Morgentanker - Senter av begivenheten:

Når sittestykket er plassert så i midten det går an, så er utsikten til det som passeres på både høyre og venstre side oversiktlig klart. Farten avgjør om det oppleves som sammenhengende fargestreker, eller detaljrike bilder med innhold.

Togturer inviterer til full fokusering på observasjon, sittende der hvor hverken føtter eller hender er i nærheten av styrende komponenter.

Det å bare fyke avsted uten direkte påvirkning, er behagelig enkelt.

Livet passeres og er her hele tiden, spørsmålet er alltid hvor hver og en av oss posisjonerer oss, spisse albuer eller tilpasset smidig. En passe kombinasjon av både òg, er nøkkelen til dynamikken, hverken for passiv eller aggressiv, en vel porsjonert blanding som dynamisk tilpasses situasjonen. For det er ikke hensiktsmessig med mer enn en som holder grepet om roret for å sikre kursen til navigatøren.

Hvem som er "Kapitan" eller dekksgutt på enkeltferdene, er ikke det avgjørende for menneskeheten, men kraften og evnen til hver enkelt å kunne bidra med sitt, der er nøkkelen til fremtiden, bevisste individer som omsorgsfullt bidrar.

Alle er vi i senter for egen begivenhet, en unik plass som hver enkelt av oss trenger å bevisstgjøre oss, for det er ingen andre som kan gripe en annens muligheter, det må stenges frem og selv gripes.

Med besluttsomhet, serveres smilet på denne mulighetenes fredag og gleden stiger forsiktig godt ... smil ...

Morgentanke - Veien frem til meg selv, går igjennom mine gode gjerninger ovenfor andre ...

Det å sitte mutters alene og finne selskap i en selv, er gode egenskaper å ha med på livets reise.

En tid finnes for alt og det eksisterer en dualisme i ethvert øyeblikk, en selvfølgelighet som oppdages ved å vinkle perspektiver og gi innsynsvinkelen andre perspektiver, ved innlevelse eller dialog.

Harmoniserte øyeblikker forankrer ro, noe som alltid finnes i ens eget stille sinn. For ulykkelige følelser, døyves enkelt med distraksjon og støyende gjøremål.

Hvor sammensveiset arten menneske egentlig er, tar utgangspunkt i en tidsstudie som viser utvikling av trender og en global variasjon, samt kombinerer lokale utfordringer som håndteres.

Graden av tosidighet, er basert på hvor bastant oppfattelsen av ens egen dualisme er, for det er langt enklere å sparre tanker med andre individer som gir umiddelbar uttrykk på det tenkte.

Hvor glade tanker som tildeles andre, baseres på kraft og form. En kombinasjon av kapasitet og evne til å forstå egne ønsker som forvaltes, før omsorg til andre generøst deles ut i hytt og gevær.

Den endelige fryd, vekkes av en krypende godhet som de skeptiske ansikter utstråler når de blir til hjertelig gode smil.

Dermed gis denne dag en stor inspirasjon og uendelig kraft, til å generøst gi av smilene som bor i vårt indre ... smil ... smil masse ...

Morgentanke - Kreativt luftløft:

På en gråfylt dag, så letes frem det kreative lyset, ved at øynene lukkes og det lukkede blikk løftes opp mot den lysegrå himmel, da blir innsiden lysere og intensiteten øker flere grader. Der hvor tankerekkene bades av mest lys, forandres øyeblikket til en tid- og dimensjonsløs sfære av mer enn absolutt alt og mindre enn ingenting.

Zeppelin og Blimp er luftskip som fremstår som noe gammelt og futurisk, et element som var med på å løfte blikket opp mot himmelen som trafikkåre, forholdsvis raskt avløst av utviklingen av det vi nå kjenner som passasjerfly.

Luftskipet "Norge", var i 1926 Roald Amundsen sitt verktøy for å krysse Nordpolen, noe som står i kontrast til hendelsen med LZ 129 det som var avgjørende for at kapittelet om passasjer transport med luftskip ble lukket for godt, da "Hindenburg" ble overtent på 37 sekunder og katastrofen var et faktum da 36 mennesker omkom 6.mai 1937.

Hvor himmelferden nå går, er fortsatt veldig likt det som ansees som hverdagslig, for først om Eksosfæren forlates er målet uanminnelig flere utviklingshakk videre enn dagens konvensjonelle ferd i Troposfæren.

