Morgentanke - Tregt våknende ...

Dagen har ennå ikke meldt sin ankomst og månen lyser ei, da det er nymåne og ikke tegn til andre lyspunkter en de små stjerner hvor det ikke finnes dekkende skyer.

Når det er som mørkest, så kan alt bare bli mindre mørkt og håpets frø får lov til å starte å spire og gro i det stille.

Flyktige tankerekker påbegynnes og stoppes i intervall og det oppnås kun bruddstykker av fullførte tanker, noe som gir næring til en uro i øyeblikket.

Når dagens lys fortsatt lar vente på seg, så forsterkes utålmodigheten og den barnlige ventingen blir som masete konstante gløtt ut vinduet.

Der hvor himmelen endelig er i ferd med å bli mindre mørkt, brenner og lyser det av liv og glede i sinnet og håpet, det vil si bortenfor det som kan sees.

Det bekmørke himmel lokk, vises tendenser til himmelhull som bare er mørkt blå - Det lysner endelig av dag, selv om det kun er forsiktigt mindre mørkt.

Fortsatt mørkt, selv etter at timeviseren har flyttet seg og kaffekoppen sitt innhold har rukket å bli kald, en noe seig start på den nye uka. Noe som igjen gir umiddelbart håp for de kommende dager, mer håp om mer lys og sommerlige tendenser, når mars måned skal overlate vårens videre ferd til april og mai sine glade vårlige dager.

En tålmodig tankerekke, rotfester de flyktige urolige hodefestede streif av mørke farger og gir rom for det lettere lyse som finnes i en våknende dag.

Dermed er dagen ankommet og lyset mer tilstede, dagen fylles dermed av lys og masse kommende glede ... et smil vekkes mer og mer etterhvert som denne dag våkner til liv.

Morgentanke - To be or not to be ...

Å være eller ikke være, er en historisk frase fra noe av det mer betydningsfulle litterære, ordene peker direkte på eksistensielle poenger, som biledlig fremstilles for at budskapet skal kunne nå frem til tankene bak de leste ord.

En historie som fortelles, har ofte mange lag og aspekter, den viktigste funksjon er kommunikasjonen som det fortalte direkte er, en overlevering av det erfarte i en fortellende form. Fortellingen knytter oss sammen og binder fortid til fremtid, med det fortalte i øyeblikket, så overføres erfaring og det kommuniserte mottas med innlevelse og tolkning som spirer til egne tanker og mulighet for å bære fortellertradisjonen videre til de kommende.

De store tanker får plass i de små ord som: Natten som blir dag, som igjen blir natt etter dag og vips så er det ennå en ny dag etter natt.

Svimle smil i denne fredag, som bare får være eller ikke være ... smil og smil blir det uansett ...

Morgentanke - Hverdagsoppmerksomhet ...

Det å se seg selv i det store bildet, er trening på oppmerksomhet.

Finne flyten og det naturlige sansenivået for opplevelse og praktisk tilnærming. Håndtere egen tilstedeværelse med oppmerksomher som vil glede detaljbildet og egenskapen om å forvalte kompleksiteten i dagen på en utmerket flott måte. Trene og øve på å se mer enn egen omgivelse, se omigvelsen og en selv i en sameksistens ved å løfte blikket og observere samtakten med alt rundt. Stoppe opp og titte ned fra et tenkt fugleperspektiv, se på detaljene og vurdere samhandling med omgivelse og menneskelig atferd. Tenke igjennom hva som er praktisk for andre og meg, tilrettelegge for enkelhet som gjør samhandlingen tilgjengelig. Fruktene som da høstes, er en rikelig flora av oppmerksomhet, som gir lette samhandlingssteg og en inkluderende følelse av bidrag i sameksistensen og bærekraften for alle de kommende barn. Med den solide tryggheten om å være med, så utvikles evnen til å forstå helt forskjellige erfaringsgrunnlag og empatien blomstrer som den skjønneste ting, som et monument på sannferdig glede for oppmerksomheten. Et fantastisk flott smil, bekler egentlig alle sine dager og hver og en må påser at det oppmerksomme er i fokus - Se alle på din vei, for livet handler om å se og bli sett, så simpelt enkelt. Herved utfordres hver dag til oppmerksomt fokus for andre sitt ve og vell, dermed vil vårt eget vell bli ivaretatt av andre, når vi alle oppmerksomt bryr oss hele tiden.

