tiltak som settes inn for å demme opp rundt slike tankesirkler, varierende kost og aldri den samme oppskrift.

Smilet er alltid et sted å starte … smil …

Morgentanke: Sofa soving …

Underlag er underlag, et gulv fungerer like godt som den mykeste seng, når trøtten først er kommet.

Kropp og hodet trenger ikke de lengste perioder i laderen, men må ha lading når kraften er nære tom.

En sofa er like god som hvilken som helst himmelseng, når det sovnes inn.

Smiler trøtt fornøyd … smil ...

Morgentanke: Datoer som stormer imot …

Hastige tanker forsøker å omsette det tenkte i stort tempo, noe som ikke bestandig er i samtakt, da tankelandskapets vidde er langt fremfor det trauste utførte.

Kjenner at ermet brettes opp og finner frem  strukturerte metoder for å rydde i det som må være på plass og hva som nøkternt kan vente.

Døgnet har flere timer enn hva først antatt, dermed utnyttes de minutter som kan brukes.

Det å halse etter datoer og tidsfrister, er et race som balanserer mellom å nå frem i tide, med rett innhold som holder. For mye er like ille som for lite, da begge deler er indikasjon på feil målbilde.

Smiler til tiden som omgjøres til datoer som plutselig ligger der bak … smil ...

Morgentanke: Hvor er hva …

Hva som er hvor og hvor hva er, noe ullent og samtidig utrolig innholdsrikt begrep.

Alt eller ingenting er begreper som også fremstår som noe som både er og ikke er.

Motsetninger er fredagens naturlige tanke, da ukesyklusen på en måte slutter og starter på en og samme gang, arbeidets vante rytme får en annerledes intensitet og innhold som blir noe noe likt og ulikt.

Smilet både starter og slutter og starter igjen … smil ...

Morgentanke: Forunderlige fokuseringen i uvitenhet ...

Folk kan være seg selv like og ikke oppfatte hensikten med hvorfor omgivelsen er sånn eller slik, noe som gir rom for de aller minst innsiktsfulle å omgjøre på allerede tilrettelagte forhold.

Når det introverte fokuset blir så overveldende at fornuft og omtanke blir skjøvet i bakgrunnen, så blir det åpenbare totalt usynlig og forstanden vekkes av forklarende rekker av årsak og hensyn til eventualiteter.

Det er ikke uvilje, men manglende evne til å sette seg inn i forholdene, noe som gjør at mekanismene for oppvåkning ofte går veier om tverrhet og snev av sinne, før flauheten finner anstendighet og innsikten er forstått.

Utrolig hva en kort togtur kan inneholde og hvor levende smilende alle til slutt blir når forståelse og innsikter er tilstede … smil ...

Morgentanke: Tror jammen vi alle er mer indianer enn Cowboy …

Hvorfor er jeg mer opptatt av sjamantrommer enn kuler og krutt, kanskje det ligger dragninger som ennå ikke direkte forstås.

Nærhet til omgivelse, har urbefolkningen en mer forventet holdning til, noe som utviklingen av det moderne levesettet har mindre innsikt i de omkringliggende forholder.

Får forundret se meg rundt og smile trodd innsiktsfullt … smil ...

Morgentanke: Mer plass ved endring ...

Fantastisk hvor forandret landskapet i mitt hodet blir bare ved å snu på fysiske elementer, hvor plutselig hodet opplever noe annet og endret.

Årsaken er ofte ikke annet enn oppfattelsen av noe annerledes enn før, de samme rammevilkårene og elementer som før, men på andre plasser enn hva vanen er vant med.

Rart hvor åpent de lukkede områder da virker, samtidig som endringen sees på som positivt, blir bare pluss, pluss og pluss.

Smiler enerett positivt til omgivelsen … smil ...

Morgentanke: Små forandringer som føles som store endringer …

Det er i detaljene mye ligger, både uro og harmonisk balanse.

Oppdagelsen av det lille vanlige, som alltid har vært tilstede i bildet som har prydet innsiden.

Det selvfølgelige føles som nytt og friskt, noe som komplimenterer og gir fryd i tankesettet for hva som alltid har vært til stede.

Om det egentlig er variasjonen som har forsterket, eller om det er gjenkjennelsen som er tydeligst, ikke så lett å skille ut eller i fra.

Det lille har igjen gjort noe stort … smil ...

Morgentanke: Ser på meg selv med lukkede øyne som betrakter …

Refleksjon er en fantastisk greie, som åpner mulighetene mer enn begrensningene.

Jeg elsker tanker som gir forståelse av ennå ikke skjønt, noe som ofte grenser opp mot kontraster, som vekker forståelse for hva som er det forskjellige flotte.

Konkret så vet jeg aldri om jeg virkelig kunne ha sett mitt reflekterende, når jeg har lukkede øyne fremfor speilet. Jeg tror jo at speilbildet er der, men er det reflekterte uvirkelig fordi jeg ikke ser det eller er det noe annet som vises når øynene lukkes igjen.

Smiler med lukkede øyne og kjenner at det smiles … smil ...

Morgentanke: Illusjonen er borte …

Tanker om tiden som er her og nå, har kompleksitet i kraften som driver sesongens storhet fremover som tradisjon og rituelt symbol.

Som troløs og registrert i statskirken, er høytiden der fremme noe som for meg hører til de religiøse og som samfunnet har trykket til brystet som en felles vedtatt høytid, hvor de kommersielle krefter har lært å lage spin off og markedsdrivende flyt.

En tilværelse hvor nesten alt er tilstede, det finnes ikke reelle lokale mangel eller nød, bare et konstruert behov om mer av noe som ikke trengs eller det som allerede er tilstede, eventuelt bort valgte føringer som har gitt en annerledes tilnærming.

