Morgentanke - En enslig stjerne på morgenhimmelen ...

Månen har lyst opp den sorte natt og dagens gry er teoretisk snart i anmarsj, det mørke dominerer når det lyse ennå ikke er kommet.

Som et enslig hull i den sorte himmelkappe, lyser den sterkeste stjerna opp det lille punktet og blikket festes naturlig og godt i dette punkt.

Avstand, tid og sted er tanker som automatisk kobles til tankerekker, når blikket holder fast i retningen hvor denne stjerna lyset forsiktig opp. Hvor langt kan det være dit, når er dette lys som oppdages reist utfra kilden og hvordan er det i omgivelsene rundt denne lysgivende sol som jeg nå oppfatter som en stjerne.

Noe som plutselig assosieres, er hvor like hver og ett individ også er dette skue, synlig som en enkel stjerne på en bakgrunn som fremstår som en ren kontrast, selv om det er utallige stjerner rundt omkring, men som ikke er like lysstyrke og tydelige.

Lysende punkter er vi alle, når vi får lov til å skinne og lyse, bare arenaen gir plass. Da er omgivelsene som et mørkt teppe og hver og en av oss som blikkfanget som tydelig lyser opp.

Det handler om å modig dele av eget erfart, sette tematikken i en tidsriktig drakt, løfte det fokuserte frem i relevant perspektiv og holde kontakten levende tilstede i forhold til deltakelsen intensitet.

Hvor mye av stjernen som slipper ut, er avgjørende for om det, det eller det, er punktet som lyser sterkt opp. For alle er tilstede, selv om noen lyser periodisk mer opp enn andre, for tiden er straks riktig og rett for både deg og meg.

Smiler både til og av stjernen som lyser opp denne onsdags morgen, kjenner en gryende glede som bygges godt opp som et naturlig smilende ... smil ...

Morgentanke - Hvilke brikker får en til å velge ...

Faktorene som berører valget av trivsel og glede, er dypere belagt enn spontanitet.

Følt riktig, er en kombinasjon av skadd sosialt erfart og skader fra oppvekst, både ting kan være positivt skadd, noe som heller mot trivsel i det bekreftede.

Hva som er trigger og tilmålt vurdering, ikke like klart, dermed påvirker igjen spontanitet situasjonen til en viss grad ... kanskje.

Hvem sin kjære en holder i hånden, ikke bestandig åpenbart, men periodisk evolusjonisme betinget.

Når blikket ser forbi rasens driv og hig, så er erfaringsbasert levd, hva som er tilbake og livet stables fort i en mindre stressende form.

Erfaring skal overleveres bevisst og konsistensen kan være tydeligere, da trend er begreper som oppfattes som støyende tilstede og uten essensiell verdi.

Bitene i livets brikke sammensetning er mer tydelig og guiding forbi masser av mye, er enklere for fokuser som har levd mer.

Levd mer er ikke umiddelbart assosiert med et langt tidsløp, men en innholdsrikt reise i erfart. Derfor er det igjen lettere å kjenne igjen brikkene i eget motiv og tolke det utfordrende i andre sitt levde.

Valg er en daglig seanse som utføres nå, nå og nå, mens hodet er fokusert, samtidig mens instinktene også reagerer spontant tillært.

Valgets kval, er å ikke vite hva som er rett eller riktig, derfor blir ofte oppgitthet og frustrasjon følelsen som preger brikken i hånden, som hverken har form eller kjent fasong i forhold til resten av brikke motivet.

Hvor det forankrede i det valgte er festet, så etablert som det oppfattede makter å forvalte, noe som tilsier variasjon og forskjeller individ for individ. Da fremstår rollen til erfaringen, som åpenbar i ettertiden hvor en følelse av feil oppstår.

Brikken som plasseres og som velges, er riktig der og da, selv så feil eller riktig de i ettertiden er. Valgene som gjøres i brikke plasseringen i livets motiv, er basert på en tidslinje som ikke kan omgjøres og dermed er gjort, det som er gjort og lærdom av valg og plasseringer det som er igjen med inn i fremtiden.

Alle feil er dessverre den lærdom fremtiden bærer videre, noe som alle må uredd vite og våge å innse, for å skape mer for de som pusler bildet etter det tidligere erfarte.