Smil til deg, smil til meg og dette skal gjentas utallige ganger... smil smil ...

Morgentanke - Betydning og kudos for deg og meg ...

Betydningen i livet kan være flerdelt, overflate-, sosale- og indreverdier.

Overflateverdier, eller fasade tilgjort atferd. En fremførelse som pressenteres og som fyller forventningene en selv har lagt inn i begrepet.

Sosialeverdier, er den tilbakemelding som eget bidrag erverver i samspillet med lokale forhold og som oppfattes.

Indre verdier, er etterdønninger av egne klapp på skulderregionen som bekreftende egentildelt fornøydhet. En forankring av verdier som erverves av det erfarte og som etableres som grunnverdier i egen sfære.

Så blandes ingrediensene og betydningen av eget bidrag og egen betydning, finner en stille form som måles opp mot det forventede.

Livets leirklump, formes og konturen er vekslende tydelig og utydelig, når rotasjonen dreier i livets retning og egen anerkjennelse kjennes igjen.

Kudos (fra gresk κύδος kydos, bokstavelig «det som er hørt om») betyr berømmelse eller anerkjennelse ved å være kjent grunnet en handling eller noe man har oppnådd.

Hver og en må oppdage egene bragder, før anerkjennelsen brer om seg, når det vågede pressenterer det presterte,

Beskjedenhet og nøysomhet er ikke bestandig de beste valg å ta når egenskaper skal finne en samhandlende form, da kan "ut av deg sjæl opplevelse" være formen som ens egen livets Cirkusdirektør slår ut med armene for å fargerikt pressenterer.

Så er balansekunsten å både skyte og selge bjørnehammen i en tilnærmet riktig rekkefølge, for det er best å la brunbjørnen ha pelsen på, om det er et levende bjørnenummer som skal vises frem.

Det selvgode smil er sjarmerende, så lenge det ikke er et overdrevet flir. For med overdrevne dimensjoner så synker troverdighet og anseelse omvendt proposjonalt, for et gigantiskt stort flir, er lite sjarmerende og mindre tillitsvekkende og rett og slett bare helt uspiseligt.

Dermed overlates denne midtdag til balansekunsten det er å smile godt og hjertelig, smil sjarmerende fornøyd for egen berømmelse ... smmmiiil ...

Morgentanke - Så enkelt flott ...

Den skjønneste jordens blomst - er smilet!

[Henrik Wergeland]

Morgentanke - Forvente positiv uro:

Forventning og uro, er på en måte “cause and effect”, noe som oppmerksomheten må ha i fokus for å håndtere effekt delen.

Harmonien finnes i forventning om forventning, ved å ha rett nivå, så vil egen forventning harmonere bedre med det faktiske.

Det forventede av en selv, er en blanding av innsikt og håp godt blandet, basert på hva en vet og hva en ikke vet. De ukjente faktorene er færre og mest knyttet til hva en ikke vet og hva en ikke ønsker å kjenne til, dermed blir det å forvalte det kjente og håndtere hvor høyt det skal siktes.

Hvor godt målet treffes er avhengig av realismen i det forventede, evnen i øyeblikket og troen på det håpte. Sammen med omgivelses påvirkede faktorer og evnen til å tolke disse riktig, så vil siktepunktet og det oppnådde tilnærme seg hverandre helt, når håp, tro og kjærlighet blir ett.

Håp om å oppnå, Tro på evner og Kjærlighet til harmonien.

For å balansere, så må det våges og det å våge, er å strekke det kjente. Ikke å strekke det for langt over i urimelige håp, bare tilstrekkelig og så langt som troen på egne evner tillater. Så tilføre glede og kjærlighet for det som skal våges og vips så mestres absolut alt i en riktig skalert fremtoning.

Uroen er rimlighetens balast og overlevelsesgenet sin alarmklokke, et element som må bæres med stolthet og respekt. Inkluderes som en ingrediens i livets hverdag og ikke overdimensjonere betydningen av de ukjente faktorene, men kjenne på signalene og ta det signalerte med i helheten av inntrykket.

