Morgentanke - Der mange ser etter idrettslige prestasjoner, gledes jeg av innholdsrik deltakelse …

Sosiale dyr som ser og ønsker å bli sett, det er også menneskehetens driv og felles lim.

Bidrag av alle typer, er nødvendig for å få helheten til å fungere, noe som er åpenbart og tydelig ved fravær av.

Når prestasjoner skal måles opp mot det ytterste, så handler det om små marginer, men spørsmålet om nødvendigheten av de ytterste marginer, er noe som blir borte i iverens tåke.

Selv om det å håndtere bedre enn før, er drevet noe i ytterkant av det nødvendige, så er det ikke direkte forplantning som er drivet eller motivet.

Verdensbildet har gjort det noe nyansert i hvordan hverdagen stables i sammen her og der, noe som gjør absurditetene tydelig, når noen snakker om mat for å overleve og andre jager de små konkurranse hundredeler.

Forskjell og avstand er ordene som dukker opp i den nære tanke, så blir igjen det absurde så pregende, at substansen i kontrasten blir helt borte fra det fokuserte og avstanden til det vanskelige er igjen der hvor lammelsen er tilstrekkelig god.

Det fascinerende med prestasjonsfremmende jag, er evnen menneskeheten har til å strekke seg ekstra og løse det kjente på en ukjent måte, som gagner alle sammen som konkurrerer. En fantastisk flott egenskap, som er utviklingen i endringsforslag egenskapene våre.

Hvor flinke, jo fabelaktig flink, det er inntrykket som blir vedvarende, så må vi alle gripe de positive egenskaper og smitte dem over på samtlige arenaer, så blir menneskehetens verden god.

Smiler optimistisk godt … smil ...

Morgentanke - Oppdatere og oppdateres …

Utveksling er en toveis kraft, tydeliggjort ved å gi for å få.

Et hallo som besvares med hallo, en enkel glede som bekrefter det usynlige bånd, som det stille besvarte nikk representerer.

Hvor vanskelig sameksistens gjøres, helt opp til individets oppfattende og tro på egenskapene som naturlig finnes.

Hva er det som begrenser den oppdaterte kunnskap om hverandre, sosial tillært adferd og tillagt trodd “ditt og datt”.

Spør og svaret skal komme, på en enkel måte som stimulerer forståelsen hos mottaker og gleden til avsender, en felles vekst av skjønt og forstått.

Vekst i mellom individer, har ikke med hvor pent og pyntet den ytre rustning er, men den rå vågale “tørre å dele” av det indre landskap og de tenkte tanker.

Gi for å få, oppdater for å bli oppdatert, gi liv for å leve, smil til for å bli smilt til … smil …

Morgentanke - PUSH-faktorene ...

Nei, trygdeytelsene i Europa er ikke den viktigste pull-faktoren. Krig, nød, konflikter, undertrykking, sult og håpløshet er de viktigste PUSH-faktorene. Derfor reiser folk hjemmefra. Folk ønsker seg levende barn med ei framtid. Så enkelt.

Menneskesmuglerne er et produkt av våre stengte grenser. De er et produkt av at det ikke er mulig å få visum, ikke mulig å kjøpe flybillett, ikke mulig å søke beskyttelse fra en ambassade, ikke mulig å finne lovlige veier inn til der man kan hevde sin rett.

(Fra artikkelen i Dagbladet: http://tablet.dagbladet.no/2015/08/17/kultur/meninger/debatt/kronikk/flyktninger/40659226/)

Gir tanker om hvor komplisert vi oppfatter det enkle og hvor langt det er til ren omsorg og nestekjærlighet som det står skrevet om og som vi alle er oppdratt med å prissette.

Hvor mye av andre sin situasjon er det mulig å tilegne riktig perspektiv, når egne verdier veies frem og tilbake og allikevel ikke vil være helt i nærheten av den opplevdes realitet.

Så trygt og godt å kjenne på elendet, når sofakroken er lun og varm, da blir det enklere å takle overfladiske mangler i perspektiv av andres enda mer dårlige situasjon.

