fredag 29. juli 2016

Morgentanke: Fuglen som er fløyet …

Når redet er tomt, da har tiden blitt moden for den videre ferd.

Naturlig progresjon er noe fugleungene føler helt frem til kanten av det trygge og valget om å hoppe ut i det ukjente bare er plutselig helt naturlig, hvor troen på øvelsene sin realitet er der mot og overmot omsettes til vingeslagene som bærer inn i det nye.

Smiler tappert og modig til de stødige nye kurser som velges … smil ...

torsdag 28. juli 2016

Morgentanke: Fuglen som har pyntevinger …

Hvor mye struts er det i en stor stork, bare slektskap i linjearven og det faktum at de er i samme kategori.

Noe usikker om hverken stork eller struts vet dette, kun en menneskeskapt måte å plassere i bokser og kategorier.

Hvem som pynter seg med vinger eller ei, mer en snakk om hva anledningen plutselig er, for maskerader og andre parader kan invitere til forkledning som fugl og da er enhver vingeprakt kun å anse som pynt.

Dermed er fuglen pyntet med vinger av den art som hører til og alt annet er bare tilgjort og latterlig herlig … smil ...

onsdag 27. juli 2016

Morgentanke: Fuglen som er fugl ...

Hva er du og hva er jeg, helt klart deg og meg.


hvor nære er din verden min, sånn passe nære, er påstanden.


Hvor klar og forberedt er vi begge, sånn passe rede.


Det å skulle betrakte verden i fra et trygt fuglebo, en absurd tanke, når kanten er neste holdeplass og konsekvensanalysene til en fugleunge uteblir.

Fly fugl fly, smil menneske smil … smil ...

tirsdag 26. juli 2016

Morgentanke: Fulgte i trekkfuglenes spor …

Når vinteren kommer og isen er som glattest, så har hodet fulgt med de fornuftige fugler som allerede har forlatt det påbegynnende iskledde.

Hva er det som gjør at enkelte raser blir igjen, jo gleden over å se det bli vår og sommer igjen.

Blir bare å standhaftig smile godt og forberede seg på syklusens sanne natur, kan ikke alltid rømme i fra det som oppleves vanskelig … smil ...

mandag 25. juli 2016

Morgentanke: Fugl er fugl …

Om det er måkeskrik eller småfugl sang, så er betegnes for både fugle bråk og flott sang den samme, nemlig slik fugler låter.

Hvor skingrende stemmer vi mennesker har, er helt opp til hvor på kloden oppveksten har vært og hvordan lyd foretrekkes mottatt.

Afrikanske stammers klokkelyd og enkelte av østens lands sin syngende presentasjon av det uttalte, gir et stort spekter av hva som kan ansees som fint og øreflott.

Når det gjelder ord som treffer godt, så kan framsnakking være et innhold som forsterker og gir glad assosiasjon til stemmens fremtreden.

Dermed er både innhold og fysisk presentasjon faktorer som er med på å skape inntrykk, noe som igjen er veldig individuelt mottatt.

Når lyder krysser over grensene, som når stær og papegøyer prater med menneskelignende tillærte fraser, så er oppdagelsen av at fugl er fugl stor og avgjørende om latter eller frustrasjon vekkes når det hørte tas i mot.

Dermed startes dagen med fugler sin sang og arenaen overtas av menneskelig klang … smil

fredag 22. juli 2016

Morgentanke: Neandertalgenomet ...

I 2010 greide ei gruppe forskere ved Max Planck-instituttet for evolusjonær antropologi i Leipzig i Tyskland å kartlegge genomet til neandertalerne.

Det viser seg at mennesker som lever i Europa og Asia i dag, har arva mellom én og fire prosent av sitt DNA fra neandertalerne.

Resultatene av prosjektet, som ble publisert i Science i februar i år, viser at denne arven kan ha ført til økt risiko for flere sykdommer hos mennesker i dag. Det kommer vi tilbake til.

Først må vi vite litt mer om hvem de var, disse neandertalerne, og hvordan det gikk for seg da våre forfedre vandra ut av Afrika for sånn cirka 70 000 år siden.

Neandertalerne hadde ganske avanserte redskaper, men de hadde samme redskapskultur over lang tid. Vi hadde evnen til å lære oss nye ting og forandre oss mye fortere.

