Morgentanke: Fort, fort, fort er takten på hva som skulle vært gjort, gjort, gjort …

Takten på uvesentligheter har sin prioritet, mens de viktige bør ha oppmerksomhet. Hva som er viktig og ei, der et vanskene med å gi riktig tid og fokus til rett og riktig.

Når ennå ikke mestret er oppgaven som løses, så må nysgjerrigheten være drivkraft og ikke frykt for forandring, noe som ikke er likt oppfattet i enhver situasjon.

Fort, fort, er kun et begrep som tillegges situasjon eller oppgave og ikke en reell beskrivelse av raskt eller enda raskere, det er mye som er raskere enn det meste av oppgavene som gjelder, men hvor fort er ikke løsning på det utførte. Fortsatt er kvalitet og tilstrekkelig de elementer som avgjør mest.

Smiler fort, så er det gjort … smil ...

Morgentanke: Maleriet avbilder bare en tolkning …

Min påtatte rolle hentet fra maleriet som er streket opp med meg i verden, har min tolkning fått en forventet fremtoning lik mitt oppfattede av det fremstilte, noe som periodisk blir noe ensidig og ikke korrekt.

En god gjengivelse av tolkninger, har mange nyanser av øyeblikkets påvirkning og ikke nøktern innsikt og helhetens dybde.

Klatter på med fargede strøk og ser med nye øyne på det samme og oppdager mer, selv om lærdommen ikke er direkte ny og lagene med farger overskygger de rene blanke linjer, som ikke direkte fremhever opphavets veier.

Får bytte vinkel og se etter mer av det tolkede og kjenne på nyanser av meg og mitt, føre blikket bortenfor og tilbake, samle inntrykk og blande dette i sammen med her og nå.

Smiler forsiktig av mitt tankemalte … smil ...

Morgentanke: På jakt etter “Hvorfor” … En nysgjerrig tur i tankelandskapet, hvor mye ennå ikke er oppdaget …

Jeg har oppdaget at min trivsel finnes best i et uredd sinn, hvor vondter og frykter er med som basis ingredienser, men hvor påvirkningen ikke gir utslag i annet en faktabasert forvaltning.

Den uredde eller interessante dialogen er nærende og stimulerer til mer modighet og skaper enda mere vågal oppdagelse.

I kommunikasjonens dans, så er mitt ønske å delta på lik linje med alle deltakere og la tematikken styre retningen og ikke la seg påvirke av egne konklusjoner, men modig åpne for å kunne se mer av det som jeg ennå ikke har oppdaget.

En kontinuerlig jobbing med å verken påvirke positivt eller negativt på andre krefter i omgivelsene, gir en ord varsomhet og genuint interesse for hva som deles av temaer og hvordan tilnærmingen gjøres. Dermed kan min deltakelse bidra når det er arenaer som oppdager felles undrende og hvor det ærlig prates om temaer, uten overbevisende undertoner av forsøkt påvirket fra egen oppdagelse. En tankereise som undersøker og belyser fra vinkler og kroker som utfyller.

Mitt nøkkelord i dialogen er “Ja” med bekreftende hodenikk, da løser tematikken seg noe fri fra rammene som innlemmer det vanlig forsiktig tenkende og samtalen flyter uredd utover forståtte og kjente rammer.

I det åpne landskap, oppdages mer av ennå ikke forstått, det er her jeg fryktløs vil bo, i nysgjerrigheten og den evige søken etter å forstå mer enn hva tankene for litt siden forstod.

“Hvorfor” blir dermed nøkkelen som omfatter mer enn “Hva”, “Hvor” og “Hvem”, noe som gir en bredere horisont å arbeide ut fra, når tanke drodlingen starter opp.

Hvorfor smiler vi så naturlig lett i et vanskelig terreng … smil …

Morgentanke: Hva er oppgaven ...

Hvilket ansvar har vi alle i verden, omgivelsen og livet.

Egen ansvars tildeling er hovedandelen, andre sin tildeling noe annet og felles forstått noe som er en sammenblanding av egne og andre sitt oppfattede.

Hvor står føttene, jo i fotsporene som står på felles plattform i den omgivelse som alle er en andel av.

Formelen som fordeler deltakelse og effekt, har ukjente elementer som sammenblandes med trodd kjent og kunnskap som skal komme.