Dynamikken i vårt lille deilige, er oasens skjønne herlighet fordelt på beboerne og enkelte gjester som har egenskaper som er forenelige med vårt tildelte.

Impulser kommer utenfor ifra, så lenge det er plass i rammeverket og ikke kontroversielle tendenser eller neandertal liknende individ utførelse.

Nøkkelhullet er der, selv om det er ytterst lite, så drypper det tidvis igjennom ideer som er reelle og som får gjenklang i det trygge.

Smiler skrått og modig opp, vurderer faktorene og deler smilet med alle levende på min vei … smil ...

Morgentanke - De visjonæres mageplask …

Langsiktig innsikt og utviklingspotensiale, har ikke nødvendigvis gått i takt.

Genuin interesse trumfer det forventede og gir en kontinuitet i utviklingen som har med gammelt i det nye, noe som overrasker det trend varierte som har historiske røtter i grunnere jord enn hva erfaringens reise har sett vokse.

Det lugne visjonære, oppdages når de kunnskapsløse merker de korte innsiktsfulles horisont, når ingen er igjen til å lime i sammen organisasjonen, så oppdages hva som mangler, innsikt i egne rekker er en dyrekjøpt erfaring når genuin interesse er slitt bort.

Tidsriktig mantra er “å levere”, men få spør om hva som leveres skal.

Kostnad er ikke kostnad, når noe defineres som midlertidig, så er sum ikke en begrensning. Hvor mye eller hvor mange, ikke et tema når det brenner, da er alle brannmenn og ruinene er det eneste som står igjen.

For ettertidens anstendighet, så er det få, men verdifulle individer som ser hva som er “gullkalven” og oppriktig omsorg for de som håndterer gjøremålene som har genuint fokus for å få til de smidige løsninger som understøtter det virkelige fokus.

I ånd av virkelig kjernefokus, så smiles det oppgitt og til slutt innsiktsfult, når de visjonære tanker avkles trend til fordel for varighet … smil …

Morgentanke - Od’ør …

Ord som uttales og brukes, har ikke bestandig helt utforming som skrevet, odør er et ord som for sjeldent benyttes og som i fargerik tale uttales med distinkt trykk i mellom D og Ø, od’ør.

Rettskrivingen av ordet er helt ordinært enkelt og en tett sammenstablet bokstavformasjon, noe som ikke direkte gir oppfattelsen av ordets fantastiske klang, når trykket hviler midtveis i det korte ord, da blir det en staslig svung og ordet får sin fortjente storhet presentert.

Den dualistiske betydning spenner seg fra ytterpunktene, duft til stank og er helt avhengig av sammenhengen som tilkobles ordet.

Dermed skjer det magiske i det rommet som ordets trykk gir utøveren mulighet til å benytte, ved å la vokalene få mye luftighet, så strekkes ordets uttale langt lenger enn hva de fire små bokstaver representerer og uttalens apostrof kommer til sin verdighet.

Høytlesning som tar bokstavene for det de bokstavmessig er, får en butt og stutt fremførelse, hvor ordet plutselig bare er et ord i rekken.

Dermed nyanseres enkelte ord mer enn andre og det levende i dialogen krydres med både en flora og odør, det interessante er jo ikke bokstavenes fremtoning, men opplevelsen av fremførelsen og betydningen av det kommuniserte

Lar dagen dermed starte med mulighet for det spenn en dag kan ha, fra ytterpunktene i det firkantede fra natt, morgen, dag og kveld … smil ...

Morgentanke - Hvor à jour er jeg som menneske …

Tilstede her og nå, tja, nesten hele tiden liker jeg å tro, men nei, nøkternt ikke hele tiden.

Refleksjonen i speilet forteller om et blikk som forsøker å gripe dagen og være tilstede i eget liv, noe som er nødvendig og det tidsriktig forkynnede.

Liker å tenke tanker om turer i skogen, hvor omgivelsen plutselig angriper med dufter som er sterke nok til å vekke oppmerksomheten om å nyte skogens utfordrende odør i høstens råtnende, eller det skapende i vårens liflige dufter.