Neandertalerne hadde en form for språk, og det går an å si noe om hvordan det hørtes ut.

– Fordi strupehodet deres var plassert annerledes enn hos oss, har lydene deres også være annerledes. De har trolig hatt ganske lys stemme på grunn av plasseringa av strupehodet, sier Ørmen.

Av samme årsak har nok også lydene de lagde vært ganske nasale.

– De mangla det resonansrommet vi har bak ansiktet, mellom strupehodet og nesehula. Til gjengjeld hadde de en stor nesehule tilgjengelig til å lage klang i.

Ganen til neandertalerne var også ganske flat sammenlikna med vår buede gane. Derfor hadde de trolig problemer med å si ganelyder som g og k.

Så huleboeren Grok fantes nok ikke, han het heller Bøb.

Bøb og storfamilien hans bodde i telt lagd av dyrehuder, eller i ei hule, hvis de fant en uten hulebjørner. På akkurat dette området var forfedrene våre og neandertalerne ganske like. Homo sapiens sapiens bodde også i telt eller huler, men de bodde trolig sammen i større grupper, og de vandra mye mer enn neandertalerne, ifølge Ørmen.

Den førte ikke til hybridisering, altså en ny art, men til introgresjon, at gener fra en art ble overført til en annen.

– Det har vært svak overlevelse i blandingsavkommet. Den lille mengden krysning styrker teorien om at neandertalerne og vi var veldig ulike, at vi ikke var samme art, sier Ørmen.

Likevel har enkelte av neandertalergenene vært såpass fordelaktige for det moderne mennesket at de har blitt med gjennom evolusjonen helt fram til i dag.

Genene til neandertalerne var altså spesialtilpassa til et liv i kalde omgivelser, med mindre sollys og der kjøtt fra store dyr var hovednæringskilden. Homo sapiens sapiens, som hadde tilpassa seg varme og solfylte Afrika, hadde derfor kanskje en fordel av å overta noen gener fra disse fortidsmenneskene.

Smiler naturlig neandertalskt … smil …

torsdag 21. juli 2016

Livet er ikke for pyser …

Pyse pyser og pyse modige, er begge vågale på sin egen måte og fornektende på samme tid.

Realiteten inneholder alltid en mer kompleksitet og den forenklende forehåndsfremstilte måten tilnærmingen konkret utføres på, har ofte en mer heldig utgang enn hva som reelt kan sies å være fortjent, i ånd av innsiktens kvalitet.

Dermed er dagen ikke oppdelt i hverken modighet eller dumdristighet, men en reell pysing. Det som skremmer enhver fra å delta, er realitetens kompleksitet, noe som setter en demper på det håpefulle som intellektet begrenser via arv eller kultur.

For hva det er verdt, så er vi alle pysete modige og arbeidet er å jobbe bort pysingen og møte hverandre med en grenseløs tro på at livet går bra.

Smiler modig til den pysete delen av tilværelsen … smil ...

onsdag 20. juli 2016

Morgentanke: Maskene som tas på ...

Papa Emeritus III og Nameless Ghouls er rollene som fremføres når bandet Ghost opptrer.

Både på scene, under innspilling og i forbindelse med intervjuer stiller de med masker, slik lager et klart skille mellom artist og menneskene bak.

På samme måte møtes enhver hverdag med profesjonalitet og løssluppenhet, enhver trekker på seg adferd i forhold til scenen, hvor rollene utspilles i samspill eller som en ensom monolog.

Menneskets tilpasningsdyktige evne, er det som gjør at assosiasjonen til kameleonen fremstår som mer tydelig som en hamskifter og omgivelse tilpassende kraft.

Når sløret løftes og et ærlig smil dukker frem, så smiles det naturlig godt … smil ...

tirsdag 19. juli 2016

Morgentanke: Fortidsmennesket døpt Hobbiten ...

Øya Flores ligger sør-øst i Indonesia og er i dag hjemmet til komodovaraner, gigantrotter og omtrent 1,8 millioner mennesker. Sånn har det ikke alltid vært, naturlig nok.