Dagens vågestykke skal ikke være passivt lammet av uroen, men heller ikke urimelig overdimensjonert av det håpløse, den skal være så stor som troen på det presterte formener og legge inn slakk for å kunne inkludere mer som det håpte, da vil målbildet være oppnåelig og det presterte får muligheten til å overraske positivt.

Må bare huske å legge til smil og glede, faktorer som gjør det håpte mer tilstede og tar brodden av alvoret om det skulle oppstå feiltrinn, for de største utviklingssteg har vært basert på feilene som er gjort og bevistheten som denne lærdom har medført.

Konklusjonen er enkel og lett, alt i livet er lærdom bare kunnskapen fanges og ikke blir borte i overdimensjonerte forventninger eller uro.

Dermed går denne dagen imot et håpfult smil, forventet latter og urolig glede som krydrer alvoret med smil, latter og masse masse glede ...

God ferd inn i denne håpfulle dag, med uro for om smilet glemmes - det er alltid godt å være på tå hev og ikke glemme å fokusere på det smilende i dagen ... smil ...

Morgentanke - Bedre føre var, enn etter snar...

Noen morgenstunder er mer våkene enn andre, det å sitte i sengen og vente på klokkasklang er tegn på uthvilthet eller forventning, eller begge deler. Kanskje rett og slett dårlig "sovehjerte".

Fasiten er ikke lik for andre og meg, dermed er det et mer komplekst bilde å forstå alle sin rytme og respons.

Jeg snevrer inn vidsynet og finner tilbake i egen sfære, det er tidvis utfordrende å finne triggerne som er årsaksbærer for egen atferd, dermed overlates egen analyse til hver og en, så aksepteres det at alle har sin egen måte å resonere på og at vi er i konstant endring, som gir en kontinuerlig forandring i dynamikken som hvert individ forvalter.

Befriende godt å issolere egne tanker, når jakten på årsak oppstår, for det er så mange ting som gjennom tidene har gjort at jeg våkner før klokkeslettet, når ringelyden skal være der - den tid som en gårsdag planla som start på morgenen i dag.

Godt er det å være fremfor klokkens jag, gir ekstra ro i mitt morgensinn, en tilfredshet over å være uthvilt og i rute - noe som gir ro og glede, gode byggestener for en ny dag.

Så får årsak være årsak, når første nipp til kaffekoppen gjøres, godt å løfte et mer våkent fokus inn i horisonten som fylles mer og mer av lys og farger.

Dette blir en god dag for alle og enhver, når gleden oppdages, så løftes tankene til en høyere sfære og alle utfordringer får så klare løsninger, når helheten oppdages i fra fugleperspektivet.

Fly godt inn i denne flotte fredag, som er som et springbrett inn mot en enda flottere helg . . . Smil godt, smil godt . . .

Morgentanke - Selvtildelt skam ...

Skammens farge er kontrasten til denne flotte vårlige fargesprakende skamløshet, fantastisk befriende å ha et spekter av farger og inntrykk, som sprenger skalaen og rammene for anstendighet. Uskikkelig snill, er en besk smak som formes søtere og søtere ettersom blandingsforholdene utjevnes. På et punkt så er det hele kvalmende søtt, noe i overkant mer enn det håndterbare.

For å balansere, så må valg gjøres, mer søtt eller beskt er aksens pendelretning og det forunderlige blir å vurdere hvor salt havet som blandes med elven er, når fjære blir til flo og motsatt.

Med månen høyt på himmelen i full drakt, så trekkes og strekkes alt i mellom jordens tyngdekraft og himmellegemet sin påvirkning, når månen er som fullest.

Blandingen av anger og ettertanke, er skammens vei på det som ønskes annerledes, for fortid bæres inn i fremtiden på forventningens armer og forstyrrer øyeblikket.

Det å ha tenkt igjennom det som har vært, gjør at tankene kan reflektere og finne roen i det jorte, feie veien fremfor klar for nye steg. Ikke skyve under teppe, men modig tenke igjennom det gjorte, som tidvis kan føles flaut og dumt.