Flere potensielle prosjekter ser på mulighetene, med motiver om "Den nye Arken", utvinning av nye grunnstoffer, redningen om klodeknuserne finnes der ute og ren nysgjerrighet på det ukjente, universet er stort og planetene mange.

Hvorfor hodet løftes, er ikke bestandig fordi overlegenheten skyter nesa i været, men av ren undring til hva vi ennå ikke forstår og fatter.

Med blikket festet mot skyene, så har som oftest behovet for å se etter mer enn hva som er her akkurat nå.

Tankene høyt i sky, har ofte oppdrift av stor optimisme eller fri flyt av frustrasjon, noe som en ny dag med glede kan forvalte, ofte er et smil den beste start å velge ... smil ...

Morgentanke - Kongen er død, leve kongen ...

Le roi est mort, vive le roi!

Noen går og noen kommer, syklusen er alltid uavhengig av hvor definert tragiskt øyeblikket er.

Således oppstår en situasjon av det samme, en gjentakelse av den grunnstruktur "Kongen" representerer, og på samme tid en innførelse av noe nytt, "den nye Kongen".

Interregnum (latin) er tidsrommet fra en herskers død eller avgang til den nye herskeren har tatt over.

Et kongevakum, som ikke våre monarker vil oppleve, om ikke de politiske krefter får til å etablere den periodiske marionetefiguren som en president er.

Denne dag har et Kongelig preg, som kun har grobunn i soliditeten for funksjon, noe som vises frem, når Kongen må være Konge ... Kongelig smil i denne dag ... smil ...

Morgentanke - Frisk som en rask en:

En helg med festival stemning fra og med torsdagen og til enden av søndagen, en lang flott helg, hvor utetiden ble valgt med bravur. Bare solskinn på mine daglige steg, hvor skrittene ble tilbakelagt på tørr og god mark.

Kontrastene sin tid er nærmere nå, hvor morgen temperatur og høstmørket er annerledes enn sommerlyse netter. Noe som vekker mystikken i blikket som sveiper frem, frem og tilbake.

Kveldshodet har skrudd på høstbryteren, hvor rødvin og stearinlys er elementer som kler en flott aften, som blir kveld og så natt.

Dermed observeres omgivelsen med undrende fokus og mye kan fort fremstå som rart, når sommer fremtoning blandes med høst bekledning og stemningen er sånn både òg, samt hverken eller.

Et tilstedeværende Limbo, som kombinerer inntrykk sånn passe dårlig, da ønsket om sommer farger mest og hvor høst realiteten krysser over sommer optimismen på årstids rekka.

Hvor mye sol må bæres med inn i høstmørket, for å kjenne gløden absolutt hele veien igjennom mørketiden, kanskje urealistiskt med håp om å ha med seg sommeren, i det indre sinn tvers igjennom og frem til vårens yrende start.

En frisk start på en ny uke, som har de største potensialer og en gryende glede ovenfor den kommende høst, som arver de flotte gode dagene til en fantastisk pærle av en sommer.

Kjenn smilet som danner de beste muligheter i denne dag, friske og raske muligheter ... smil ...

Morgentanke - Utenfor opplyste områder ...

Hva er det som lurer i mørket, der hvor lyset fra månen ikke når - Hva er det som skaper lys i mørke, eller mørkt i det lyse.

Tankene som forvalter det sette, er opphavet til det opplevde og belyser eller mørklegger hva som måtte passe, for å balansere inntrykk fra tidligere av.

Veien forbi det stupmørke eller det overlyse, er egen kraft og et ønske om å oppdage hva som lager tilslørt fokusering som vrir bevisstheten unna opphavet.

Denne morgenstund har snev av vågalt fokus, noe som gjør at smiler naturlig kommer frem ... smil ...

Morgentanke - Deltakelse i livets nysgjerrighet:

Grad av personlig deltakelse for menneskehetens beste, som avgjør hvor mye det trygge utfordres hver dag.

Enhver dag bør inneholde noe kjent og mer ukjent, noe som stimulerer til trygg utforskning og mulighet for vekst av nysgjerrighet ovenfor enda mer kunnskap.

Et nysgjerrig smil ... smil...

Morgentanke - Språkenes budskap eies av ingen ...