Valget et klart og uklart, men et valg om å velge eller ikke, velger det åpenbare gode å smile ... smil ...

Morgentanke - Så månen nesten rød ...

Når den mørke himmel var mørk og klar, hadde jordens bane skygget så mye for måne overflaten at den så ut som en hengende banan.

Dermed ble søvnen det mest fremtredende på nattens meny, bilder fra de våkne viser at jeg nesten fikk et glimt av den blodrøde måne.

Så nære, så nære, en følelse som tidvis dukker opp når jeg innser at fenomenet føyer seg inn i rekken av andre hendelser og gjøremål, som ikke helt har den fremoverlent fokuseringen som sørger for målrettet våkenhet.

Fornøyd med deltakelse og hviler på alle andre sin dokumentering av det hendte, kjenner igjen gleden fra det observerte i det sette, når bildene fra "finalen" tas i skue.

Smiler lett til månen og alle andre ... smil ...

Morgentanke - Kaffe på morgenen, kaffe på dagen, kaffe på kvelden og kaffe, kaffe, kaffe ...

Kaffe for liten, kaffe for stor, tja og nei ... bare kaffe for stor.

En drikk som må tilvennes og ikke bare fylles i tåteflasker fra de stunder hvor suttebehovet er som størst.

Om kaffe er godt eller vondt, kommer helt an på hvordan tilberedelsen har vært. Varmes flere dager gammel kaffe opp, så smaker den noe beskere enn en kopp brygget på nykverende bønner, hvor tilberedelsen prosessen fyller omgivelsen med inspirerende og liflige lukter.

Da er det tid for koppeløfting og en morgen med smil ... smil ...

Morgentanke - Hva holder den flyktende tiden fast ...

Tid er et flyktig begrep, som symbolisert haster avsted som den hvite haren i eventyret "Alice i eventyrland".

Kortvarig møter med sekundene som tikker og takker i en takt, som samles til minutter og timer, der hvor dager blir til uker, måneder og år.

Periodisk så føles en tidsknapphet og grepet om det forsvinnende sekund, føles som en kamp om å fylle bestanddelene til sekundet med mer enn maktet.

Der hvor oppgaver balanseres opp i mot intensiteten til jaget fra krokodillen i eventyret "Peter Pan", så oppdages tid som sand, hvor den glir i mellom fingrene når tiden renner ut.

Jakten på de kommende sekunder, blir noe vag, når flukten fra de tidligere sekunder blir det naturlige og øyeblikket er det eneste sted som fester og holder tiden fast i det korte øyeblikk som eksisterer og egentlig finnes.

Bevegelse og flyt i den evige sirkel, er det som holder fast i det eksistensielle, hvor det forflyttede fra og til møtes så vidt som øyeblikket her og nå.

Smiler av, for og til ... smil ...

Morgentanke - En Doppler i oss alle ...

En fantastisk naivt morsomt fremstilt perspektiv, om vår utviklede tilstedeværelse og de kulturelle trender som gjelder, utrolig flott og herlig rart perspektiv. Som for eksempel å kalle den næreste elgvennen for Bongo, etter faren som heter noe helt annet, en fantastisk detalj som fryder stort.

Hvordan våger vi å se vårt underlige i hverdagen, jo i et ufarlig åpenbart rart Erlend Loe perspektiv, som en påminnelse om absurditetene i dagenes flotte organiserte og definerte.

Elsker flink begrepet som slites åpenbart i stykker og ser at flink syndromet har tatt bolig i oss alle, skogen er stedet å være.

Hvilken skog bor vi alle i, noen holder til blant storby jungelens høyreiste trær og andre i de små samfunns busker og kratt. Det som kan oppfattes likt, er at ingen ser skogen for bare trær.

Så ur deilig å våkne, når det fortsatt er mørkt og bare ha med smilet fra gårsdagens leste sider i den første boken om Doppler ... takker, bukker og smiler stort ...

Morgentanke - Flukten fra det sovende ...

Når klokka klinger og fokusert rister bort det søvndyssende, så er verden igjen like "grusomt vakkert" eller "pent forferdelig".

Det å være "drit pen" er et like kontrastfylt uttrykk som de to innledende lagde begreper.