Dermed oppstår en ro i sinnet og erfaringen er med, når stegene steges, uten annet enn innsikt og forståelse over hva som var gjort og tenkt tidligere i livet.

Zen er nære, når roen bosetter seg i øyeblikket og hodet forvalter “gjort” på en egenansvarlig måte, når gleden over feilene oppdages.

De feilfrie liv, er en illusjon som de mindre reflekterte proklamerer når de haster videre unna erfaringenes vugge.

Som ansvarlige føtter som trer inn i livets sko, så velges de romslige fremfor de trange, når distansen er livslang. Med et romslig sinn, så vil andre og en selv, finne rom for forskjellige erfaringer og meningsytringer.

Dagen døpes i romslighet, noe som håndterer alt av skam og mindre begeistrede tanker, om det erfarte på en utmerket og anstendig måte. 

Med et vakkert erfart smil, så løftes de modige tanker frem og smilet er tilbake helt naturlig . . . smil . . .

Morgentanke - Fleksibilitet …

Hvor fleksible tankesett som egentlig er etablert: Noe er trodd, noe er tenkt, noe er ønsket og noe oppdages.

Hva som er trodd, et resultat av samfunnsoppfattet forståelse av egen tilnærming. En god blanding av tillært og forvaltet samfunnsevner, et presentasjonslag som er som skuespillet som utspilles når sceneteppet trekkes fra og for. En tilgjort fleksibilitet.

Hva som er tenkt, en mer kompleks arena, hvor de stille tanker blandes med det pressenterte. En plass hvor inntrykk forvaltes 24/7/365, et sted som tar imot samtlige inntrykk og håndterer det presenterte i egen tankrsfære. Den personlige håndterte fleksibilite.

Hva som er ønsket, blanding av tanker på anabole steroider. Mer av det som allerede vites og masse av det som finnes, en overdimensjonert fleksibilitet.

Hva oppdages, er oppmerksomheten i øyeblikket, en kraft som forener trodd, tenkt og ønsket. Denne kraften styres igjennom dagen og kan tidvis føles noe uregjerlig, når navigeringen pågår.

Dermed balanserer denne hverdagens ukedag på midtpunktets dag, det er to dager fra som unna helg, dermed så starter smilet å ulme i denne flotte morgenstund og gleden spirer og gror på smilefrøet ... smil ...

Morgentanke - Kvinnekraft ...

10 dager siden kvinnedagen og i år har dagen festet seg betydlig mer enn noen gang for min del, hvor godt mente kompromier ikke er like tydelige for menneskemassene.

Politisk uforståelighet gjør igjen at oppgittheten og trivsel i misstrivsel får blomstre. En politisk uforstandig strategi for flertallet i folkehavet.

Kraften som en mor har, er tusenvis av dimensjoner større enn noen annen kraft som finnes. På en måte en urkraft som er nøkkelen til det å skape, dette naturlige drivet er en skremmende flott situasjon som mannen kun kan bistå med spede forsøk.

Mekanismene som så langt er benytte, er balanserende mellom funksjonen i støtteapparat rollen og et skapt rammeverk som er et nedjustert univers hvor menn kan regjere. I dette perspektiv, så er det trist at undertrykkelse fremheves og ikke den egentlige stakkarslige selvtildelte kompenserende arenaen for å hevde betydning.

I ren omsorg, så bør menn få lov til å tro at de bærer menneskeheten frem, selv om dette kun er en illusjon, som kvinnekraften forståelig tollererer.

Om den kunstige luksuriøse omgivelsen prydes med mer stafasje, så kompentserer ikke dette for noe annet enn en selvnarsistisk tro på å kunne lokke kvinnekraften. Så er det kvinnens vurdering om bærekraft rundt emne som er urkraften sitt valg om arten skal sikres i den eller den retning.

For det finnes ennå ikke noen mannebein som evner å føde, verken med tanke på konstruksjon eller smertetoleranse.

For mer pysete variant av en art finnes ei lik i naturen ellers, for med tildelt påfuglfjær så bruses det med fjær for den andre sin gunst - Det underlige er at fjærene er borte og det er kun kompentserende tiltak som blinkende gull og platina som likner på parringsritualenes kampdans.

