Jeg har oppdaget at min trivsel finnes best i et uredd sinn, hvor vondter og frykter er med som basis ingredienser, men hvor påvirkningen ikke gir utslag i annet en faktabasert forvaltning.
Den uredde eller interessante dialogen er nærende og stimulerer til mer modighet og skaper enda mere vågal oppdagelse.
I kommunikasjonens dans, så er mitt ønske å delta på lik linje med alle deltakere og la tematikken styre retningen og ikke la seg påvirke av egne konklusjoner, men modig åpne for å kunne se mer av det som jeg ennå ikke har oppdaget.
En kontinuerlig jobbing med å verken påvirke positivt eller negativt på andre krefter i omgivelsene, gir en ord varsomhet og genuint interesse for hva som deles av temaer og hvordan tilnærmingen gjøres. Dermed kan min deltakelse bidra når det er arenaer som oppdager felles undrende og hvor det ærlig prates om temaer, uten overbevisende undertoner av forsøkt påvirket fra egen oppdagelse. En tankereise som undersøker og belyser fra vinkler og kroker som utfyller.
Mitt nøkkelord i dialogen er “Ja” med bekreftende hodenikk, da løser tematikken seg noe fri fra rammene som innlemmer det vanlig forsiktig tenkende og samtalen flyter uredd utover forståtte og kjente rammer.
I det åpne landskap, oppdages mer av ennå ikke forstått, det er her jeg fryktløs vil bo, i nysgjerrigheten og den evige søken etter å forstå mer enn hva tankene for litt siden forstod.
“Hvorfor” blir dermed nøkkelen som omfatter mer enn “Hva”, “Hvor” og “Hvem”, noe som gir en bredere horisont å arbeide ut fra, når tanke drodlingen starter opp.
Hvorfor smiler vi så naturlig lett i et vanskelig terreng … smil …