Skammens farge er kontrasten til denne flotte vårlige fargesprakende skamløshet, fantastisk befriende å ha et spekter av farger og inntrykk, som sprenger skalaen og rammene for anstendighet. Uskikkelig snill, er en besk smak som formes søtere og søtere ettersom blandingsforholdene utjevnes. På et punkt så er det hele kvalmende søtt, noe i overkant mer enn det håndterbare.
For å balansere, så må valg gjøres, mer søtt eller beskt er aksens pendelretning og det forunderlige blir å vurdere hvor salt havet som blandes med elven er, når fjære blir til flo og motsatt.
Med månen høyt på himmelen i full drakt, så trekkes og strekkes alt i mellom jordens tyngdekraft og himmellegemet sin påvirkning, når månen er som fullest.
Blandingen av anger og ettertanke, er skammens vei på det som ønskes annerledes, for fortid bæres inn i fremtiden på forventningens armer og forstyrrer øyeblikket.
Det å ha tenkt igjennom det som har vært, gjør at tankene kan reflektere og finne roen i det jorte, feie veien fremfor klar for nye steg. Ikke skyve under teppe, men modig tenke igjennom det gjorte, som tidvis kan føles flaut og dumt.
Dermed oppstår en ro i sinnet og erfaringen er med, når stegene steges, uten annet enn innsikt og forståelse over hva som var gjort og tenkt tidligere i livet.
Zen er nære, når roen bosetter seg i øyeblikket og hodet forvalter “gjort” på en egenansvarlig måte, når gleden over feilene oppdages.
De feilfrie liv, er en illusjon som de mindre reflekterte proklamerer når de haster videre unna erfaringenes vugge.
Som ansvarlige føtter som trer inn i livets sko, så velges de romslige fremfor de trange, når distansen er livslang. Med et romslig sinn, så vil andre og en selv, finne rom for forskjellige erfaringer og meningsytringer.
Dagen døpes i romslighet, noe som håndterer alt av skam og mindre begeistrede tanker, om det erfarte på en utmerket og anstendig måte.
Med et vakkert erfart smil, så løftes de modige tanker frem og smilet er tilbake helt naturlig . . . smil . . .