Står da igjen med en svimmel forvirring og fornemmelse av både godt og vondt, en helgardering eller det faktum at uttrykt "likt" er bra for noen og dårlig for andre.

Hva som skaper grunnlaget for godt likt eller ikke, er flukten fra klokkene som kimer i det indre og forankringen i opphavets driv og egentlig behov.

Det rare er at denne nærhet ofte er tett, når øynene lukker seg opp og søvndottene fortsatt svever rundt i tankelandskapet som bretter forsiktig drømmedyna litt og litt bort.

Der hvor mitt ærlig nære treffer tillært og refleksjon er glimt av sammenkoblet forstått, så smiler det innvendige og utvendige godt ... smil ...

Morgentanke - Morgenfriske tanker som vekkes brått fra søvndvalen ...

Høst og sommer har mange like dager, men natten er betydelig forskjellig, fra tropenetter til høstfrisk temperatur.

En rykende ferk kaffekopp på verandabordet, før dagen er lys, en mer nødvendighet for innvendig varme når vinteren er nabo sesong.

Den sløve søvndyssende tankedrodling som sommeren varter opp med, så har endringene sin årstid noe mer skarpe tankekanter, når høsten sparker i gang et mer våkent ansikt.

Dermed blir absurditetene, mer konkret rettet og årstidenes variasjon oppdages på både innside og utside, når naturens farger endres til mer syrlig gult enn sommer grønt.

Har da et mer våkent blikk, som sveiper over omgivelsene og fanger det som sees og ikke så mye det drømmende sløve.

Overgang fra nattdvale til dagvirke, er mer effektiv for det våknende, men noe savnende for kaffekoppene sin morgenkos. I landskapet hvor alver, vetter og troll, sommerdanser om kapp med huldra, der bor det løftede sinn som har koblinger utenfor det vanlig tenkte.

Med et skarpere smidd høstsinn, så smiles det til dagen og seg ... smil ...

Morgentanke - Verandalivets natur ...

Når høstværet slipper den regntunge drakten og glimter til med sol og blå himmel, da er igjen livet på utsiden flott og godt.

Må benytte de muligheter som høst månedene inviterer til og fylle på med solens glede, alltid godt å ha med seg sol minner, når det mørke blir kaldere og plutselig dekoreres med hvitt.

Det er fredag og sol, må nytes som de kontrastfulle dagene som har vært fylt med mer fukt.

Flott og godt, er tankene som streifer i en glad dans ... smil ...

Morgentanke - Så mye frustrasjon på overflaten ...

Utbasunering av så mye uvesentligheter, en klar indikasjon på hvor små og ubetydelige individer føler på. For den ansvarlige følelse og fremførelse oser av tillitt og forståelse og ikke nedsabling av ethvert forsøk på å fremføre forstått.

All kritikk har selveksponerende innhold, "se jeg kan og vet bedre", et behov for å være livsbærende og representere løsningen for fremtiden.

Den enkle tilnærming og kompleksitet skyves bort, faktaene som fagfeltet forstår, baseres på den kunnskap som nå finnes og har ingen umiddelbar enkel oversikt fremstilling.

Hvor mye fagmiljøer vet og ikke, veldig lett å bemerke feil i ettertid og basere utsagn på trodd sort/hvitt innsikt. Kunnskap om hvorfor det ikke finnes mer eksakt viten, er ikke like lett eller "salgbart" for menigmann.

Der inne, i det indre kunnskapslandskap finnes forståelsen av egne begrensninger, noe som må våges vedkjent. Dermed trenger det ikke å overfremføres på andre arenaer, som kompensasjon for egen smålighet og manglende forankring av egen ikke vedkjent forstått.

Det skumle i en selv, er kilden til hvor strømmen av frustrasjon renner over de forståtte bredder, dermed vises det lille sårbare menneske i en overdimensjonert påkledd trolldrakt.

Overflate som forankres med indre innsikt, gir en modig og åpen dialog, med romslige, nysgjerrige og hjertegode smil til hverandre ... smil ...

Morgentanke - Fy så mange feige ...

Orden som kan være mer tidsriktig er redd, for mange oppleves som fryktelig redde når temaet på flukt er det som er snakkisen.

Absolutt alt som representerer noe annerledes, vil ha snev av frykt, en sunn skepsis sies det.