Ordet ubuntu er Sørafrikansk og betyr: "Jeg er fordi du er", noe som underbygger det enkle i livet, sammen er vi sterke og alle fungerer dermed best i sammen.

Om dette tas til etterretning eller etterfølgelse, er hver og en sin oppgave. For de politiske krefter har ikke konkrete evner som når opp til annet et maktarrogante ønsker, hvor personlig gevinst er bunnen av grunnmuren til det presenterte.

Kraften er i kommunikasjonen mellom individene vi er, en tanke alle bør ha fremme når vi ser på hverandre.

Start dagen med å spandere et ørlite smil til speilbildet som ser tilbake, så vil smilet spre seg til alle som treffes i denne dag ... smil ...

Morgentanke - Riktig tid for oppmerksomhet:

Hvor nære er langt unna og hvor langt unna er nære - Hvor starter og slutter en sirkel.

Hva som sjarmerer og ikke, er en sammenblanding av påvirket inntrykk og egne preferanser, der igjen er egne oppfattede preferanser bestående av påvirkede inntrykk.

Hvor våkent tilstede hver og en er, kan variere etter kapasitet, for noen ganger er det praktisk å forlate hodet hjemme og bare flyte med strømmen, mens andre ganger så er det tid for å forsvare virkelige verdier og stå opp på barrikadene.

Dermed stiller denne dagen seg klar til å servere den smilende kraft, som finnes i enhver dag ... smil ...

Morgentanke - Eventyrlig morgenstund ...

Både kjedsomhet og TV titting er byttet ut med det å sitte på verandaen fra tidlig til sent, ser ut på alt som pulserer, fantastisk deilig og observere mennesker og kjøretøyer i det virkelige liv. Denne kanalen virker absolutt hele tiden, for i nattens stillhet, så er himmeldekoren stjerner og skyformasjoner i det mørke teppet som bres over Drammen by. Det er totalt deilig å være norsk i Drammen og ikke i Danmark.

Hvilken morgenstund er mest verdt, den trøtte kopende, den som ser fra fugleperspektiv eller der hvor deltakelsen er komplett - Ikke godt å velge rett, det er alltid en tid for alt.

Nå er det tid for pulserende deltakelse og en aktiv kaffearm som svinger morgenseidelen i takt med det virrende og yrende, det er deilig  leve i takt med det pulserende.

Arbeid kan tidvis oppleves noe oppskrytt, for denne iaktagende posituren føles levende og interessant herlig, kan bedrives fra morgen til kveld, uten at scenen presenterer noe som kan likne på reprise - Her er det "live" hele tiden og livet bare oser av unike øyeblikker, samtidig som tankene mine nyter av inntrykkene som danner undring om livet og drømmene som igjen forener hodet og samfunn.

Med en knert sterkt oppi kaffeseidelen, så er jeg sikker på at alver og hobbiter hadde blitt oppdaget spradende i mellom strenende ben og biler, når sansene hadde blitt oppgradert til oversanselig.

La morgenstunden bare vare, for med slikt innhold kan det bare gi en enda bedre start på den videre ferd inn i dagen ... smilende alveglede ... smil ... smil ...

Morgentanke - Evig flyt av forandring ...

En, to, tre, fire, fem, seks, syv og så videre, er antall biler på rekke og rad, arbeidet kaller for innholdet til bil etter bil.

Ett, to, ett, to, ett, to og så videre, er stegene som utallig skrittes, på vei til det daglige virke.

Det å observere de som passerer, gir en assosiasjon til maurene sin flittige marsj fra gjøremål til tue.

Taktfast og flittig, er ordene som henger over som tittel og med utfyllende ingress tegnes det et yrende bilde, når jeg skuer utover utsikten og opplever den som en tegneserie stripe i min ferietilværelse som nærmer seg den bakre ende for denne gang.

Hvor rart det er å sitte i egen hule og skue utover det taktfast og pulserende og føle at en er i motfase, en kontrast som gir glade tanker for å ikke delta og en gryende glede for snarlig deltakelse.

Både og er godt, noe som gir mulighet til å glede seg ekstra, når forskjellene kjennes. For det er ved endring og forandring at gleden over det som har vært er størst, det nye som oppdages er berusende godt og fryden for det tidligere overskygges naturlig, der og da.

