Bjørnen som går i hi, en billedlig flott fremstilling av livets nødvendigheter og en måte å takle omgivelsene på.
De ganger forutsetningene ligger til rette, så tilpasser livet og omgivelsene seg til hverandre og løsningen blir å håndtere situasjonen på best tenkt måte, om det er beste løsning, ikke bestandig vesentlig.
Gjennomføringen er et resultat av innsats og grunnlaget utførelsen står på, noe som alltid vil være det som gir forskjellig oppfattelse av egne og andres vurdering på utført.
Trygghet I støvlene påvirker også resultatet, da nølende utførelse kan gjøre kvaliteten noe redusert, eller oppfattet som mindre trygg.
Dermed er alle nødt til å bidra med stimulans og utstråle lyst til å bidra, ved å støtte oppunder forskjeller og uttrykke toleranse. Det er bedre å få alle sitt bidrag med og ikke la innsats overvintre både vinter som sommer.
Igjen så smiles det deltakende og forståelsen dyrkes naturlig frem … smil ...
Opp og hopp signaliserer vekkedyret, når armen reagerer og hodet kryper ut av eventyret med en forfjamset bevegelse som er godt innøvd, etter mange dager som har hatt ett forhåndsdefinert gjøremål.
Det å våkne naturlig til fuglens sang, en ferieidyll og kontrast til det hverdagslige, som prissettes nett opp av den grunn at det er forskjeller på hverdag og fest.
Funksjonen “bare 5 minutter til”, er det som strekker grenselandet mellom våken og drøm over i hverandre, et landskap som innehar både og.
Nesten avhengighetsskapende kan den tilslørte hverdag oppleves, når drømmelandskapet farger det virkelige der hvor virkelig og uvirkelig ikke skilles.
Når bunt på bunt med minutter omsettes som “snart” og hverdagens alvor til slutt får fokus, så er raskhet og effektivitet der hvor kraften kanaliseres.
Med hastige bevegelser og et våknende hodet, er konsentrasjonen rettet mot å gjøre presise handlinger, for å rekke det som vanligvis rekkes i en mer bedagelig takt.
Smiler pipler frem i mellom konsentrert fokus på å gjøre og gjøre … smil ...
Hvor mye solen beveger seg i forhold til Jorden, kan nok være et fokus som har et snev av historisk umodenhet.
Da folket trodde jordskorpen var en flat plate, fra en tid med begrenset innsikt og kunnskap, hvor horisonten ikke hadde et større bilde enn hvor langt øyet kunne se.
På samme måte kan også utsagnet om en sol som endrer retning, være av en mindre kunnskapsrik måte å fremstille hva som virkelig skjer.
Hvor riktig og korrekt det fremstilte skal være, ikke det mest avgjørende, da forståelse prosesseringen hos oss mennesker har en større kapasitet enn detljbildets korrekthet.
Forståelsen av det observerte kan forenes, selv med et upresist uttrykk, da hodet kobler sagt, forstått og ønske om felles glede.
Med en åpen dialog, hvor romslighet er driven og arenaen for utveksling av viten, fra andre fagområder inn i egne forståelser der hvor fremtidens løsning bor.
Fagtunge foraer, er der hvor detalj spikking kan foregå, mens uttrykkets toleranser er stedet som stimulerer til gjensidig vekst og innsikt.
Smiler som solen … smil ...
Nyheter med mening, hvor innholdet stimulerer til opplysthet og innsikt i andre sitt forståtte og presterte. En bevisst måte å fokusere på håndteringen av endringene som oppstår og ikke selve handlingen, om den ikke bidrar positivt.
Dermed vris det kollektive fokuset bort fra elende og over mot hva som er mulig og hvordan håndtere vansker på en overlevende måte. Skal ikke glemme å bekrefte det vanskelige, men få tankesettet over på de gode krefter som finnes og oppdages i enhver situasjon.
Som den gamle nyheten om kvinnen som hang ut av vinduet på Le Bataclav, som ble hjulpet opp av en ukjent, som etter etterlysning er blitt kjent med hverandre, bare for å bekrefte takknemlighet, vise omtanke og livsglede.