For omtrent 50.000 år siden var det Homo floresiensis – nå populært kalt hobbiter – som bodde på øya, men befokningstallet ble sannsynligvis aldri særlig mye høyere enn 10.000. De var en drøy meter høye, veide cirka 25 kilo, og hadde hjerne på størrelse med en sjimpanse.

I 2003 fant ei gruppe med australske og indonesiske arkeologer en tilnærma komplett hodeskalle og deler av et skjelett i Liang Bua-hula. De lette i utgangspunktet etter fossiler som kunne lære oss mer om Homo sapiens' reise fra Asia til Australia, men fant i stedet noe de ikke helt skjønte hvor hørte hjemme. Skjelettet tyda på at det hadde vært ei dame på rundt 30 år med liten kropp og liten hjerne, og de trodde først at det var mellom 13.000 og 38.000 år gammelt. Senere har dette blitt justert til mellom 50.000 og 60.000 år.

Annerledes enn sånn det er nå, en kraft å daglig bryte med, for å komme frem til det ærlige smil fra dypet av det indre … smil …

mandag 18. juli 2016

Morgentanke: Antikythera-mekanismen …

“Verdens eldste datamaskin”.

Antikythera-mekanismen ble funnet av dykkere i et skipsvrak utenfor den greske øya med samme navn i 1901, og har fascinert forskere og arkeologer siden.

Den har blitt omtalt som verdens første analoge datamaskin og verdens første mekaniske beregningsmaskin.

I tillegg til å fungere som en vanlig kalkulator kan den også vise dato, månesykluser og posisjonen til sola, månen og fem planeter. Den tok til og med hensyn til jorda og månens elliptiske baner, og forutså formørkelser.

Alt ved hjelp av tannhjul, skiver, visere og en håndsveiv.

Mekanismen viste planetenes posisjon på himmelen i tillegg til sola og månen.

Da mekanismen ble laget for rundt 2070 år siden visste man bare om fem planeter: Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn.

Innretningen ble trolig laget på øya Rhodos, og forskerne mener det fantes flere eksemplarer.

Fascinerende hvordan skaperkraften utfolder seg og fungerer selv når teknikken ikke er mer avansert enn det tiden kan bidra med av hjelpemidler.

Smiler godt av villfarelsen som fokus på andre ting en egenskapene til kreativitet og lykke, smilets kreative kraft … smil ...

fredag 15. juli 2016

Morgentanke: Hverdagslykke …

Min verden har funnet en flott og fantastisk tilfredsstillelse i å levere arbeidsinnsats som jeg opplever som nødvendig, noe som både gir tilbakemelding fra omgivelsen og gjenklang i minnene fra barndommens lærdom.

Omgivelsebasert feedback, kan være tuftet på annet enn prestert, noe som gir en balansert iver etter å motta. Den innvendige reaksjonen i å finne en grunngivende glede i egen verdiakse, er som solide bekreftende klapp på skuldrene.

Kan også føle den utmattende følelsen etter fremført og levert, om publikummet har respondert og fulgt med, så bidrar dette til å yte mer. Noe som fører til en utmattelse og reell god slitenhet.

Som den naturlige nervøsitet er tilstede før fremførelse, så er utmattelsen også tegn på respons og respekt, en flott indikasjon, om at jeg er på rett sted til riktig tid.

Det å hente seg inn igjen, med en tilbakelent svalende drikk i hånden og en forsterkende følelse av tilfredshet, en sann lykke i hverdagen.

Smiler og ler åpenbart og i det stille … smil …

torsdag 14. juli 2016

Morgentanke: Nedgravd i en sommersnøhule …

Bjørnen som går i hi, en billedlig flott fremstilling av livets nødvendigheter og en måte å takle omgivelsene på.

De ganger forutsetningene ligger til rette, så tilpasser livet og omgivelsene seg til hverandre og løsningen blir å håndtere situasjonen på best tenkt måte, om det er beste løsning, ikke bestandig vesentlig.

Gjennomføringen er et resultat av innsats og grunnlaget utførelsen står på, noe som alltid vil være det som gir forskjellig oppfattelse av egne og andres vurdering på utført.

Trygghet I støvlene påvirker også resultatet, da nølende utførelse kan gjøre kvaliteten noe redusert, eller oppfattet som mindre trygg.