Hvor lammende frykten blir, avhengig av hvor masser av reddhet som tillates, noe som omdannes til "nå må jeg gjemme meg" eller "kom utfordring, her skal det motstand finnes".

Med aner med historisk barbari, så vil viking linjene oppdages eller være fraværende, noe som tydeliggjør tankegodset fra en fryktløs tid.

Redd og usikker er mekanismer som må tydes riktig og håndteres med respekt, avveies og tolkes som noe nytt som ennå ikke er erfart. Balansere egen, andres og tillært samfunns forstått, søke nødvendige måter å finne det som skremmer og tilnærme seg med et overlevelsesperspektiv.

Fryktløst eller feigt er opplevelsen av egen tilnærming, hvor modig tankene er, helt avhengig av hvordan egne spøkelser forvaltes.

Når skjelettene i skapet skrangler som værst, må motet skjerpes og skapdøra modig åpnes, demonene møtes øye til øye.

I manesjen hvor overlevelse er spørsmålet og egne tillagte hindringer er oppfattet og håndtert, så er det de naturlige mekanismer i menneskeheten som tar over og den fryktløse viking oppdages, selv i et puseforsiktig feminin mannlig skrivebordsutøvende forsiktig vesen.

Hvilket monster som bor på innsiden, vites kun når situasjonen oppstår og fremtoningen vil da forsterke eller lamme modigheten.

Med en fryktløshet, skremmes vi ikke av at andre opplever nød og elende, her står vi standhaftige med bistand i blikket. Ingen frykt eller feighet, kun hjertevarme smilende mot ... smil ...

Morgentanke - Prometheus betyr den som tenker på forhånd, den kloke ...

Morgendagen inneholder alltid mer kunnskap om dagen i dag, noe som fremstår helt klart nå som valgurnenes innholdet er talt opp.

Kompromiet reiser seg som fuglen fønix fra asken, valg innspurten har tidvis inneholdt utsagn, fremstilling og ordlag som ikke helt likner på dialog viktigheten, som samtlige gjentar dagen derpå.

Igjen er det kunnskapen om mer forståelse som er årsak til evnen til endret fokus, godt er det, at fleksibiliteten er styrende og ikke kjepphestene.

Hjemmesitterne er igjen de med størst oppslutning, rundt 40%, sier noe om apati eller total tillit til en underliggende ansvarlighet. Hvordan individene velger å utøve sin påvirkende deltakelse, ytterst forskjellig og noe bortskjemt "laid back" er muligheten som kan velges.

Hvordan kan tankens kraft vekkes hos alle, slik at alle blir i stand til å tenke mer på forhånd og ikke bare fremstå som "etter snar".

Så godt om vi alle bidro med litt mer klokskap, bygget morgendagen på kunnskapene fra alle gårsdager og alltid holdt dialog fanen høyt. Flytter fokus bort fra de enkle og overtykke overskrifter med innholdsmanglende ingress.

La dagen starte med et klokt smil, basert på det som vites og omsatte tanker om en morgendagen ... smil ..

Morgentanke - Slabbedask på navn ...

Individer som virker i sammen er utrolig prisverdige, i slike sammenhenger er personlig preg egentlig underordnet og funksjonen menneske første prioritet.

Ikke ofte at hvem som helst kan steppe inn og bistå, da må oppgaven være innlysende. Derfor er funksjonen navn viktig nok til at vi alle får tildelt opptil flere navn, til og med kallenavn.

Den største og mest forsterkende kraft, er latter og humor likhet, da sitter navnene lettere når en ler i sammen.

Alvoret skaller noe av og roen i møtet med mennesket festes, dermed balanseres oppfattelsen av navn assosiasjonen og individet oppdages som seg selv. Om navnet stemmer med lagd bilde eller assosiasjon, så blir navn og person forent i den nære oppslags hukommelse og navn øvelsen blir unødvendig.

Kulturen vår tillater en noe vag fokusering på navn viktighet, da innhold og opprinnelig årsak til dialogen trumfer og de fleste responderer på "du der".

Øvelse på oppmerksomhet er veien å gå om navn skal "fanges", da må bevisstheten fokuseres og mekanismene for innlæring være aktiv. Så må tankestrømmer om vansker med å huske navn slås av, eller feies bort i en mindre aktiv tankekrok.