Gjøre det beste som kan forstås, ut fra forutsetninger er hva som forventes, selv om mange forsøker feiler underveis.

Smiler oppmuntrende og sol klar … smil ...

Morgentanke: Sol, tåke og forskjell …

Samme dag kan inneholde både ytterligheter og middel posisjonerte små variasjoner. Det ene er ikke mer riktig enn det andre, men opplevelsen varierer og tas imot på forskjellige måter, i forhold til individuelle preferanser.

Dermed kan solen lyse flott i dagen, hvor perioder av tiden ikke oppleves sånn, når bevegelsen forflytter omgivelsens og øyeblikkets behov.

Hva som foretrekkes er like varierende riktig, men periodisk overraskende.

Smiler strålende i tåken som igjen byttes ut med sol … smil ...

Morgentanke: Bare mer og mer …

Hvor mye er nok, alltid sånn passe.

Smiler tilstrekkelig … smil ...

Morgentanke: Veien blir til mens en trår ...

Det sies at veien blir til mens en går, men hvor er det da jeg nå skal trå.

Jeg stopper nå og står helt i ro, speider i alle retninger og ser at sporene ligger igjen, som oppbrukte steg.

Det er veien som blir til når jeg trår, selv om jeg ikke går.

Stegenes stillstand gir ettertenksomhet og jeg igjen oppdager hva som naturlig befinner seg langs stien som er gått.

Det er stegene som trår, når veien snor seg videre i år.

Hvor enkelt kartet fremstår, så er det omgivelsens kompleksitet som alltid må mestres med steg, tråkk og forflytning.

Smiler i steget … smil ...

Morgentanke: En levende begravelse …

Alle de flotte ord som rundhåndet deles ut når livet er over, burde vært gjennomtenkt og fremført ovenfor det levde og ikke bare som noe som da ble sagt i ettertenksomhetens lys.

Det som sies etterpå, bør kunne sies nå og ikke gjemmes til ordene hemmelig fremføres uten de omhandlede ørenes mulighet til å motta fortjent bekreftelse.

Alle fremsynte som har våget å utfordre det konvensjonelle og gjennomført en levende begravelse, sier alle at det minner om en dundrende suksess som vekker alle avkroker av følelseslivets reaksjoner og gir en uhorvelig tilfredsstillelse hos avsender og mottaker.

Smiler på forhånd godt … smil ...

Morgentanke: Ferdigtenkte tanker …

Spørsmål om hvorfor tiden brukes slik eller sånn, har aldri ferdigtenkte tanker, bare masse påbegynte tankerekker som snor seg innimellom og rundt alt det som er uferdige tenkt.

Det å følge de enkle årsaker, er vanskeligst og mer krevende enn trodd.

Stille stunder er der hvor det er lettest å spore hvor det agerte kommer ifra, føre tankene nedover og tilbake på tankerekken og oppdage mer og mer av det som undringen startet å oppdage.

Bretter opp erme og gyver løs på smilets opphav … smil ...

Morgentanke: Maler ansikter …

Tog humping har flere fordeler, egne tanker kan utforskes uten å bringe omgivelsen i fare for egen forflytning.

Det å oppdage hverandre, se og bli sett, finne ro i felles forflytning uten direkte å ha det samme mål.

Observasjon av forskjellig atferd og reaksjon, når ferden skrider frem eller forhindres av hindring og endrede mønstre, så vekkes uroen mer eller mindre synlig hos alle.

Grad av utagerende oppførsel, avhenger av hvor uroen har fundament og hvilken tidsfaktor som er lagt til grunn for årsaken for forflytning.

Noen har åpne ansikter som stråler av bekymring knyttet opp mot endring, andre tilbakelent uoppmerksomt og noen påtatt ro.

Rollen som velges, har med trening og komfort. Hva som er min måte, har tydelige forgreninger tilbake til egen mestring av tidligere situasjoner.

Øvelse gjør mester og mester er vi oppfordret til å forsøke å bli, selv om din mestring ikke trenger å være min mestring, skalaen må bestå av egne tilpassede avstander mellom punktene som skal nås.

Med smilende grimase, så er min utforming av mitt fjes valgt … smil …

Morgentanke: Hverdagens utfordring reflekterer egene forbedringspotensialer ...

