Morgentanke: Søke det perfekte uten å være perfekt ...

Hva alle krever av andre, en mer perfekt fremtoning og utførelse enn hva en selv representerer, slik er trenden også nå til dags.

En naturlig drift fra ur-opphavet.

Ikke så ille som først oppfattet, da mitt syn på perfekthet ikke nødvendigvis inneholder andre sine preferanser.

Dermed blir min søken en jakt på utfyllende egenskaper, noe som gir mulighet for mer helhet og bedre forutsetninger for komplett forståelse.

Overlevelse har alltid handlet om å håndtere tilstrekkelig og finne glede eller forståelse av hverandres egenskap, en respekt og annerkjennelse av det annerledes som betyr masse for den lille helhet.

Det som forstyrrer det ærlige i jakten på mitt perfekte, er markedsførings bilder av forsøkt felles forstått perfekthet, noe som ikke har med overlevelse eller kraften av å lykkes med livet ditt og mitt.

Motivet bak felles lagde plattformer, som ikke hensyntar individer, er at gjeterne samler flokken på en enklere måte ved å etablere forutsigbarhet og belønner med “gullkalver” som fyller tomheten.

En ur-refleks av missnøye kommer frem i dagen som et krypende ubehag, som igjen er håndtert med fastlegens kontaktflate og farmasøytiske omsorg.

Nei, takke meg til individuell jakt på perfekthet, en bærekraftig bevissthet fra opphavet som naturlig og uten skamsel påminner meg om mine svake og sterke sider, som kompletteres av livsfølge som utfyller og tilfører reell verdi.

Smiler halvt i en helhet … smil ...

Morgentanke: Gammel er en naturlig konsekvens av levd …

Fantastisk å gjenkjenne musikk fra en svunnen tid, da gledes jeg over det som da var.

Gjenkjenner basis toner og rytmiske strofer, fra den gang da og ser at tiden har utviklet det gamle mer sofistikert til tidens riktighet.

Tanker om riktighet, er kun sporadiske streif i den tid hvor vurderingen ble utført. Det å lene tankene tilbake i tid og tildele rammeverk fra en annen tid, gir ikke annet enn å sammenlikne pærer med bananer.

Viten om rett eller riktig omgjøres til ydmyk forståelse av øyeblikkets mestring, noe som konstateres å ikke inneholde fasit for hverken nå eller det føre - Ettertiden vil alltid ha mer forutsetning for å vurdere historie med mer fakta og forståelse, men atferd som førte til valgte beslutninger kan kun antas.

Med gyngestol fokus og harmoni fra rytmiske gynging, sees de store endringer i et rolig perspektiv og balansen kjennes, når det forventede er stress og jag.

Smiler avventende rolig … smil ...

Morgentanke: Hva er egentlig lært …

Forståelse, innsikt og lærdom er ord som beskriver utvikling slik menneskeheten evner å se den.

Naturlig råskap, er flyttet ut av den siviliserte forståelse og overlatt til barbariske sammenhenger, som fremstår mindre utviklet og usagt nærmere dyreriket sitt utspring.

Selv om de samme mekanismer utøves i den siviliserte yrkesliv sin arena og som mekanisme i samlivets balanserende ytterpunkt.

Den tilhørende naturlige neddyssingen av mindre hyggelige mekanismer i alle lag av eksistensen, er en kraft som hindrer alle perspektiver i å fremstå som påvirkende og med som mikroskopiske deler av regnskapet til lærdom.

Det lærte kan periodisk føles som en skapt illusjon, hvor snorene hverken kjennes eller sees, men føles, når noen trekker i trådene.

Smiler tillært … smil ...

Morgentanke: Prosessen går sin gang …

Det å eldes har en fysisk side som merkes mer og mer, samt en innsikt som bare blir større og større.

På veien som nærmer seg et halvt århundre, så oppdages forskjeller:

-   mykheten i kroppens bevegelser er noe stivere,
-   øynene trenger mer lys i mørket,
-   lydene som kunne skilles klart er mer grøtete,
-   sitteunderlag tiltrekker mer enn før og
-   hodets rapphet er blitt mer sakte detaljorientering.

Søvnen har også funnet en annen rytme, der hvor tidligere 4-5 timer var mer enn tilstrekkelig, har forventningen om å våkne innen det tidligere vante blitt noe uforutsigbart.

Nærheten til endringer er like fjernt, når de ikke er der, som den reelle viten om at de har vært der.