Slabbedasken i meg håndterer navn sorteringen, når det gjelder og de ganger navnet får naturlige assosiasjoner.

Dermed får jeg utøve mer en god tro på at navnene jeg blir presentert for, kan feste seg naturlig og vite at mekanismene finnes i mitt indre.

Smiler til deg og meg ... smil ...

Morgentanke - Alkoholisert kreativitet, en uriktig fremstilling som har snev av noe riktig ...

Starten av disse ord skrives første gang, når hodet oppfattes sløvt og øynene jobber med fokusert.

Da er sløvheten større enn kreativiteten og fangsten av det tenkt uttrykt, utydelig og usammenhengende.

Når store tenkere og kunstnere har truffet overraskende perspektiver, så har dette kommet som impulser fra egen tåke, omsatt som konkretiserte tanker som har tatt opp tråden fra det uklare og nøysomt avbalansert det tillærte og løftet ideene modig frem i fokuser - i dette område av oppdagelse, så finnes opplevd "gull" som er annerledes og banebrytende.

Tåken trenger absolutt ikke være en Absint påvirket "lalling", men heller et mentalt løft, som kan oppstå i trøtte perioder, sol flommende tilbakelenthet, euforisk lykkerus, dype tankedaler og hverdagslige øyebliks blinkskudd av tankerekker.

Der tankerekken vanligvis ikke er, stedet som er passe langt unna tillært rammeverk og ikke for fjernt fra der hukommelsen kobler ennå ikke forstått med det forståelige.

Erfaring med trodd større innsikt, er som oftest en flau opplevd ufokusert og rølpete perioden, som det ikke trengs noe fugleperspektiv for å kategoriseres som noe i overkant banalt, ulekkert og usminket.

Adskillelig bedre med en direkte dialog om de nakne verdier, eller en trygg arena for tanker som oppdages og spontan fremføres uten nedsablede motargumenter.

Fredag er en god start for tanker om grensen mellom hverdag og fest, smiler til og av dagene som har vært og skal komme ... smil ...

Morgentanke - Meningen med liv ...

Har du kjøleskap og TV, så har du alt du behøver for å leve, er innholdet i det syngende når Jokkes "Her kommer vinteren" tyter ut av høyttaleren.

Perspektivet kan gi det uttrykte to streker under svaret, om omfanget isoleres tilstrekkelig.

Referansepunktet er alltid det som gir utgangspunkt for sammenlikning og det som danner mer rett enn galt, selv om kunnskapen i fremtiden vil være mer innholdsrik og med større dybde.

Meningen med liv, er enkelt: Det er å leve.

Derimot meningen med å leve, en mer kompleks sammenblanding av begreper og levesett. En smeltedigel av levde evner til å omsette det lærte og forvalte for overlevelse.

Et interesse kolliderende kompromiss, som mangler den klare oversikt over hensikten med det levde. En arena for idealistisk kjøpslåing med interesser og intensjoner, et sted hvor hensikt fort blir borte i iveren etter å mestre på de enklere plan.

Tilbake til det enkle, så er perspektivet som ser både kjøleskap og TV en åpenbar del av det levde. Om en slik mening er det mest vesentligste, kommer helt an på øyeblikket og hvor god evnene til å oppfatte deler og helheter i omgivelsen.

Kjenner en gryende tanke om optimistisk dra hjelp, for det gode kiler godt og vekkes sakte og sikkert, nå i disse dager.

Medmenneskelighet er en unison kraft, som demper frykten, noe som gir håp om en kollektiv måte å se det felles utfordrende på ... smiler håpfult og godt ...

Morgentanke - Luften full av trær og blomster ...

Når høstens vind rusket i blader og busker, så vaier både blomster og andre vekster tydelig frem, frem og tilbake.

Ikke fargerikt, mer som noe som fyller luften og som blir mer tydelig når solen skinner på partiklene.

Trær og blomster, benytter naturens transportbånd for forflytning og forplantning.

Høst likner veldig på sommer, noe start dagene som oftest viser frem. Tar dermed med det sommerlige i disse høstdagen og kjenner smilet er nære ... smil ...

Morgentanke - Vag sky ...

På en blå himmel, fremstår alle skyer tydelig i kontrast mot den flott bakgrunn.