Dermed er alle nødt til å bidra med stimulans og utstråle lyst til å bidra, ved å støtte oppunder forskjeller og uttrykke toleranse. Det er bedre å få alle sitt bidrag med og ikke la innsats overvintre både vinter som sommer.

Igjen så smiles det deltakende og forståelsen dyrkes naturlig frem … smil ...

onsdag 13. juli 2016

Morgentanke: Hastig og rask på grunn av slumre ...

Opp og hopp signaliserer vekkedyret, når armen reagerer og hodet kryper ut av eventyret med en forfjamset bevegelse som er godt innøvd, etter mange dager som har hatt ett forhåndsdefinert gjøremål.

Det å våkne naturlig til fuglens sang, en ferieidyll og kontrast til det hverdagslige, som prissettes nett opp av den grunn at det er forskjeller på hverdag og fest.

Funksjonen “bare 5 minutter til”, er det som strekker grenselandet mellom våken og drøm over i hverandre, et landskap som innehar både og.

Nesten avhengighetsskapende kan den tilslørte hverdag oppleves, når drømmelandskapet farger det virkelige der hvor virkelig og uvirkelig ikke skilles.

Når bunt på bunt med minutter omsettes som “snart” og hverdagens alvor til slutt får fokus, så er raskhet og effektivitet der hvor kraften kanaliseres.

Med hastige bevegelser og et våknende hodet, er konsentrasjonen rettet mot å gjøre presise handlinger, for å rekke det som vanligvis rekkes i en mer bedagelig takt.

Smiler pipler frem i mellom konsentrert fokus på å gjøre og gjøre … smil ...

tirsdag 12. juli 2016

Morgentanke: Solen er på tydelig vei tilbake …

Hvor mye solen beveger seg i forhold til Jorden, kan nok være et fokus som har et snev av historisk umodenhet.

Da folket trodde jordskorpen var en flat plate, fra en tid med begrenset innsikt og kunnskap, hvor horisonten ikke hadde et større bilde enn hvor langt øyet kunne se.

På samme måte kan også utsagnet om en sol som endrer retning, være av en mindre kunnskapsrik måte å fremstille hva som virkelig skjer.

Hvor riktig og korrekt det fremstilte skal være, ikke det mest avgjørende, da forståelse prosesseringen hos oss mennesker har en større kapasitet enn detljbildets korrekthet.

Forståelsen av det observerte kan forenes, selv med et upresist uttrykk, da hodet kobler sagt, forstått og ønske om felles glede.

Med en åpen dialog, hvor romslighet er driven og arenaen for utveksling av viten, fra andre fagområder inn i egne forståelser der hvor fremtidens løsning bor.

Fagtunge foraer, er der hvor detalj spikking kan foregå, mens uttrykkets toleranser er stedet som stimulerer til gjensidig vekst og innsikt.

Smiler som solen … smil ...

mandag 11. juli 2016

Morgentanke: Nyheter slik de skal være …

Nyheter med mening, hvor innholdet stimulerer til opplysthet og innsikt i andre sitt forståtte og presterte. En bevisst måte å fokusere på håndteringen av endringene som oppstår og ikke selve handlingen, om den ikke bidrar positivt.

Dermed vris det kollektive fokuset bort fra elende og over mot hva som er mulig og hvordan håndtere vansker på en overlevende måte. Skal ikke glemme å bekrefte det vanskelige, men få tankesettet over på de gode krefter som finnes og oppdages i enhver situasjon.

Som den gamle nyheten om kvinnen som hang ut av vinduet på Le Bataclav, som ble hjulpet opp av en ukjent, som etter etterlysning er blitt kjent med hverandre, bare for å bekrefte takknemlighet, vise omtanke og livsglede.

Historien om menneskene og de naturlige handlinger som utøves når det er nødvendig, en vandring i menneskehetens omsorg og ønske om å bidra til at andre har det bra.

Smiler igjen av tanken om nyheter med mening … smi! …

fredag 8. juli 2016

Morgentanke: Rusker i været …

Ruskevær og uvær, melder ofte sin ankomst ved å riste solid i trærne rundt, en sikker indikasjon om endring.