Der dagen min starter, er jeg à jour fra nattens drømmende og kaffe smaker kaffe … smil ...

Morgentanke - Definert som frisk ved å være litt syk …

Legene gir inntrykk av å alltid kunne kurere gruff, produktet de “selger” er evig liv.

Selv om hver og en har fått tildelt et ytterskall som har begrenset fartstid i den tilværelsen som er, så er fortsatt legestanden sin mening å hevde friskhet som sitt resultat, om ikke så ville andre funksjoner måtte håndtere slikt.

Konkurransen om å være førstevalget, har gitt en solid forankring og en naturlig forståelse av slik er det bare.

Forbløffet blir vi når bløffmakere fungerer og legestanden ikke har forståelse eller evner til innsikt på at løsninger finnes utenfor legestandens vedtatte.

Før det fantes leger, var det naturmedisin og sjamaner, som egentlig er den kloke kona som forstår mer av det naturlige og han som ble omtalt som medisinmannen med urtene.

All pilletrilling som er en lukrativ industri, hvor legene fremstår som distribusjonsledd, har sine hverdagslige gode avkastninger, når abonnentene kommer inn i fastlegeordningen.

Fanget i den presenterte frykt for det naturlige, å skulle dø en gang, så følges anmodninger og tilrettelagte handleliste til punkt og prikke, for hvis ikke så er det en usagt effekt som kan føre til ditt naturlige.

Hvorfor er mental helse blitt så skjevt i det hverdagslige, hvor hopetall av individer er deprimerte over et hverdagslig innhold som ikke er en selvfølge noe annet sted. Når mat på bordet og tak over hodet ikke lenger er tilstrekkelig, men nok et punkt å fordype det deprimerte, da er det godt å føle friskhet over å være sykt skrudd sammen i hodet og utfordre legestanden utbasunerte evige liv og stikke fingeren i jorda og akseptere livet og ikke frykten for livet.

Jeg vil leve livet og ikke et farmasøytisk stimulert tegneseriebilde, har jeg vondt i foten, så er det alltid en grunn til det og skulle tanken om å kutte den av være det åpenbare, så blir ikke fantomsmertene borte for det.

Så frisk som vi er, ja så frisk kan vi føle oss, eller vi kan kjenne på vondtene og finne flere vondter, eller leve med de faktiske forhold og påvirkningen dette reelt har.

Lar det syke i dagen være og kjen gleden av å overveldes av smilende glede … smil ...

Morgentanke - Vågale måter å tenke nytt i det gamle …

Veiene frem til hensiktsmessighet og bærekraft i fremtiden, er menneskebasert fokus i organisasjonen. Effektivt arbeide kan gjennomføre “ledelsestradisjonelt”, med harde omstillingsprosesser og raske resultater, hvor organisasjonen står noe svimmel tilbake og rister på sikt av seg det nyervervede.

Prosesser med virkelig innsikt, kan oppnå langt sterkere effekter, målt over tid. Ved å spille organisasjonens ressurser gode og utnytte allerede eksisterende kunnskap hos de eksisterende som brukes smidigere, så vil potensialet til ressurser og dynamikken i mellom sørge for en varig prosess for søken etter beste løsning for helheten. En mer langsiktig horisont, som inkluderer omstilling på sikt, en ferd som krever gode ledere som står i det beskyttede og se horisonter for vågale måter å tenke nytt i det gamle.

Hvor sunt livet på den andre side av endring er, alfa og omega for videre eksistens, noe som egentlig bør være fokus der og da og ikke bare standardiserte måter å løse omstillinger på.

Endring er alltid nøkkelen til utvikling og det som sikrer varighet for den gjeldende eksistens som konstant må tilpasse seg omgivelsenes takt … smiler ...