Smiler naturlig … smil …

Morgentanke: Hvor mange er det av meg …

Hvem jeg nå er og vil bli, ikke den samme som jeg var og skulle vært.

Hva er jeg, når ca 100.000 milliarder celler er det som kan kalles meg, syklusen på disse celler er varierende og ikke evigvarende på noe som helst måte.

Den fysiske meg er periodisk den samme, men så dør celler og nye blir født i sammen med gamle og enda nyere.

I den varierende og forandrelige form som mitt fysiske jeg befinner meg, så er forandring det som fremstår som tydelig.

Så fokuserer jeg på tankene som har endret seg fra barnesteg og frem til nå, ei heller disse har samme innhold som den gang da.

Forandringen er naturlig og endringen baseres på hva som har vært, skal bli og sammenblander dette med det som er.

Bare å starte telling på det fysiske plan, bevege så tellingen over på min egen utviklede måte å synliggjøre den forvaltede forståelse av lærdom.

Smiler til meg, meg og meg … smil …

Morgentanke: Hva er livets liste ...

Ble sittende å undres med kaffekoppen i hånden, hva er greia med å ha en “å gjøre liste” i livet.

For min del kjenner jeg at det nå er nok å kjenne på det levde, det vil si å finne ut av de daglige gjøremålene, finne glede i omgivelsen og frydes over å se andre mestre det daglige med bravur.

Hvorfor kjenner jeg ikke igjen behovet for å gjøre ditt eller datt, ofte blir det tanken om at noe liknende har jeg tidligere gjort og behovet for mer av det samme kan oppdages i det hverdagslige, om min gjenkjennbarhet er tilstede.

Fortsatt lærer og ser jeg nye ting som overrasker, men dette er ofte noe som naturlig plutselig befinner seg i det omkringliggende og som er både her og der.

Min egen atferd er der jeg kjenner forskjell, når jeg har feriemoduset påslått i utsiktstårnet, så oppdages enda mer enn hva det hverdagslige rytmiske fanger.

Feriehodet er fylt med mer åpenhet og prosessering av det hverdagslige rytmisk vanlige, ligger lenger der bak og nysgjerrig undring er kommet lenger frem i det bevisste. Takten senkes og bevegelsen fra A til B er mer moderat avslappet, noe som gir oppmerksomheten mer tid til å ta inn detaljer som fort kan bli borte i det målrettede.

Med Askeladd fokus oppdages så mangt langs stier og veier i livet, noe som fryder og glede en selv og omgivelsene.

Mine punktet over ting som bør sees og oppleves, har endret seg med livets takt og forståelsen av at livet er det som nå er det levde. Noe som ble oppdaget når takten fikk lov til å stilne til et ettertenksomt tempo, hvor andre sine fremførte målbilder ikke var av min betydning og hvor sammenligningen sitt jag ikke var noe som skapte behov for utskiftning av det som er øyeblikkets glede.

Roen som kan kjennes, når gyngestolen rytmisk vipper frem og tilbake, er som å stable bitene i mitt puslespill mer og mer på plass, uten å forsøke å trekke frem en tillært i-lands misunnelse over å ønske bildebitet fra dem på den andre siden av gjerdet.

Mye vil ha mer, er frasen som dukker opp, når jeg tenker på hva som er reelle behov og hvordan disse oversees i jaget på mer av det vi allerede har.

Smiler mer og har planer om å smile enda mer … smil …

Morgentanke: Heroes …

Noen artister reiser rundt, andre satser kun på distribusjon og strømming, men felles er formidling av tanker og inntrykk.

Hvordan nåtidens helter mottas og møtes, like forskjellig som før.

Hver morgen, oppdages min egen tenkt heltedåd og oppvåkningen ristet liv i det som plutselig var klart i dagen og superhelten oppdages som bare meg selv.

Smiler både av og til meg selv … smil ...

Morgen tanke: Dovregubbens hall …

Eventyrlige toner fra det indre, blandes med morgenstunden sitt våknende og en form for start idyll er etablert.

DU DU DU DU DUU DUU DUUU … Er på en måte det som danser rundt kanten på kaffekoppen og smilet brer seg i takt med den stigende sol.

Får sende videre det smilende i starten … smil ...

Morgen tanke: Stairway to Heaven …

Alt som vokser opp mot himmelen, er ikke bestandig bønnestengelen som når helt opp.

Som livgivende kraft, står tydelig de varmende stråler frem som noe flott og åpenbart viktig, men bare på avstand og i passe mengder.