Som representant for den fjærbrusende utgaven av tobente, så både ler og gråter jeg over hvor lett det er å la seg rive med i det nedskalerte mannsunivers og glemme det store bildet for arten. Deilig enkelt til tider og urovekkende påminnende når andre kulturer og folkeslag sine utfordringer vises.. . .

Det er egentlig fornøyelig å tenke på det svake kjønn som det sterke og motsatt, de etnisk ditt og datt, under- og overlegne raser, tanker med mer eller mindre verdi eller en livsreise med og uten innhold.

Alle elementer “skal med” for at arten kan utvikles og vårt felles mål vil bli bedømt, av naturens endring når evnene til tilpasning utøves. Hvor flinke vi som art har vært til å forberede de håpfulle, er livets eksamen som viser hvor godt pensum er forvaltet, evnet forvaltet.

Dermed er dagens rammer satt i det store perspektiv, med mål for det lille som hver og en kan håndtere, finn livet i hvert minutt, respekter det levende og del omsorg, smil til din neste og inkluder dine ukjente inn i “oss” bildet, for VI skal gjøre våre barn så forberedt som det går an og de skal gjøre sine barn så beviste på de verdier som gjør dems barn i stand til å evne å håndtere utfordringer som vi ennå ikke har oppfattet og som igjen og igjen gjør alle kommende barn endringsdyktige og omsorgsfulle individer - Da har vi lykkes som en felles positiv kraft i universet. Dagen er satt i et positivt lys, slik som morgenstundens magi alltid kan, tryllestaven forvandler det grå til pastell og fargegleden spruter av omgivelsen, når vi alle steger modig ut på smiletokt.

Det sterkeste smil runger ut av det indre og smitter over på den sureste frukt som sukkerdryss, la føttene stege modig ut i et smilende landskap … God ferd inn i denne flotte dag ...

Morgentanke - Livets maskineri ...

Slumreknappen er ikke den røde streken, men en rund hvit sol på min skjerm.

Våknende til selvvalgt støy, et nødvendig onde for å feste dagen i en samtakt og for å bistå til maskineriets ferd. De små bidrag er kraften bak den store driv, dermed er det taktfaste og den retningsbestemte rytmen som driver menneskeferden fremover.

Kreative arenaer løfter fokuset ut av det taktfaste og bidrar til belysning av alternative tilnærminger.

Evolusjonen er den underliggende driv i alt som gjøres, forsøk på annet er selvdestruktivt og utslettende, noe som naturlig reguleres av naturens ubenhørlige fremtoning.

Dermed er alle små bidrag til fremdrift, det avgjørende for om maskineriet går i rett retning og at den kreative kraft bidrar tilstrekkelig for å stake kursen frem.

I en utviklende tanke, så vekkes håpet mer enn noen gang, i mellom krigens meldinger og livets elende som rapporteres som tapt. Det selvfølgelige i fremstillingen av at den sterkeste som vinner og står alene på toppen av et fjell med lik av artens tidligere levde, er utsikten så alene selvdestruktiv, at selv den mest evneveike kan se effekten av å sage feil på den grønne gren.

I lys av det tragiske, så finnes håpets glede og mulighet. For når det er som mørkest, så kan det kun bli lysere.

Noe som veien mot sommerlyse dager poengterer, med lyst om morgen, lyst om kvelden og mindre mørkt om natten.

Dermed starter uka med mer lys og kommende glede, et smil mildner uttrykk som peker i andre retninger, dermed oppfordres alle og enhver å smile av hjertens lyst - Kjenn det gir en varmende god følelse for denne dag og kommende uke ... smil ...

Morgentanker - Kald påminnelse om varm forandring ...

Morgensteg i solskinn og glede, med rim på bakken etter nattens senkede temperatur, når stjernehimmelen vises og ingen skyer kan holde varmen nede på bakken, så blir det rundt oss flott og vinter liknende luft.

Fantastisk dekorativt når stegene beveger seg ut på kveldspromenad, og dagvarmen slipper mer og mer tak. Da får en morgenfrisk omgivelse være mer håndterbar, for vakkert er det morgen som kveld.