Ignorans den nye kraft som trumfer markedskreftenes higen etter profitt …

Den dag pressen fremstår som den statsmakt den skal være og tar ansvaret på alvor og lar markedskreftene ikke råde på alle arenaer, så gjør de og vi som de virkelige mobberne, vi blir “tause”, nevner ikke de få, bare formidler hva som er verdt å føre videre. Omtaler de berørte mennesker, nevner ikke årsk mer enn nødvendig, analyserer ikke hvem og lar stillhetens slør dekke til de uønskede ukrefter, lar frykt være hva det er og ikke mer.

Alle overlevende verdensborgere stå i sammen, ikke la svaret være spiralen av vold, men fokus på det levende!

De religiøse ser de samme verdier, når det anderledes oppfattede omtolkes som akseptert fornuftig og den eneste vei, hvor hverandres ekstremt tolkede bare representerer brøkdelen av andelen som har det forvirrede trodde som guiding i livet.

Dermed må vi husk å vær stile, stille, stille. Ingen ting som ikke har verdi, skal få fokus!

Det er kraft i de stille stunder, hvor egen refleksjon over artens eksistens vurderes, hvor det personlige bidrag er med som naturlige brikker i livets store bilde.

Hvor mye godt som oppdages, masser, men det finnes tider der hvor informasjonen om nyttig og bra fokus må tydeligere frem, når det hverdagslige har komplekse og tidsknappe øyeblikk, hvor da store overskrifter kan bidra til mer mestring og positivitet.

Smiler full av håp og forsterker denne følelse med å lese om de ting som stimulerer til håpet … smil …

Morgentanke - “Tsar-bomben” ...

Flight of the Valkyrie, TU-95 (NATO kodenavn "Bear") med lasten "Big Ivan". Hydrogenbomba, offisielt kalt AN602, som ble testet av Sovjetunionen i 1961.

Many names are attributed to the Tsar Bomba in the literature: Project 7000; product code 202 (Izdeliye 202); article designations RDS-220 (РДС-220), RDS-202 (РДС-202), RN202 (PH202), AN602 (AH602); codename Vanya; nicknames Big Ivan, Tsar Bomba, Kuz'kina Mat. The term Tsar Bomba was coined in an analogy with other massive Russian objects: the Tsar Kolokol (Tsar Bell), Tsar Tank and the Tsar Pushka (Tsar Cannon). The CIA designated the test as "JOE 111".

The largest nuclear weapon ever exploded.

Tsar Bomba (russisk: Царь-бомба, «Tsar-bomben») er kallenavnet på hydrogenbomben RDS-220 (kodenavn «Big Ivan» blant utviklerne) — det største og kraftigste kjernefysiske våpen som noensinne er detonert. Bomben ble utviklet av Sovjetunionen, og var opprinnelig designet til en sprengkraft på 100 megatonn TNT (420 petajoule); dette ble imidlertid redusert til halvparten for å begrense mengden radioaktivt nedfall.

Detonasjonen ble utført den 30. oktober 1961 klokken 11:32 over Mitjusjikhabukta atomprøvefelt (Felt C: Sukhoi Nos), nord for Polarsirkelen på den russiske øya Novaja Semlja i Nordishavet. Bomben ble sluppet fra en høyde på 10,5 kilometer, og var designet for å detonere 4 kilometer over jordoverflaten (4,2 kilometer over havflaten) ved hjelp av barometriske sensorer.

Lysglimtet var synlig i en radius av 2 000 kilometer. Ildkulen utviklet seg til å bli 8 km bred i løpet av få sekunder og var så intens at mennesker i en radius av 100 kilometer på bakkenivå kunne fått 3. grads forbrenninger. I en radius av 1 000 kilometer gjorde trykkbølgen skader på vegetasjon og bygninger. Soppskyen steg 64 km til værs.

Det er 900 km fra sprengningsstedet og til Vardø. Også Hopen, Murmansk og Dicson ville vært skadet. Lysglimtet ble sett i Vardø, men skader der er ikke tilfelle.

Bomben veide 27 tonn og var 8 meter lang og 2 meter bred.

Hvor nære vår eksistens er endringen, nærmere enn først oppfattet og da representerer viruset og organismer det største trusselbildet for hva som kjennes.