Balansert glede over det nye, blandes med alt flott fra det erfarte og en harmoni kan føles, når tilværelsen flyter nedover livets elv og omgivelsene skifter varierende fort, alt etter stryk og stille vann.

Tankestrømmen brytes opp av aromaen som fyller munnhulen, når det strømmer varme ned forbi ganen og ned på innsiden av halsregionen, før det mørke varme oppleves mer som sammenblandet balansert temperert med kroppens vanlige temperatur og kun en forsiktig kaffesmak henger igjen på tungens midtre og bakre del.

Denne skyfylte yrende dag, gir en forsiktig fryd over å kjenne på en følelse av i mellom, smilet vokser fra stort til større og ansiktet som titter tilbake fra refleksjonen i glassbordet, gir en bekreftende glede i øyeblikket og hodet er igjen forberedt på forandring fra ferielate dager til taktfaste gjøremål ... smil ...

Morgentanke - Uspiselig selvisk ...

Etter morgenregn, er håpet at sommersolen igjen skal titte frem. Håpet om nødvendige regnbyger nattestid og med solfylte dager, er ingredienser for perfekte dager om sommeren, for meg.

Håp om noe som gagner meg selv, er selvisk og det som jeg kan forvalte best. Med evner til omtanke, så balanseres innsikten for den nære omgivelse og det direkte korrigerte, slik at ikke introvert fokus fremstår uspiselig stort.

For med tankene om at jeg ønsker å bidra ovenfor andre, med alt godt, gir stort håp for at andre bidrar ovenfor meg med sin tanke for godt. Dermed etableres en arena for tolleranse og et sammarbeidsnivå som er et godt utgangspunkt for felles vekst og forståelse.

Med tanken om at godt er i fokus, så aksepteres fort masse, som fremstår umiddelbart som upassende eller tilnærmet uforståelig. Dermed blir tilnærmingen positivt ladd, selv om uforståelsen grenser mot vondt, forståelsen om at budskapet inneholder gode intensjoner i bunn er det som fører til vekst i den positive arena.

Denne morgenstund, er krydret med tanker om positiv egoisme, som skal spre omsorg for alle på min vei ... starter med et godt smil til deg, deg og deg ... smil ...

Morgentanke - Frossen tanke som kontrast ...

Kontrast tanker kommer stadig vekk innom det tenkte, når sommermorgen kan kjennes som noe kaldere enn dagens stekende solfylde.

Fenomenet avkledde mennesker som har fryst ihjel, gir ingen åpenbar mening - Når kroppens egenskaper studeres, så åpenbarer det seg en forståelse av illusjonen som oppfattelsen tolker i ekstrem situasjonene.

For når menneskekroppen utsettes for masse kulde, så kommer kroppen til et punkt, hvor den må prioritere og da trekkes blodstrømmene inn til de indre organer og fingre og tær nedprioriteres og automatisk faller utenfor kategorien livsviktig.

Siste fase inneholder årsaken til hvorfor kroppen opplever veldig varme, når slutten er nær: Sirkulasjonen som har prioritert organene, fordeler omløpet og blodet strømmer ut til områdene som har vært nedprioritert og en stor varme kan derfor oppleves når de frossene legemer fylles opp med rest oppvarmet blod fra det indre. Dermed kan den irrasjonelle handlingen, å kaste jakke og mer til, være det mest naturlige før det blir helt mørkt.

Lar tankestrømmen drukne i mørk kaffe og løfter et forunderlig sommer smil ut av vinter kontrasten sin svimmelhet ... smil ...

Morgentanke: Tyven, tyven ...

Tidstyven i hverdagen er avhengig av tilgang til det som stjeles, noe som er borte vekk, er ikke bestandig tatt, men kun forlagt i øyeblikket.

Tid som spares, er avhengig av verdikalkulatoren og omsetning av spart tid, for fylles tiden da med mer, så er dette reel innkassering av det sparte.

Her tikker ferie tiden og sekunder omgjøres til timer via minuttene som bare er små deler i den store tids sammenheng, gleden over tiden som jeg finner og fryden som bor der, er uovertruffen flott.

Hvor mye tid som befinner seg i min tidskonto, er noe uklart - takk og pris for det, for en visshet om enden ville være noe mer enn hva jeg er lært opp til å forvalte.