Stunden som nå konkret fremstår som endring fra vinter til sommer, byr på gode stunder av oppmerksomhet på forandring. Gå inn i lyset, er som en filmfrase farget av det ukjente og mystiske, en følelse som er konkret når stegene beveges fra det skyggefylte svale og over der hvor en lav sol fyller lys i omgivelsene, intet annet å se en stråler ut i fra et gigantisk punkt der fremme. Forsiktige steg tråkker fremover mot lyset og bevegelsen er på vei inn i det enda lysere. Som en blind med førerhund, flyter ferden sakte fremover i lufteturluktetempo, med solstråler i ansiktet som fylles med mer smil enn først påkledd. Det er godt å gå inn i lyset, det er godt å kjenne kontraster, det er fabelaktig flott å se det starte å leve i veikanten, godt er rett og slett godt … En god fredag banker på våre alles dører, husk å lukk opp med et hjertelig smil … smiiil ...

Morgentanker - C'est la vie . . .

Solen er kilden til livet, det merkes om dagen, merkes virkelig godt.

Med de morgenstunder som serverer fantastisk flott fargespetakkel, som fyller horisonten. Det er magi, fint og flott å se hvor utrolig sakte-raskt det mørke går over i dyp pastell til lysere, før det eksploderer i gult.

Dette er livsmagi å oppleve, boost for den videre ferd inn i dagen, glede langt inn i sjelens innerste. Slik er livet, innholdsrikt og flott, når dagene er gode og mer utfordrende og flott med innhold av både og. Lyset er kilden til farger, farger preger gleden og gleden sprer smil, for en fantastisk domino-effekt å vandre blant. Kjenner at gårsdagens bekymring, er omgjort til håp for morgendagen og en direkte fryd i nuet, for noen flotte spor å stege inn og ut av.

Dagen farges for oss alle med flotte penselstrøk, det er bare å gå inn i de kommende minutter og fryde seg over alle sekunder som finnes der … smil stort og godt kjære dere … smil ...

Morgentanke - Livets flyt ...

Livets reise består av å gå på og av holdeplasser underveis, for så å oppdage at underveis er et godt ord som oser av masse flyt. Flyt føles veldig bra, når morgenstunden tegner flotte lysbilder på en gryende himmel. Ordinært flott er en underdrivelse på hva slike bilder skaper av god refleksjon i eget sinn, som speiler den initielle flotte følelsen for dagen.

Flyt har også andre mer tunge former, som effektivt fra A til B, presse mer innhold inn i minuttet og jag etter neste stopp.

En bussjåfør, en bussjåfør, er en person med godt humør. En frase tatt ut av barnesangen som alle har nynnet eller sunget til, en tanke det er verd å holde på, om maset skulle storme som verst rundt en selv - Ta en “timeout” og forsøke å etterleve egenskapene til en person med godt humør, kjenn på smilets kraft. Fornemmelsen av å komme til B, uten å ha oppdaget reisen fra A, er å miste livet, når skrittene stormer i mot bysten hvor eget navn pryder toppen over “komme og gå” datoene til livet. Dermed fester det en underliggende forståelse av innholdet og underbevisstheten kjemper en tapper kamp mot inntrykkene som fyller det som tas inn og defineres fortløpende i livet. Dernest er livets reise utfordret til å våge og se hva som finnes på neste stopp, om flyten forandres så oppdages andre skatter og erfaringen utvides når livets innhold ekspanderer. Fortløpende og underveis, er ord som assosieres med flyt, fortløpende har et snev mer stressfarget inntrykk, mens underveis en forflytning med oppmerksomhet og ro. Fantastisk å leve livet underveis, når jordklodden fortløpende snurrer rundt sin egen akse. Svimmelt kan dette oppdages om føttene står plantet på overflaten av en annen planet, kanskje Mars og Venus er gode posisjoner for betraktninger.

Dagens flyt ønskes velkommen og gleden sniker seg naturlig med på ferden, kjenn smilet som flyter mer og mer inn i denne midtstilte ukedag . . . smilende flyt ønskes deg og deg og deg og deg . . .

Morgentanke - Gråsablogger ...

I grålysningen sitt slumredrag, så er alle fargede katter grå, slik er det med øynene som ser bloggpost på tankesnurr og ord på rekke og rad.