Utfordringer er dagers innhold, noen vansker er store og andre er detaljert mikroskopiske.

Alle utførelser av ennå ikke mestret, har de samme elementer ved seg, våge og forsøke å forstå kraften som håndteres etter beste evne.

Nivået for eget forventet, er der den reelle egne kamp utkjempes.

Feiltoleranse og virkelig forutsetning settes opp mot hvordan løsningen sees, i et landskap hvor overvurdering og undervurdering er krefter som må stagges.

Det nakne speilbilde av prestert, fremstår åpenbart realistisk ved alle øyeblikker hvor hverdag mestres eller feiler både stort og lite.

Det ene utelukker ikke det andre og regelen for hva som er riktig til rett tid, er noe øyeblikket vurderer og forsøker å løse med forutsetningene som er oppdaget der og da.

Smiler tappert forsøkende og holder alltid troen på å lykkes i umiddelbar nærhet … smil ...

Morgentanke: Verden smiler godt …

Dager som starter i en god spiral, får ofte gode følgeeffekter, om slike starter er ettereffekt av nattens forvaltede, så føyer dette seg inn i rekken av følelser om å eksponere og bli eksponert for gode tankesløyfer.

Det å våkne med et smilende trekk, tyder på glade stråler fra søvnens gjennomførte og et godt grunnlag for det akkurat våknende.

Må bare fortsette den smilende tendens … smil ...

Morgentanke: Verden gjør vondt …

Det er en illusjon å tro at livet bare er fryd med glede, realiteten er at livet er utfordrende og inneholder mye vondt.

Det er der hvor utfordringen er størst eller hvor det smerter som mest, at oppdagelsen av mer enn vanligvis kjent befinner seg.

Lærdom og kunnskap utover hva som allerede finnes er krevende, alt i de ukjente rommene bortenfor kan tilnærmes som vanskelig og vondt.

Vondt er bra, det vekker oppmerksomheten opp av det numne hverdagslige og får fokuset til å skjerpes.

En dag uten lærdom, er en uoppmerksomt levd dag, da nytt alltid befinner seg i umiddelbar nærhet om blikket løftes og våger å søke etter ennå ikke forstått.

Vågalt smiler ansiktet nysgjerrig tilbake fra baderommets refleksjon … smil ...

Morgentanke: Sideveis perspektiv …

Siloer og faglig integritet, er hemmende strukturer for en hverdag i fremtiden, hvor dynamikk og ideer fra utsiden og inn, representerer større innsikt og danner mulighetenes neste trappetrinn i menneskehetens utvikling.

Den sammenfoldede gardintrapp, kan enten settes permanent opp eller legges helt bort, da nye struktur og metode må bli varige måter å tilnærme seg utfordringer som ikke direkte likner på hva som har vært.

Hvor løsning skal finnes der fremme, uavhengig av hva som nå gjelder, da her og nå, danner fundamentet i flaten det steget opp fra, men byggekvaliteten på de neste trinnene, er av en helt annen kaliber og form enn hva som har vært.

Gamle krefter, må ristes respektfullt av og kanalisere slike krefter til nuet og utfordringene som begrenses av her og nå. Forvalte og håndtere øyeblikkene, men la visjoner om det virkelige fremtidige være noe som er frigjort fra å kopiere tider som har vært.

Felles forståelse, er den kollektive kunnskapen som finnes og løsningene for fremtiden, en innsikt bestående av alle sine bidrag og fokuser for fremtiden.

Sammenkoblet forståelse, frigjort fra arvelig belastning og verdinøytral tilnærming er veien frem. Alle som ser mer enn øyeblikkets utfordring, bidrar med likeverdig kraft og ideer som skal meisles og formes på nytt, når tankesmia får rett temperatur.

Takten på forslag og løsning, er en evig forandrelig prosess, uten målstreken. Bare en kontinuerlig kraft, som jobber videre og videre, med forståelsen av å ennå ikke forstå alt som vil komme.

All kunnskap er sidestilt hverandre, hvor hierarkiske modeller om ledende og viktige fagfelt er borthvisket og erstattet av likeverd og respekt for hverandres impulser og påvirkning på tvers av hvordan det tradisjonelt tenkes.