Noen er tett sammensatt av hvitt eller grått, andre heller fargene mer mot mørkt og sort.

Når de gjennomsiktige skyer pynter himmelen, så er godværet et faktum. Svakt tydelige formasjoner som dekorerer det lyseblå, gir fantastisk god assosiasjon til sommerlig glede.

En letthet fyller hodet og dagen er bare så god som den kan bli, rart hvor mye lettere det er å adoptere en skyfri himmel inn i tankelandskap, ingen motstand eller utakt, kun fryd og naturlig glede å spore.

Snubler i glade steg, når hodet svirrer i en tankeblå sfære som bare er helt herlig å strekke fokus opp i mot ... smil ...

Morgentanke - Apati vs. innsikt ...

Hvor generelt går det an å ha forståelse for innhold, tendenser og trender, ingen direkte detaljknytning til individets del av det generelle.

Gjenkjenbarhet er også vanskelig når det fremlagte kun treffer et snevert segment av det middel posisjonerte, dermed blir det oppfattede ikke assosiert som meg og mitt, noe som igjen lager en akseptert distansert oppfattelse av det fremlagte.

Generalisering er en forenklet måte å betrakte hverandre, unyansert og uriktig, men effektiv. Effektiviteten i metoden gjør at forvaltning blir lite kraft krevende og veldig overfladisk, langt unna forståelse av egen rolle og påvirkning i helheten.

Det å finne frem til det menneskelige i en stor helhet, handler om å oppdage det forståelige eller assosiert til eget forstått. Verdier som treffer oppklarende, er der hvor gjenkjennelsen er nært forstått.

Innsikt er den våkne vei, men informasjon om for mye på feil tidspunkt, er direkte bremsende og det som fremprovoserer beskyttelse mekanismen apati.

For å balansere både det apatiske og det informative, så må det oppfattede porsjoneres i passe porsjoner som kan forvaltes og helst konkretiseres til noe som er direkte mulig å kjenne igjen.

Starter denne morgen med både kaffe og smil ... smil ...

Morgentanke - Nabo ...

Uansett hvor øde beliggende, så har absolutt alle naboer, variasjonen er blant annet avstand.

Som planet beboere, så har vi nabo planeter og legemer, kanskje skapninger også.

Blokkbebyggelser har utforming som bo-maskiner og har masser av tette naboer, noe flermansboliger har færre av.

Rekkehuset har naboer på rekker og råder, nesten bo-maskin effektivitet på et bakenært plan.

Eneboliger som ligger alene, har i tett befolkede områder en nær plassering til neste enhet, noe de glissen strøk ikke har.

Valg av plassering, en balanse mellom foretrukket og hensiktsmessighet, eventuelt erremitt tendenser.

Alene er et relativt begrep, for følelsen av alene kan oppstå når øynene skuer utover den stille vidde, fjelltoppene, skogens trær eller havets flater. Samt i hver enkelt sinn stille sfære, hvor tanker og tenkt kun er delt i ens eget indre.

Ved å løfte blikket, tenke tankene helt ut, se seg nøye rundt, så oppdages sporene av andre og nabo og andre medlevende er egentlig nærere enn antatt.

Ensomhet er kun låste tanker og tanke sirkler som ikke våges delt, for naboer finnes alltid nære nok, som fysisk representert eller tanke nært. Stegene må bare føre hver og en inn i de åpne områder, der hvor tanker og tenkt våges delt.

Denne fredag, starter med et jovialt og hjertegodt smil, som gladelig deles med nabo og omverden ... smil ...

Morgentanke - Læring der en ikke forventer ...

På det åpne hav, har nærhet og omsorg en miks av grensesprengende tematikker, som egentlig er åpenbart naturlige, men hverdagslig flauhet viskes bort, når naturens krefter sliter og river i det som skal mestres.

Tena menn er et begrep som for meg ble nytt og veldig opplysende, ikke det at dette skulle være noe nytt, da Tena lady er et vl etablert begrep som forstås og inkluderes i spøk, hverdag, alvor og morro.

Når igjen de næreste ting er viktig, som når gir naturens råskap rom for å slappe av, fjerne bølger bevegelses vansker, mulighet til å innta nødvendig næring og selvfølgelig dempe frykten for å miste grepet i Arbeids øyeblikket.