Med tanker som danser og spretter når øynene pendler mellom kaffekoppens varme aromarøyk og horisonten som avdekker en våknende dag, så er det masse pastellfargede tanker som dekorerer ideene som fortsatt svever mellom drøm og den kommende virkelighet.

Kjenner en streiftanke av blogg dilemaene som har ridd mediene den siste tid, hvor plastiske inngrep, mote og fashion er temaene som farger mest. Hvor et drømmebilder har blitt forsøkt overført til den virkelighet som føttene står i.

Skulle jeg ikle meg Barbie liknende stafasje og medisinsk fjerne de nedre spareribbsene for å få en ungdommelig midje, så får speilbildet vekke hodet når søvnen gnis ut av øynene. Det er ikke Barbie blondt hår, kun en distingvert "touch" som lyset avdekker, når jeg ser meg selv i speilets refleksjon - godt det er meg selv jeg ser!

Takk og pris og heldigvis, så summer verdier som er rotfestet i en usikker trygghet fra barneføttene sine økende skostørrelser. Det å møte utryghet og finne mestring med gjeldende forutsetninger, har gitt egenskaper som uttrykket "ta tyren ved hornene" en forståelse og en indre ro.

Der mellom det skrevne og det tenkte, finnes det som sanses og er levende, vi må alle huske på å leve og kjenne gleden ved å leve, for i den hastige hverdag må roen letes opp og bli funnet, som Askeladden sin eventyrlige evne til å oppdage det opplagte - Dermed er dagens oppgave igjen funnet, vi skal alle gå ut i dagen for å finne gleden og roen i det yrende.

Tanker tenkt fra morgenkaffe koppens kant, der hvor det å nippe til den sorte væske blir noe mindre fargehardt, når koppen er kontrast hvit, fantastisk å kjenne en form for ord som festes på en post på gråsabloggen.

Husk å invitere smilet frem, alltid godt å kunne kjenne på en kommende glede i smilet som både brer og sprer seg . . . Smil . . .

Morgentanke - Etter innholdsrike vårdager ...

En morgenstund etter innholdsrike dager, hvor mars har vist seg frem fra vårmånedens beste side, sol og atter sol, fantastisk godt å konstatere at sommeren er nærmere enn vinteren nå.

 Som en påminnelse om folkets kraft, så er våren et symbol om forandring fra dypet av folkesjela, om skriften på parolene når frem vil tiden vise. For krefter fra en tidligere tid er aldri borte, selv om engasjementet er i dvale, en sovende bjørn våkner når den skal.

Som det varme stiger opp av koppen med morgensort kaffe, så løftes tankene mer mot sky og mulighetene blir som heliumsfylte balonger som kan plukkes som lavthengende frukt, på en himmelblå arena av egne mål. Hvilke tanker som forsiktig tar tak i håpet, er ikke det viktige, men driven etter å gripe dagen er det som gir glade tankestreif som fyller opp smilekontoen … kjenn på det gryende flotte smil ... Hva som egentlig er rett og galt, er ikke like tydelig her og nå, men ettertiden vil vite bedre - da kjennes roen om de ærlige forsøk, om å ville gjøre det riktige her og nå, med gode hensikter for fremtiden. Som fornemmelsen fra flotte soldager, så sprudler det drømmeutydelige positive bølgeskvulp i den sorte kaffekopp og blikket vekkes tilbake mot det våknende. Dermed er denne uke blåst i gang og mulighetene så mange, at smilets bredde bare øker og øker, den positive spire har slått rot og blomsten presser på. Da er smilet mer naturlig våkent nå, som dagens gry fyller horisontens lys … Smil og smil ... :)

Alle ønskes en god morgentanke ...

Surrealismens time er for meg, der hvor natt er dag og dag er natt, hvor lyst er mørkere enn det mørke i det lyse. Et sted hvor realismen utfordres av etterdønningene fra det drømte og øyeblikket i virkeligheten.

Det sted hvor håp og forventning løftes høyere enn himmelen, en arena for gode såkorn som spirer av glede for spensten i springbrettet som hver morgenstart har naturlig liggende latent.

Alle ønskes en god reise, her og nå, som er ment som inspirasjon og glede for stegene videre frem ...