Har lært meg å fryde meg over livet og blitt lært opp til å være snill og grei, med disse tanker om verden, så ønskes alle en flott dag, med masse omsorg og fryd ... smil ...

Morgentanke - Hvor mye regn er sommer og hvor lite sol skal til for å kalle åtstiden for en kommende høst:

Selv om dagene i august har flere dager igjen enn brukt, så gir regnfulle dager en påminnelse om årstidenes skiftende form, dette er jo siste sommer måned for denne gang.

Med passerende mennesker som strener forbi, med den ene hånden opptatt med å navigere beskyttelsen mot oven gjenom de fallende dråper, som danser sideveis i forhold til hvordan himmelen puster retningen, så ser de fleste ut til å mestre de våte stegene.

Jokeren i de passerende sin våte hverdagslige dans, er samhandlingen som øvrige elementer representerer, for vanndråper som samles og passerende biler, har av og til treffpunkter som gjør at øyeblikket blir noe sammenfallende interessant. For når tidligere dråpers retning får flere fronter, så blir fort et beskyttelses våpen noe for lite og valget står brått i mellom å bruke flaten sånn eller slik, fantastisk hvor effektivt passerende bildekk er for å forflytte allerede ankomne dråper som samles i buler i underlaget.

Hvor ivrige stegene er i mot målet, varierer med hindringene som den nære omgivelse varter opp med. Noen steg er avventende i forhold til omgivelsenes samtakt, der hvor dammene er, blir det fort rykk og napp bevegelser på bena under paraplyene.

Frem, frem og tilbake, er den fornuftige dans på en sommerdag med mer himmelfylde på bakken.

Denne dag oser av en gryende glede, for de kommende flotte sommerstunder som er fremfor oss, som en påminnelse er regnstunden en kontrast som gir nærhet til det sommerglade ... smil ...

Morgentanke - En, to, tre, fire og så videre ...

Hvor mange kom geitekillingen egentlig frem til før klagende stemmer fremførte: "å nei nå talte han meg ...".

Gleden skaper glade tanker om så mangt, noe som ofte genererer en entusiasme som ikke alle gjenkjenner, men som oppleves reell og god, hele tiden her.

Kjenner en total ro over å ha opplevd og oppnådd tilstrekkelig, noe mer kan fort bli for mye og ødeleggende for det nøkternt fornøyde.

Finner livets essens her i det balanserte, mellom livet og døden, så eksisterer kraften på et universelt plan som er fristilt fra begrepet tid.

Min livsferd har inkludert opplevelse av å kunne bidra til stabilitet og mening i den nære sfære, strekt ut en hjelpende hånd så ofte det har latt seg gjøre, funnet frem megler rollen når det har vært nødvendig og truffet de beste venner underveis, som har tatt i mot og bidrag til å lysne opp i det vanskelige, når det har vært overveldende og forvirrenes.

Som en heldig livs reisende, så fremstår de virkelige verdier mer klart enn før, for relasjonene oss omsorgsfulle i mellom er den sterkeste kraft, som nærer oppunder ønske om alt godt. En uslåelig god og sterk kraft.

Dermed telles dager og nok en solfylt morgen legges til og fryd føles, når jeg bades i de oppvåknende solstråler, en solstråle, to solstråler, tre og slik er det bare å fortsette til smilet skinner om kapp med solen ... ssmmiill ...

Morgentanke - Hvor stille er det når det bråker:

Stakkars meg og stakkars deg, er betraktninger basert på det betraktede fra utsiden, bestående av innlevelse og forventning. Ikke bestandig berettiget å dømme eller å la seg dømmes, da alle har muligheten til å velge å forsøke å gjennomføre ønskede endringer i sin takt, hvor også å velge bort er et fullverdig valg.

Ytre forventet bedømmelse, blir dermed baseres på feil detaljgrunnlag og helt uten gjeldende tidsperspektiv.

Dermed blir stakkars kun et ord som fort nøkternt kan fjernes og ordene som lyser i mot er deg og meg, så enkelt og rettferdig er det. Samvittighet er ofte knyttet til stakkars ordet og gir ubalansert misbruk av egne utfordringer som skjules bak det lett håndterte.

Denne dag har et snev av stakkars, men smilet overdøver positivt ... smil ...

Morgentanke - Komme på plass i verden ...