Historien om menneskene og de naturlige handlinger som utøves når det er nødvendig, en vandring i menneskehetens omsorg og ønske om å bidra til at andre har det bra.
Smiler igjen av tanken om nyheter med mening … smi! …
Ruskevær og uvær, melder ofte sin ankomst ved å riste solid i trærne rundt, en sikker indikasjon om endring.
Fra sol og til sol, med en mellomfase hvor regnet vasker bakken våt. Forholdsvist flott å være ute, bare en velger å eksponeres for periodene uten de største hindringer.
Om en liker sol eller regn, så er valget å være ute når det skjer som ønsket og under beskyttende tak ellers.
Bare å vente ut uønsket periode og sprette ut igjen, når smilet brer seg og livets dans er i samtakt med omgivelseglede … smil …
Jeg trodde jeg var helt håpløs, men det var frem til jeg traff verden, da ble det bekreftet og trodd ble omgjort til forstått.
Diagnosen er positivt søtt blikk på verden, en drømmer som ser rosa der andre ser sortsjatteringer og en ukuelig tro på det som helt naturlig er det egentlig bærekraftige.
En evig optimist, som konstant speider etter hvordan livet løses. Med våkent blikk og et åpent sinn møtes andre mennesker og forskjeller oppdages fort, når halvtomme temaer møter de halvfulle tanker.
Må bare smile godt, til deg, deg og deg … smi! …
Når kroppens deler står rett ut og retningen er helt tydelig, så oppfattes det initielle som sjeldent tvetydig.
Med en naken form for kommunikasjon, så blir ord overflødige eller forsterkende poengtering, før en felles enighet finner overflaten og samtakt i mot målet som velges eller ei.
Når erfaring omsettes til guidlines, så er det omsorgsgraden som styrer grundighet og tydeligheten blir mer fremtredende i øyeblikket.
Hvor glad, er spørsmålet som naturlig surrer på innsiden, når det kribler i kroppen, der ønsket om godt for alle og enhver bor.
Sjeler på tydelig feil vei, er hva vi alle periodisk er, noe som naturlig leges ved å støtte seg til andre sitt forståtte.
Der vi alle møter hverandre og deler det innerste oppfattede, er akkurat hvor menneskeheten har utviklet egne former for mer innhold enn rene dyriske drivkrefter.
Følg magefølelsen eller pek vei i rett retning, noe som er dagens oppfordring bak det som smilet forsterker, et ønsket om alt godt i den viste retning … smil …
Lekende raske manøvrering, er veien som svalen alltid tar.
Hvor mye lek og alvor, ikke lett å hverken se eller forstå, men utrolig fascinerende å observere.
Svimle forsøker på å følge bevegelsene både opp, ned og rundt hjørner, så må det medgis at dette er hurtighet og presisjon.
For et utrent øye, kan det hele se ut som en lek med døden, da vendingene ikke kommer før i siste sekund og med større klaring enn fryktet.
Smiler imponert og glad … smil …
Byens ro er tidvis det samme som skogens ro, når omgivelsene har de samme forutsetninger.
Spesielt likt er tiden når pippipene våkner opp og byen sover, ved å se utover byparkens trær kan roen føles lik den som skogen hele tiden gir.
Smiler tilfreds og skogsglad i byen … smi! ...
Hvor rett eller skrått er blikket som undersøker kvaliteten på det sette?
Kanskje motivet skal både være skjevt og skakt, da er det blikkets skarphet som bommer på opprinnelig mål og har adoptert sin egen sannhet inn i det som observeres av andre sitt rette.
Hva som er rett for budskapsgiver og likt av mottaker, trenger ikke å være noe som er svaret for noen av dem, da opplevd har tolkninger fra vidt forskjellige livsløp.
Forutsetninger for felles dialog er en forstått enighet om hva som alle mener og kan enes om er felles riktig, først da kan konfigurasjonen av nøyaktigheten bli temaet.
Det å jakte rett og riktig, er egentlig en håpløs ørkenvandring om ikke dialogen legger tilrette for hva som er individuelle standpunkter og forståelse, først da kan felles forstått være et tema som i sammen vurderer forståelsen av presisjon.
Smiler noe skrått og riktig … smil ...