Toalett besøk i en solid gyngende farkost, krever de mest åpenbare tiltak som kan først føles annerledes. For sittestilling for både bløtt og hardt er en nødvendighet for å lykkes med å treffe mål, for gutta også.

I denne forståelse, så er latter og humør veien til samtalen om det essensielle, kroppslige utfordringer som er så naturlig og til hverdags fortiet bort.

Tena menn ble da bare så "ah-ha" og nesten flaut forstått hvor mye tildelt tabu som underliggende bor i meg selv. Så godt å kunne bli opplyst, samtidig som humor og glede farget språkdrakten til det informerte, det er så naturlig rått og omsorgsfullt flott å få tematikken fremført av en rå og varm nordlending og på kav nordnorsk.

En må ikke bare gå over bekken etter vann, men en må ha hav på alle kanter for å oppdage vannet. Så rart hvilke nøkler som finnes der vi isoleres og bare må fungere i sammen, kan jo egentlig sees på samme måte som at planeten Tellus ferdes i det store universitetets hav og hvor vi i sammen må finne omsorg og løsninger sammen.

Vi må bare se det som binder oss sammen, dermed begynner vi alle med et smil til en selv og alle andre ... smil ...

Morgentanke - Revitalisere tidligere erfart ...

Shabby, vintage, retro, revival og chic er ord som beskriver det ærverdig gamle i en ny tid på en positivt kledd måte.

Shabby - You are not too shabby("du ser ikke ille ut").

Vintage - Betyr «av fin gammel årgang». Opprinnelig latinsk for «vinhøst», men brukes i dag som positiv karakteristikk om gamle, edle produkter, spesielt viner som er ekstra notable, men også om annet som lar seg årsfeste, for eksempel klær og designprodukter som følger en særpreget, gammel mote.

Retro - Style that is consciously derivative or imitative of trends, music, modes, fashions, or attitudes of the recent past, typically 15–20 years old.

Revival - Noe gammelt som trekkes frem igjen i en fornyet form.

Chic - "chicard" (one who is chic) is then Parisian very current slang for "classy".

Favoritten er det sammensate uttrykket:

Shabby Chic - chosen for their appearance of age and signs of wear and tear or where new items are distressed to achieve the appearance of an antique.

Gammelt er det nye nye og gir en følelse av gjenkjennbart godt, uten å helt kunne forklare hvorfor trender kommer tilbake i sykluser.

Det kan være at helt nytt, må ha pauser for å skape kontrast og oppmerksomhet. Samtidig som endringsmotstanden alltid vender tilbake til det rolig kjente, noe som fungerer som en hvilestasjon, før nytt igjen river tak i tiden.

Kunnskap fra tidligere er en vital faktor å ha med inn i ethvert nytt fokus, det å finne nytt med tidligere erfart, gir muligheten til å ikke nødvendigvis gjenta åpenbare, unødvendige og tullete handlingsmønstere.

Dermed gjentas suksessen med å kombinere et gammelt og nytt smil, alltid en vinner oppskrift ... smil ...

Morgentanke - Trøtt i pysjamas ...

Brått var høsten her og kalenderbladet for august måtte rives bort, dagen som skiller sommer fra både vår og høst er symbolsk veien fra og til vinter.

Kaffekoppen løftes mot et trøtt tryne og våkenheten glir sakte mer på plass, når det lune innhold sprer forsiktig varme på innsiden.

Starten på den fargerike tid er sakte på gang og sommerens naturlige herlige nakenhet er byttet ut med et trøtt hode, på toppen av et legeme med Mikke Mus pysjamas.

Trøtt både med og uten pysjamas, uavhengig om datoer faller inn i kategoriene vinter, vår, sommer eller høst.

Flott morgen, er alltid konklusjonen når kopp nummer to har vekket både kropp og sjel og de trøtte tanker er mer håndfast konkrete, når søvnlandskapet er mer pakket unna og den våkene dag er både her og der.

Som Clark Kent trekker av seg de ordinære klesplaggene, rives pysjen av og hverdagshelten er klar for å legge trettheten midlertidig på søvnhylla og utøve hverdags sysler.

Dermed er trøtt i pysjamas omgjort til våkent påkledd, smilet pryder naturlig det reflekterte i speilbildet som ser godt og leende tilbake ... smil ...