Smiler til øst og vest på en respektfull måte … smil …

Morgentanke: Jeg må tenke litt på hva jeg tenker på …

Alle impulser og tankestrømmer flyter fritt, danner nye tankeringen og enda nyere oppdagelser av ennå ikke konkretiserte streif av mer inntrykk.

Ferden inn og ut av nye landskaper, gir klare nye erfaringer og mye svirrende sammenblandinger, som likner på noe gjenkjennbart og masser av nytt som eimer av kjent.

Hvordan kjent plutselig blir oppfattet annerledes, er punkter hvor ukjent blir mer forstått og etterfølges av enda mer å gjenkjenne nytt i nye omgivelser.

Utrolig å være tilstede, for så å se hva som løfter det fokuserte flere nivåer over egentlig tenkt, når andre sine impulser bygger opp under mer forståelse.

Tenker sterkt på å tenke nytt, ved å løfte bort de tyngste tanker og åpne for impulser sideveis og fremfor stegene som naturlig skimtes.

De gamle kjente kunnskaper, danner basis for nuet, men representerer tunge byrder inn i det nye og filtreres etter beste evne bort fra det fremtidige.

Løfter opp tanken og tenker på de løftede tanker … smil ...

Morgentanke: Hva er det som blåser i luften …

Høstvinden bryter krefter med sommertanker, når skillene blir mer tydelige og minner blandes med forventet.

Luften fylles av forventet og hva som huskes, når endringer tydeliggjøres som smeltende underlag av noe grønnere.

Himlen blåner mer og mer, hvor solen først varmer på innsiden, for så å gi midtre del av dagen en reell tendens av sommer.

Kveldens gufs, gir påminnelser om forskjellen på en sommerdag som gir varmende kvelder og ingen direkte påminnelse om Kong Vinter.

Strålende tanker adopteres som smil om munnen … smil ...

Morgentanke: Skifest …

Fest for ski, fest med ski, fest på ski, fest over ski, fest tilknyttet ski eller fest uten ski.

Skifest er så mangt og risikoen for å smøre seg bort, er stor.

Smører på et godt smil … smil ...

Morgentanke: Pyttsann ...

Livet trenger ikke være så fordømmende alvorlig, det levde er skøyeraktig uforutsigbart og utfordrende herlig.

Hvor farlig er det å feile, ikke i det hele tatt og den som intet prøver, får heller ikke mer erfaring.

Dagens smilende trekk, baseres på ordet som forteller om livets løse forventning og jeg adopterer det naturlig fort - Pyttsann.

Smiler med pyttsann i munnviken … smil ...

Morgentanke: Generelt noe trist …

Velstanden oser av overmodne tanker, når ulv har flere rettigheter enn fortapte menneske på ferd fra nød til håp.

Ved å poengtere og argumentere, så vises veien forbi hensiktsmessig sammenheng og ny-populistiske argumenter fremstår som mer å satse på enn virkelige fakta.

Verdighet er igjen fremstilt som en maktutøver, med korset synlig hevet og som våpen mot de svakeste som bare har å skjønne sin plass, når flokken beskyttes.

Alternative fakta, kan jo egentlig all kunnskap flagges inn under, da enhver fremtid vil ha en mer riktig fremstilling av nå trodd rett. Det triste er at det ikke er uvitenhet, som nå lenger er årsaken til hvorfor det sanneste ikke skal vektlegges i det hele tatt, andre motiver helliggjør middelet.

Balanse og harmoni rokkes det ved, da de største industrier må holde hjulene i gang og opprustning og flyttbar uro, er elementer som aksepteres å høre til.

Innlærte fraser arves og fortsetter å være gjeldende, lærebøkene resirkuleres i ny innpakning og små fremskritt er tilstrekkelig akseptert kunnskapsløft.

Forskjeller missbrukes, for å poengtere og dyrkes ikke som den kilden til mulighet som den egentlig er.

La gråbein bestå og rødhette blø … smiler når jeg ser bort …

Morgentanke: Menighetsvegring …

Individets tankefrihet, en essensiell kraft som stimulerer enkeltpersoner og styrken som besørger tilførsel av kunnskap som inkluderer fellesskapets kollektive bevissthet og innsikt så langt.

Motiv for redusert involvering og tankefrihet, må etterspørres og klargjøres før tverr snuing utføres.