Fattigdom i målestokk her på berget, blir noe motbydelig ubalansert om blikket løftes noe ut av navleregionen og hvor verden inkluderes.

Det universelle i vår og andre sin situasjon, er tanken om hverandre sin delte tilstedeværelse uavhengig av kalde og innpakkede oppmerksomheter, det er samtaler og de stille blikk som inkluderer og forstår individene med samme utgangspunkt som menneske og de samme muligheter for å oppdage mestring.

Hvor godt det er å øvesmile til speilbildet og få et startsmil tilbake, da blir resten av dagen som en smilende kraft i omgivelsen … smil …

Morgentanke: Hastige steg …

Forskjøvet start gir nødvendige kompenserende tiltak, om det er tilstrekkelige kursendringer eller korte nok snarveier, kommer helt an på hvor skakt ut fra hoppkanten satsen viste seg å være.

Høy frekvens og lenger steglengde, er effektive virkemidler for å hente inn tapte minutter, om dette kombineres med koordinerte treffpunkter, så knappes fort noe av den bort rotete tiden inn og muligheten for å nå frem i tide er reell.

Dermed smiles det mens stegene haster avsted … smil ...

Morgentanke: Essensen av å være …

Leve evig er en realitet som er fjernt fra ønsket, selv om vitenskapen kan opprettholde 1.000 år som mulig, så er ikke dette mitt mål.

Nærmere et halvt århundre, så er slitasjer og endringer i belastninger mer tydelige, selvvalgt bevegelse vegring gir mindre fleksibilitet og et tyngre fottrykk. Valgte belastninger er alltid med som naturlige endringer, dermed tror jeg at et liv utover rammene ville skapt ubalanse for min måte å takle det levde.

Trives godt med de utfordringer som serveres, får en inngående forståelse av hva jeg ennå ikke har skjønt.

Supermann blir tidvis Clark Kent og må agere som normalt, vår ungdommelige uovervinnelighet har samme effekt, plutselig står føttene solid i godt fottøy og tenker på regelmessig avføring og hverdagslig mestring ved å forsiktig krysse is glatt underlag.

Hvert steg på livets stige, har gitt meg ny forståelse av hva jeg tidligere ikke hadde forutsetninger til å forstå, fantastisk å innse uvitenhetens sjarmerende pris.

Kontraster gir uforbeholden glede over bare å kunne utføre det som tidligere var selvfølgeligheter, klatre i fjell, gå uendelig lange turer i ulendt terreng, kjøre fortere enn forstått, stupe fra uante høyder og finne balanserende utfordringer som jager pusten bort.

Verdier vris og utvikles, forståelsen får næring hvor det tidligere ungdommelige balanserte mer mot kanten, livet finner dermed nye arenaer for stimuli og vekst.

Den indre reisen til egne topper og eksotiske plasser, gir innsikt i dimensjoner som oppdages. Hva som er et produkt av det som har vært, en fantastisk livserfaring på godt og mye vondt, men med vekst i grunnen.

Har stått i min egen krig og kommet ut som et mykere menneske og med bevissthet om takknemligheten til mine fantastiske foreldre, som har gitt meg og de kommende generasjoner spillerom og muligheter, ved å overlevere troen på mye riktig.

Essensen av livet, har vært å lære av alt det erfarte, smile til verden og kjenne den rå latteren i fra livet og de varme svarsmilene … smil ...

Morgentanke:Håpt og forventet har skjæringspunkter i de samme områder …

Hva som er grensegangen mellom det som er trodd og det som er tenkt, veldig individuelt hvor streken mellom det ene og det andre settes.

Hvilke mekanismer som påvirker hva som kategoriseres som kjent og ukjent atferd, er hvor grenselandet mellom håp og tildelt reaksjon faktisk er.

Slettelandskapet ser oversiktlig og flatt ut, selv om underlaget er ulendt eller myrete, noe som skaper uventede oppdagelser. Dermed blir strekene mellom det ene eller andre noe uoversiktlig.

Der hvor håpt går over til forventet, er kun noe som reelt hører en selv til og ikke noe påført andre. Grensegangen er alltid på forskjellige steder, selv om kart og landskap er likt hos alle.

Smiler med håp om gode forventninger som kan bidra til smil … smil ...

Morgentanke: Små er vi alle ...

Frykten og sinnet som oppdages i andre sitt værende, er speiling av egne områder som må forvaltes bedre eller oppdages.

Hvor stor er jeg nå blitt, en centimeter mer enn i går - De barnlige gleder over å vokse fysisk og kunne se vekstforskjell dag for dag, er forståelig og sjarmerende.

Hvor stor økning i kapasitet til å forvalte mer enn i går, ikke like tydelig eller målbart på samme måte som centimeter på centimeter, når vi alle blir større.

I den store sammenheng, så er egne centimeterne og innsikt bare ørsmå i forhold til den store sammenheng.

Ikke så gæli å være liten, selv om en defineres som stor. I det lille finnes like store universer som i det galaktiske store og omfanget er like forståelig som uforstått.

Smiler stort av det lille … smil ...

Morgentanke: Hva er for tidlig …

Når det er mørkt, så assosieres det mørke med natten og forventet atferd er søvn.

Når det er kø, så står en etter en etter hverandre og forventet atferd er tålmodighet.

Det å våkne opp, når mørket er mørkt og stillheten er rungende stille, oppfattes dagen som på kanten av for tidlig om klokken så vidt viser 04.

Det å tålmodig vente, når det ennå ikke er åpent, indikerer en tidlig tilnærming og spesielt om det ennå ikke sees andre i køen, så er grenselandet mot for tidlig nære.

Smiler både tidlig og for tidlig … smil ...