Dermed blir ikke målet å nå helt opp, men å strekke seg tilstrekkelig og bidra med sitt, som en del av helheten, hvor flokken er viktig og flott.

Deler av, er fortsatt der hver og en har sin styrke og hvor trinn for trinn er veien å gå.

Smiler oppløftet … smil ...

Morgentanke: Smoke on the Water …

Over vannet sirkler helikopteret på jakt etter ulumskheter som har knust vinduet i gullsmedbutikken.

En himmel blå og flott sommerdag, bare å finne frem det glade og la uroen få fri.

La ordensmakten sveve over vann og by og la et dypt purpur slør farge dagen flott.

Smiler morgentimene … smil ...

Morgentanke: Highway to Hell …

En fremstilling av hvor lett det er å velge enkleste valg, som ikke nødvendigvis er det beste.

Uansett så vites ikke det riktige her og nå, men etter at valgene er tatt.

Dermed er intensjonen like god på den brede motorvei som på den smale sti, alt avhenger av hva som er tankesettet bak det valgte.

Undrende smil … smil …

Morgentanke: Hvem er hvem …

Hvem er jeg i dag, er jeg den samme person som våknet i går og oppdaget gårsdagen verden?

Håper egentlig ikke det, ikke at dagen i dag har en totalt annerledes utgave av meg selv, men en som har tatt med gårsdagens erfart og omsatt det lærte til noe som fungerer bedre for denne dag.

Kan til og med være å blande inn feilene fra i går og påse at disse dårlige suksessene ikke gjentas i den nye dag, da enhver ny dag er portal inn mot de fremtidige dager.

Om dine og mine forbedrede forståelser av omgivelsene innhold blir formidlet og mottatt, så er potensialet til stede slik at ditt og mitt utfyller og skaper vår fremtid.

Hvem som gjør hva, er ikke tematikken, har med gjensidig respekt og forståelse via naturlig anerkjennelse og ydmyk forståelse av at bidragene er alltid ment godt.

Dermed er arenaen for å feile akseptert og håndteres gjensidig med forståelse av at alle må kunne feile mye, før rett innsikt gir riktig resultater i øyeblikket.

Med forståelsen av konstant forandring og årvåkenhet overfor muligheter for feil, fokuseres det på bidragene og den konstante strømmen av ideer, som alltid oppstår når plattformen oppleves trygg og sikkert ivaretatt av hverandres bidrag og åpenhet, uten fordømmende trekk.

Hvem som er hvem i den og de situasjoner, ikke noe poeng, når tillit og respekt er grunnen vi står på.

Smiler til alle … smil ...

Morgentanke: Hvor blir hvor …

Spørsmålene er alltid mange, da nysgjerrigheten er drivkraft og basis for all undring.

Hvor skal vi, hvor kommer vi i fra og hvor er vi?

Ingen vil kunne besvare dette med alle svar, men mange kan komme med sine antakelser og vurderinger, som er det beste øyeblikket må ta til takke med.

Mange nok antakelser og teori er hva som gir plattform for egne videre vurderinger og undringer, noe som danner grunnlaget for arven som etterlates.

Det som må påsees i all overlevering, er naturlig skepsis og ydmykhet, noe som gir evner til å takle forandring og den evige søken etter svar.

Smiler hvor det smiles … smil ...

Morgentanke: Her er her …

Verden går alltid videre, naturlige variasjoner og endringer, er det som er sikkert.

Egentlig er det ikke verden som beveget seg inn og ut av forandring, men de naturlige endringen som påvirker absolutt alt.

Hvor godt hver og en håndterer variasjon, er det som gir muligheten til å være med i samtale med forandringene.

Smiler her og her … smil ...

Morgentanke: Da var da …

Gårsdagen har vært, det som er igjen fra alle tidligere dager, erfaringen som har blitt ervervet.

Hvem som har vært, er og vil være, en konstant strøm av uttrykk som forvaltes og kilden til de glade såkorn, som spirer og vokser seg som store flotte humør blomster.

Smiler i regnet … smil ...

Morgentanke: Når er når …

Rett eller riktig tid, finnes det?

Variasjon av når ting skal gjøres eller være gjort, et stort spenn og vidt forskjellig oppfattelse av viktighet og prioritet.

Dermed blir min tanke om når, ikke like innlysende for andre sitt når.

Smiler når det er nå og nå … smil ...