Diktaturets natur har teoretiske tenkte fordeler, om det finnes en omsorgsfull diktator, som lytter til folket og agerer i forhold til fellesskapets beste, hvor også individene blir ivaretatt, når uttrykt behov oppfattes utenfor det felles besluttede.

Det er tydeligere å følge endringer, når beslutningene går innom og utøves i færre ledd, prosessene vil kunne ta mindre tid og beslutningsvegring vil omdannes til bidragende kraft og gjennomføringsevne, om alle oppfatter sitt inkludert i det besluttede.

Enighet om å kunne være uenige, en vesentlig kraft som styrker kunnskap og tilfører en større innsikt, en brobyggende kraft for individuell forskjell.

De egentlige motiver, er hvor utfordringer virkelig oppstår - Det å ikke omgjøre selviske tanker som felles beste, en kompleks balanse og kontinuerlig bevissthet, med minneknagger som våkent påminnelser.

Øvelse gjør mester og ennå er modenheten på den kollektive uselviske som pre-stadiet før lærlingtiden kan starte. Veien er der fremme, bare menigheten får tilstrekkelig kollektiv kraft til å finne den rene klang fra en oppriktig og omsorgsfull bjellesau.

Smiler og besvarer eget smil … smil ...

Morgentanke: Hva betyr det å ha tilstrekkelig, når det som virkelig gjelder ikke er en byttevare …

Urverdier veksles inn med valuta fra opprinnelsen, kraft og krefter som vedvarer og forblir, selv om endringer former øyeblikket til noe ute av kurs, så er de mer evige linjer rette, når perspektivet ser på løpet fra den virkelige start og til den endelige stopp.

Blikket og forståelsen begrenses av hva som oppfattes, elementene bortenfor dette er tillagt støttende forklaring om sammenhenger som styres fra annet hold.

Mestring av øyeblikket, gir ingen garanti for reelle bidrag for helhetlige løsninger. Blikket som ser, er det som begrenser og horisonten er snevret inn av kunnskap og forståelse, som ofte ikke strekker seg lenger enn tillært og forstått.

Akkurat er ikke nødvendigvis nok, da effekt og omfang som oftest går langt utenpå hva som reelt oppfattes og forstås.

Med visshet om å ikke vite eller forstå alt som påvirker og er, så vekkes en nysgjerrig spire av glede, som kjenner et gryende og drivende ønske om mer innsikt og forståelse.

Løftet som gjør at oppfattelsen ser mer av helheten og kjenner nærhet til kraften fra det opprinnelige, er løsrivelsens kraft og steget som løfter tankene opp på et nytt nivå, som ser mer enn hva øyeblikkets tillærte.

Smiler med håp om ur-glede og kraft fra det som virkelig gjelder … smil ...

Morgentanke: Urørtfinale som rørte …

Igjen så har de ennå ikke etablerte fått eksponert seg igjennom året som har gått og vist frem hvilket springbrett det er å presentere sitt meddelte.

Fire finalister blant de utallige som har fått spilletid på veien frem, en morsom arena som periodisk utfordrer lydbildet som mine ører er vant med.

Horisonten åpner seg for meg og jeg forstår mer av hva som nå gjelder, noe som får min nysgjerrighet til å vekkes i områder som ikke er like naturlig nære, men som klart overrasker.

Kulturkirken Jakob er en verdig plass å la nye stjerner skinne, når fjorårets vinner overleverer tittelen til årets kommende stjerner.

Morro med rå kommende glede fra friske krefter, som tegner sitt inntrykk utover fremtids landskapet.

Smiler med ny innsikt … smil …

Morgentanke: Uroen i øyeblikket …

Utålmodighet, en kraft som har grobunn fra andre dyptliggende krefter. Ikke like enkelt å oppdage, selv om gjentagende erfaring gir klarere mulighet for å oppdage hvorfra uroen kommer.

Som en guide i mitt eget liv, peker jeg til øst og vest, finner interessante formåler å høydepunkts markere og sikter fremover, når der er bakover som er svaret.

Det å ikke mestre øyeblikket, er en kombinasjon av ennå ikke lært og hvordan erfaringen har identifisert vansker fra tidligere, som ikke er løst som ønsket.

I smeltedigelen av har vært, håpt og realitet her og nå, så finnes ro og uro i nuet.

Smiler nå og nå og nå … smil ...