Erkjenner å forvalte det enkle i det vanskelige og smiler, da smilets kraft har større kraft enn ant … smil …

Morgentanke - Når nøden og gleden er som størst, er det fare for krig ,,,

Når intet eller absolutt alt kan tapes, så vekkes dyret og anstendighet blir en teoretisk verdi, sammen med klarsynthet.

Det forståelige er bildet av dyret som er presset i hjørnet og alternativene som da må velges, dette gjelder situasjoner hvor følelsen kan kjennes som det samme hjørneklemte.

Noe som er vanskelig å parallelt trekke sammenlikning med, er de fattigste og de rikeste og faktisk skjønne at det er det samme menneske som bor i begge situasjoner, selv om det omtales som "de andre".

Når endring og tap er alternativene som presenteres, så skjer det samme hos deg som meg. Egenskapene til forvaltning av forandring utøves og oppfattelsen av tap, vil alltid fremprovosere en reaksjon, hva som utøves av aktivitet, varierer stort. Fra stille innsikt, til direkte utagering og hele spekteret i mellom.

Hvor stort det potensielt tapte oppfattes, så er følelsen av “alt” som forener, selv om det er uforståelig å skjønne når betraktningen gjøres utenfra.

Tapert smiles det, selv om stundens alvor preger … smil …

Morgentanke - Været er ræva …

Det indre landskap bades i lys og glade tanker, noe som gjør den fysiske oppdagelse av uværsdager, som en gledens møte.

Som oftest er det bekledning av tankesettet som hindrer positiv oppdagelse og glad erfaring, når stegene plasker.

Nøkternt fokus på egen deltakelse i jordens syklus, gir forståelsen av hva som må tilpasses hvem.

Vær er vær av sin grunn, eget møte med været har også sin grunn, dermed er tingene som de er, slik de er og valget om å interagere med omgivelsen det styrende for det som reelt virkelig er.

Hvor utviklet sameksistensen og logisk sansen er, gir grunnlag for graden av fryd over det naturlige. Hodene som er skrudd i sammen slik at brikkene passer, ser på mulighetene og ikke begrensningene.

Smiler av glede og ræva følelsen for det indre sollys skinner åkkesåm … smil …

Morgentanke - Klø hverandre digitalt på ryggen …

Mange utsagn henger i luften, om at tiden er knapp. Tidstyvene er så mange og nødvendigheten av å pleie aktivitetene, som stjeler oppmerksomhet, er samfunnsakseptert og mer enn selvfølgelighet enn nytte analysert.

Hva som er og har vært, ikke direkte sammenliknbart, da det som kommer tilhører de fremvoksende og erfaringen er de gamle sin eiendom. Dermed må manesjen for møtet mellom “det kommende” og “har vært”, være der fokuset rettes, der hvor erfaring overføres forståelig og nytt blir oppfattet som nødvendig.

Ser dermed at det tidligere sosiale begrepet om “å Klø hverandre på ryggen”, er like aktuelt nå som før, selv om kløingen er digitalisert i form av liker markering eller det å dele andre sine mening og ytring.

I sammenhengens fare for blindhet, så må refleksjon om den enøyde, kongen av de blinde, være tankestreif som er med. Dermed må både gamle og unge vurdere ut få eget godt befinnende og med innsikt og erfaring, skape nytt på bakgrunn av nødvendig erfart og ikke bare gjenta gamle synder ved å gjøre nytt som unødvendig reprise.

Smiler nytt til gammelt og gammelt til nytt, kjenner balansen av gleder fra det som har vært blande seg med det som skal komme … smil ...

Morgentanke - De samme fakter som opphavet ...

Hva er genetisk, hva er arv fra rasens naturlige linjer og hva er miljø, samt hva er kulturell påvirkning.

Spørsmåler som ikke lar seg besvare uten helt å skape undring over det observerte, barn har ofte likheter med sine foreldre, sier de rundt. En effekt hvor eget bilde tildeler en ønsket likhet og oppfattelse av tenkt sett opp mot virkelig, adferd derimot er ofte oppfattet som naturlig kopiert.

