10 dager siden kvinnedagen og i år har dagen festet seg betydlig mer enn noen gang for min del, hvor godt mente kompromier ikke er like tydelige for menneskemassene.
Politisk uforståelighet gjør igjen at oppgittheten og trivsel i misstrivsel får blomstre. En politisk uforstandig strategi for flertallet i folkehavet.
Kraften som en mor har, er tusenvis av dimensjoner større enn noen annen kraft som finnes. På en måte en urkraft som er nøkkelen til det å skape, dette naturlige drivet er en skremmende flott situasjon som mannen kun kan bistå med spede forsøk.
Mekanismene som så langt er benytte, er balanserende mellom funksjonen i støtteapparat rollen og et skapt rammeverk som er et nedjustert univers hvor menn kan regjere. I dette perspektiv, så er det trist at undertrykkelse fremheves og ikke den egentlige stakkarslige selvtildelte kompenserende arenaen for å hevde betydning.
I ren omsorg, så bør menn få lov til å tro at de bærer menneskeheten frem, selv om dette kun er en illusjon, som kvinnekraften forståelig tollererer.
Om den kunstige luksuriøse omgivelsen prydes med mer stafasje, så kompentserer ikke dette for noe annet enn en selvnarsistisk tro på å kunne lokke kvinnekraften. Så er det kvinnens vurdering om bærekraft rundt emne som er urkraften sitt valg om arten skal sikres i den eller den retning.
For det finnes ennå ikke noen mannebein som evner å føde, verken med tanke på konstruksjon eller smertetoleranse.
For mer pysete variant av en art finnes ei lik i naturen ellers, for med tildelt påfuglfjær så bruses det med fjær for den andre sin gunst - Det underlige er at fjærene er borte og det er kun kompentserende tiltak som blinkende gull og platina som likner på parringsritualenes kampdans.
Som representant for den fjærbrusende utgaven av tobente, så både ler og gråter jeg over hvor lett det er å la seg rive med i det nedskalerte mannsunivers og glemme det store bildet for arten. Deilig enkelt til tider og urovekkende påminnende når andre kulturer og folkeslag sine utfordringer vises.. . .
Det er egentlig fornøyelig å tenke på det svake kjønn som det sterke og motsatt, de etnisk ditt og datt, under- og overlegne raser, tanker med mer eller mindre verdi eller en livsreise med og uten innhold.
Alle elementer “skal med” for at arten kan utvikles og vårt felles mål vil bli bedømt, av naturens endring når evnene til tilpasning utøves. Hvor flinke vi som art har vært til å forberede de håpfulle, er livets eksamen som viser hvor godt pensum er forvaltet, evnet forvaltet.
Dermed er dagens rammer satt i det store perspektiv, med mål for det lille som hver og en kan håndtere, finn livet i hvert minutt, respekter det levende og del omsorg, smil til din neste og inkluder dine ukjente inn i “oss” bildet, for VI skal gjøre våre barn så forberedt som det går an og de skal gjøre sine barn så beviste på de verdier som gjør dems barn i stand til å evne å håndtere utfordringer som vi ennå ikke har oppfattet og som igjen og igjen gjør alle kommende barn endringsdyktige og omsorgsfulle individer - Da har vi lykkes som en felles positiv kraft i universet.
Dagen er satt i et positivt lys, slik som morgenstundens magi alltid kan, tryllestaven forvandler det grå til pastell og fargegleden spruter av omgivelsen, når vi alle steger modig ut på smiletokt.
Det sterkeste smil runger ut av det indre og smitter over på den sureste frukt som sukkerdryss, la føttene stege modig ut i et smilende landskap … God ferd inn i denne flotte dag ...