Høst og sommer har mange like dager, men natten er betydelig forskjellig, fra tropenetter til høstfrisk temperatur.
En rykende ferk kaffekopp på verandabordet, før dagen er lys, en mer nødvendighet for innvendig varme når vinteren er nabo sesong.
Den sløve søvndyssende tankedrodling som sommeren varter opp med, så har endringene sin årstid noe mer skarpe tankekanter, når høsten sparker i gang et mer våkent ansikt.
Dermed blir absurditetene, mer konkret rettet og årstidenes variasjon oppdages på både innside og utside, når naturens farger endres til mer syrlig gult enn sommer grønt.
Har da et mer våkent blikk, som sveiper over omgivelsene og fanger det som sees og ikke så mye det drømmende sløve.
Overgang fra nattdvale til dagvirke, er mer effektiv for det våknende, men noe savnende for kaffekoppene sin morgenkos. I landskapet hvor alver, vetter og troll, sommerdanser om kapp med huldra, der bor det løftede sinn som har koblinger utenfor det vanlig tenkte.
Med et skarpere smidd høstsinn, så smiles det til dagen og seg ... smil ...