Om bevegelse er mest arv eller etteraping, får de lærde strides om og vi andre fortsatt undres over.

Lar denne dag etterape både gårsdagen og dagen føre, smiler skrådd rett … smil ...

Morgentanke - Egoistiske jækler og selvdestruktive individer som interagerer for selvhevdelse, eller ikke …

Hvor omsorgsfulle individer vi egentlig er, tja, så omsorgsfulle som behovet oppfattes.

Noen ser nesa, andre horisonten og hverken det ene eller andre oppfattes som galt eller korrekt, men i ettertiden så er kunnskapen mer utfyllende og bedre forstått.

Ferdens retning er tema for utvikling eller overlevelse, noe som forstyrrer med kompleksiteten i omgivelsen faktorene og det bevisste.

Egoisme og destruktivtet, er knyttet opp mot menneskeheten, noe som forstyrres av de kortsynte gjøremålene som kan fylle en dag med tildelt innhold.

Jæklen, individet og kollektiv bevissthet er en kraft i oss alle, det å balansere egne behover og bidrag til fellesskapets beste, en akse som pendelen trendmessig påvirker og som oppfattes varierende.

Hvor mye av det ene eller andre, et personlig privilegier som hvert individ har mulighet til å velge grad av tildelt fokus og glede … smil ...

Morgentanke - Deltakelse i livet ....

Jobb eller ikke, er ikke styrende for følelsen av deltakelse, ei heller verdi eller ikke debatten.

Følelsen av å bidra til alles beste, er der følelsen av mestring egentlig er forankret, rasens utsikt for overlevelse er der hvor godt bidrag befinner seg som genetisk riktig.

Alle andre fokuser, er forvirrede og noe innsikt butte, enkle og åpenbare i øyeblikket.

For de blikk som ser utfordringene som ligger etter nuet, har ofte en omsorgsfull måte å forstå vanskene med å løfte fokuset tilstrekkelig til å se mer enn støveltuppene.

Veien frem er og blir til, en dualistisk ferd hvor det ikke kan velges det ene eller andre, da nuet blir til fortid som har lagt til rette for enhver fremtid.

Smiler deltakende i dagen, uka og livet … smil ...

Morgentanke - Ingen avholdsmann, men en måteholden mann …

Tanken om litt av hvert og variert kost, en tidsriktig trend og slik det ansees å skulle være.

Passe eksponert for det som finnes her, en sakte evolusjon som gjør mennesket i stand til gradvise forandringer. Ikke alle valgte endringer er av god art, men i passe doser, så er dette med på etablering av robusthet.

Igjen hengende tendenser, har lett for å overeksponere bruken av ditt og datt, noe som ofte har tråder tilbake i tid, enten av arv eller miljø opplevd adferd. Ubehandlede tanker fra ferden frem til nu, har potensielle forstyrrende effekt og gir muligheter for substitutt tendens.

Måtehold er alltid nøkkelen til hva som er fornuft og akseptert, en kollektiv bevissthet som alle kjenner igjen og som har driv fra rasens evolusjonistiske vei frem til nå.

Dagenes gjøremål blir ofte akkompagnerte av kaffe i koppen, noe som gir dager med mange antall kopper i kroppen. Antall er ikke nødvendigvis det samme som mengde, kopper med stor diameter og liten dybde er nesten det samme som høye og tynne kopper, mens krus har ofte større kapasitet og få i antall kan være mange nok.

Tall er tall uansett om det telles, måles eller veies. For å opprettholde en tilstrekkelig fornuftig livsform, må mye og lite balanseres over en horisont, hvor “masser av” blir flott nok og “lite nok” er mer en tilstrekkelig for perioden som går utover sammenhengen.

Måtehold er livets balanserende og ikke fravær av, da endringer er det som naturlig alltid vil komme … smil …

Morgentanke - Kreativ kaffe …

“Komboen” morgen og kaffe, gir en flott mulighet for rolig forvaltning av nattens inntrykk og hva dagens gjøremål er, noe som skaper en glisende overgang fra en oppsummert gårsdag, med tilhørende tråder i fortiden og en balansert forventning til de ting som ønskes rukket gjort.