Fra sol og til sol, med en mellomfase hvor regnet vasker bakken våt. Forholdsvist flott å være ute, bare en velger å eksponeres for periodene uten de største hindringer.

Om en liker sol eller regn, så er valget å være ute når det skjer som ønsket og under beskyttende tak ellers.

Bare å vente ut uønsket periode og sprette ut igjen, når smilet brer seg og livets dans er i samtakt med omgivelseglede … smil …

torsdag 7. juli 2016

Morgentanke: Evig optimist ...

Jeg trodde jeg var helt håpløs, men det var frem til jeg traff verden, da ble det bekreftet og trodd ble omgjort til forstått.

Diagnosen er positivt søtt blikk på verden, en drømmer som ser rosa der andre ser sortsjatteringer og en ukuelig tro på det som helt naturlig er det egentlig bærekraftige.

En evig optimist, som konstant speider etter hvordan livet løses. Med våkent blikk og et åpent sinn møtes andre mennesker og forskjeller oppdages fort, når halvtomme temaer møter de halvfulle tanker.

Må bare smile godt, til deg, deg og deg … smi! …

onsdag 6. juli 2016

Morgentanke: Kroppens naturlige visning av vei …

Når kroppens deler står rett ut og retningen er helt tydelig, så oppfattes det initielle som sjeldent tvetydig.

Med en naken form for kommunikasjon, så blir ord overflødige eller forsterkende poengtering, før en felles enighet finner overflaten og samtakt i mot målet som velges eller ei.

Når erfaring omsettes til guidlines, så er det omsorgsgraden som styrer grundighet og tydeligheten blir mer fremtredende i øyeblikket.

Hvor glad, er spørsmålet som naturlig surrer på innsiden, når det kribler i kroppen, der ønsket om godt for alle og enhver bor.

Sjeler på tydelig feil vei, er hva vi alle periodisk er, noe som naturlig leges ved å støtte seg til andre sitt forståtte.

Der vi alle møter hverandre og deler det innerste oppfattede, er akkurat hvor menneskeheten har utviklet egne former for mer innhold enn rene dyriske drivkrefter.

Følg magefølelsen eller pek vei i rett retning, noe som er dagens oppfordring bak det som smilet forsterker, et ønsket om alt godt i den viste retning … smil …

tirsdag 5. juli 2016

Morgentanke: Svalene sin luftdans …

Lekende raske manøvrering, er veien som svalen alltid tar.

Hvor mye lek og alvor, ikke lett å hverken se eller forstå, men utrolig fascinerende å observere.

Svimle forsøker på å følge bevegelsene både opp, ned og rundt hjørner, så må det medgis at dette er hurtighet og presisjon.

For et utrent øye, kan det hele se ut som en lek med døden, da vendingene ikke kommer før i siste sekund og med større klaring enn fryktet.

Smiler imponert og glad … smil …

mandag 4. juli 2016

Morgentanke: Utsikt utover byens trær …

Byens ro er tidvis det samme som skogens ro, når omgivelsene har de samme forutsetninger.

Spesielt likt er tiden når pippipene våkner opp og byen sover, ved å se utover byparkens trær kan roen føles lik den som skogen hele tiden gir.

Smiler tilfreds og skogsglad i byen … smi! ...

fredag 1. juli 2016

Morgentanke:  Presisjon …

Hvor rett eller skrått er blikket som undersøker kvaliteten på det sette?

Kanskje motivet skal både være skjevt og skakt, da er det blikkets skarphet som bommer på opprinnelig mål og har adoptert sin egen sannhet inn i det som observeres av andre sitt rette.

Hva som er rett for budskapsgiver og likt av mottaker, trenger ikke å være noe som er svaret for noen av dem, da opplevd har tolkninger fra vidt forskjellige livsløp.

Forutsetninger for felles dialog er en forstått enighet om hva som alle mener og kan enes om er felles riktig, først da kan konfigurasjonen av nøyaktigheten bli temaet.

Det å jakte rett og riktig, er egentlig en håpløs ørkenvandring om ikke dialogen legger tilrette for hva som er individuelle standpunkter og forståelse, først da kan felles forstått være et tema som i sammen vurderer forståelsen av presisjon.

Smiler noe skrått og riktig … smil ...