Tid er et flyktig begrep, som symbolisert haster avsted som den hvite haren i eventyret "Alice i eventyrland".
Kortvarig møter med sekundene som tikker og takker i en takt, som samles til minutter og timer, der hvor dager blir til uker, måneder og år.
Periodisk så føles en tidsknapphet og grepet om det forsvinnende sekund, føles som en kamp om å fylle bestanddelene til sekundet med mer enn maktet.
Der hvor oppgaver balanseres opp i mot intensiteten til jaget fra krokodillen i eventyret "Peter Pan", så oppdages tid som sand, hvor den glir i mellom fingrene når tiden renner ut.
Jakten på de kommende sekunder, blir noe vag, når flukten fra de tidligere sekunder blir det naturlige og øyeblikket er det eneste sted som fester og holder tiden fast i det korte øyeblikk som eksisterer og egentlig finnes.
Bevegelse og flyt i den evige sirkel, er det som holder fast i det eksistensielle, hvor det forflyttede fra og til møtes så vidt som øyeblikket her og nå.
Smiler av, for og til ... smil ...