Realisme og drøm mikses periodisk i sammen, før tankeklarheten får mer av den kommende dags tenkte tanker, noe som neste kopp kaffe ofte har mer av enn den første kopp.

Hvorfor det drømmende svinner hen, når kopp på kopp fylles og tømmes, ikke annet svar enn at kaffe går til hodet og vekker den daglige fokusering på enkelhet.

De store perspektiver som ikke oppdages like tydelig i det våkene, er fremme når øynene lukkes og hodet har rom for mer enn det rytmiske.

Kaffe og kopp, er veien til hvor det våkene blir mer oppmerksomt på det store perspektiv som det underbevisste forvalter. Klarheten er noe vagt, selv om det daglige kan ha eim av noe mer.

Løfter kopp på kopp og smiler drømmende inkluderende i det våknende … smil …

Morgentanke - Optisk på en taktil måte …

Min Morgenstund har en optisk og taktil begynnelse, det å se bokstavene forme ord og setninger, ved å kjenne betydningen kreeres når fingrene trykker på skjermen og innhold fødes, som livets oppsummerende i en våken søvnsfære.

Optisk, som angår lyset, synet, øyet; som hører til optikken.

Taktil, som kan berøres, som kan oppleves gjennom berøringssansen.

Hvor innholdet farer, helt uten kontrollert regi, kun spontant grepne tankestrømmer som utvikles der og da.

Innholdet er en sammenblanding av har vært, skal komme og her nå.

Livets utfordrende, har ikke alltid de åpenbare svar på hva, hvor, hvorfor eller hvorfor ikke. Noe som gir dagene forskjellig fremtoning og glede, da variasjon krydret dagen og hodets fokuserte.

Smiler så det både synes og kjennes, deilig og godt smil … smil …

Morgentanke - Tildelt absurditet …

Verden og meg, eller meg og verden. To måter å uttrykke likhet i det ulike, for verden kan være verden og jeg kan føle meg som meg, eller meg som en del av verden.

Fasiten er like nyansert som påstanden er uklart, svaret kan dermed ansees som like utfylt som spurt.

Når dilemmaer i det hverdagslige oppstår, blir dilemmaet noe nedjustert i perspektiver med de store utfordringer som rasen mennesker står ovenfor. Dette gjør igjen det hverdags fokuserte enklere, da ansvaret for egen overlevelse er mer håndterbar.

Jo mer de små sysler blir mange, jo lettere er det å bare se de små enkle utfordringer, da det ikke finnes kapasitet og tid til å gjøre annet enn smått.

Når stunder av stillhet oppstår, der hvor nærheten til all kraft flommer, så kan en eim av mer fornemmes og tanke spinneriene kan fundere og grunne på mer enn det lille.

I svake øyeblikker av mer enn stille tomhet, kan tanken om egentildelt absurditet blomstre som en liten knopp som springer ut som en farge flott blomst, i disse øyeblikker kan storhet fornemmes som en elv av flytende kraf, før de små hverdagslige dilemmaet overskygger det egentlige store.

Smiler lite, godt og med store utsikter … smil …

Morgentanke - Nok mørke blir det først senere …

Hvor lyst er det når det er lyst nok, veldig varierende, da lyst lys oftest oppdages etter mørke.

Kontrastene skiller ytterpunkter og varierer fra lite mørke til mye lys og mye mørke til lite lys, begge deler oppleves som sterke forskjeller.

Ståsted og omkringliggende faktorer avgjør forutsetningene for endring, det er ikke endringen som bestemmer opplevelsen av forandring.

Med solide avtrykk i underlaget, så håndteres de fleste utfordringer med stor “bravur”, om trygghet og tro på mestring får råde. Trygt fotfeste i egen forståelse, er nøkkelen til å møte det aller mørkeste og lyseste.

Det blir alltid mørkere enn det punkt som oppleves som mørkest og det blendende lyse blir lysere en noen gang trodd.

Skinner smilende til dagen og lar mørke være mørkere … smil ...