Morgentanke: Alltid håp om enda bedre morgendager …

Uansett hvor bra dagen er, så er hodet mitt skrudd i sammen ved å finne gleden i dagen og alltid håpe på en enda bedre morgendag.

Dager med skjev sats fra hoppkanten, har en lei tendens til ikke å utnytte potensialet som ligger i det presterte, da korrigerende tiltak forstyrrer resultatet.

Uansett om dagen inneholder godt eller ei, så hviler tanken på en smilende og håpefull morgendag … smil ...

Morgentanke: Nå er nesten nå …

Kommer nå, et uttrykk som er upresist og noe overbrukt, ofte trukket frem i anledninger hvor beregnet medgått tid overskrider tenkte rammer.

Det verbale måten å lage en tilstedeværelse og ikke bare som en besvarelse på en forespørsel, gir egen ro og tenkt ro ovenfor etterspørselen, som da kan forvente en forskjøvet presentasjon av nået.

Brukes uttrykket sjeldent, er det en god brobygger mellom håpt og forventet, noe som gir glidende overganger mellom handlinger og aktiviteter.

Årsaken til at nå ikke bestandig er nå, er tilfeldigheter fordelt mellom mangfoldige muligheter og innfløkte sammenhenger som oppstår på grunn av manglende innsikt og uten mulighet for å ta høyde for alle uforutsette detaljer, som ikke er rett vurdert ved antakelsens plattform.

Smiler nå og nå og nå og nå … smil ...

Morgentanke: Realiteter ses direkte i øyet …

Flåsete uttrykk som “Hvordan er avføringen”, har så reell forankring at det morsomme bare understreker det så alt for selvfølgelige som samfunnet har distansert seg bort i fra.

På det personlige plan, der hvor samfunnets realitet ikke har samme effekt, så gjelder basalfunksjonalitetene og da gir faktisk det enkleste spørsmål større mening enn tanker farget med rosa skydotter.

Ung og påvirket av alt rundt, glemmes selvfølgeligheter i ungdommelig friskhet og avvikere av ung art treffer en vegg av oppdagelse, om de ikke er like friske.

Sevfølgelighetens fordømmelse, distanserer og oppdages som ofres når det er for sent som: hvor er benet, hva med ryggen som virket i går, for ikke å snakke om det indre landskapet sitt blodtrykk, frisk pust og ikke minst sjarmen med tarmen.

Helheten i kroppens funksjonalitet, er et resultat av tanker, fysisk kapabilitet og mental balanse og her kommer omgivelsens rå aksept, hvor kun reklamens fremtoning er det som formidles som akseptert.

Hverdags mobbingen er underbevisst høy, da det er flest er utenfor normen og avvikere innenfor.

Begrepet Mobbing har får et flerhodet troll til å se hodeløst ut, misforståelser og egeninteresser har adoptert bevisstheten med noe som ikke er annet enn feilslått fokus.

Titter inn i kjernen på det fokuserte og smiler tappert ... smil ...

Morgentanke: Hypokonderen i meg er glad …

Vannlatingen er fortsatt ikke noe problem, må huske de små gleder som fryder stort, men uroen er alltid ulmende i kroken av tanken om annet.

Fantastisk å oppsummere på en forventet måte, holde tak i tanker om det uventede med kjempe ro og alltid en tro om mer enn ant.

Hver dag våkner øynene uanede om hva som egentlig kan skje,dermed blir det jomfruelige møtet med den nye dag som en brytende kontrast.

Variasjon er aldri noe å frykte, da alt fryktelig allerede har blitt introdusert i denne dag.

Det er reelt godt å møte fantastiske mennesker som har en ydmyk måte og en sann glede i øyeblikket, da er det lett å spore det gode der og da.

Forventningen om en morgendag, er passe laber og alltid håpefull, dermed blir enhver ny dag som en skatt.

Hypokonderen i meg er alltid glad, da det ikke forventes at sutten er her nå, men alltid i morgen … smil ...

Morgentanke: Hår som solfaktor …

En nybarbert sommerklar kar, har alle forutsetninger for mer erfaring.

Når nakne ben akkompagneres av glattraket kjake, så oppstår noe uvant brått.

Brått er dessverre ofte noe senere, selv om hendelsen har skjedd.

Rødmussede drag, er resultater fra tidligere som oppdages plutselig noe etter punktet hvor overeksponering skjedde, må få mer oppmerksomhet.

Må sommer smile … smil ...