Glidende og brå overganger går i samme retning, bare i forskjellig tempo.

Noen ganger oppleves omveier, men alt er fremdrift av en eller annen sort, da tidsreiser foreløpig kun er teoretisk mulig og dermed forblir fortid det som evig er med oss som erfaringsbilder av bidragene for artens eksistens.

For å kunne bidra til mer enn egen overlevelse, så må innsikten av samspillet i samfunnet dekodes og tolkes, omsette den kraften som bor i ens indre og øse av omsorg og kunnskapen som er omsatt via det levde og dermed bidra til artens utvikling.

Brikkene i livets puslespill er fantasifulle med nokså like formasjoner, slik at en himmelbit kan tilsynelatende passe inn i kunnskapshavet, da utformingen er såpass lik at den passer og blått er blått, sånn der og da.

Det er først når en står på avstand og betrakter at en ser at havets bølger har annen tilhørighet enn himmelens opprinnelige blå dybde og nyanse, da settes den rette brikke på den riktige plassen og rett blir riktig.

Bildet blir aldri helt og oversiktlig før den siste bit legges og da er det hele over. Så kan en starte på et nytt pusle prosjekt og slik fortsetter syklusen til evig tid, med å finne sin plass i de nye omgivelsene som da finnes. Det å gi egen innsikt og omsorg den tid som trengs, for å etablere mulighet for utfoldelse og bidrag.

Lar dermed dagen komme som den bit den er, smiler til solen som forsøker å titte frem bak den skydekkede himmel ... smil ...

Morgentanke - Gult som er grønt, eller motsatt:

Når tilgrensende farge bytter sjattering, så finnes det glidende overgang fra, som virker at til er mer det ene enn det andre.

Hvor masse dråper, skal det av den ene basisfargen i forhold til den andre for å få det glidende til å være overgang til det ene eller andre.

Hvor mye gult må det til, før en svenske synes det er blått nok og hvor mye rødt dekker arealet for at en islending ser det norske.

Fantastisk å føle morgenpulsen stige med den økende pulseringen til de passerende bilene, så kommer det et taktfast innslag av en buss i ny og ne, noe som oppleves som målepunkter for antallet i mellom.

Når i mellom oppdages, så kan punktene som fester sees og tilværelsens ankere holder livets båtfast innenfor rammeverket.

Med fluoriserende fargede busser som passerer, så er det mengden mer eller mindre solbadende overflate som gjør at fargene skifter fra mer og mindre grønt og gult.

Med et morgentrøtt ansikt som smiler mer enn i går og mindre enn hva det vil i morgen, så glir dagene positivere fremover og fremover ... smil ...

Morgentanke - Forvandling i forandring ...

Som i en beskyttet kokong omkranser det rytmisk kjente tilstedeværelsen, det kjente er mer og mer kjent og det som er utenfor den trygge sfære representerer endring, noe som uroer det rytmisk etablert trygge.

Forandring fryder, sies det - en sannhet med modifikasjoner, for all iver er knyttet til forsiktige endringer utenfor det kjente.

Revolusjon er i ytterkant av endrings skalaen og fremstår som "for meget" for de fleste, da glidende overganger til litt og litt nytt ofte er behagelig forandring.

Forvandling kan dermed være både gigant og musesteg, men den eneste vei videre, da stillstand tilhører historiebøkene og noe som stilles ut på museer.

Smilende steg inn i fremtidens forvandling gir smilende forventning om forandring ... smil ...

Morgentanke - Supersvart, det mørkeste materialet:

Et nytt materiale lagd av karbon-nanorør det svarteste materialet vi vet om, absorberer 99,965 prosent av alt lys som treffer det.

Et supersvart stoff er et stoff som tar opp veldig mye av lyset som treffer det, og reflekterer dermed lite tilbake – noe som gjør det så å si usynlig for oss. Vi ser det, det er svart, men vi ser ingen detaljer.

En innsikt oppdages på denne første august dag, sort er ikke svart og svart er sort, det finnes mange sorte og svarte nyanser, hvor mørkt er mørkere før det blir som mørkest.

Det å kunne skille på noe en ikke ser er mer eller mindre tekniske begreper som må måles vitenskaplig med utstyr og hvor forskjellen på svarthet bare må aksepteres i de mørkeste sjattering før måleverdiene kan overbevise.

I kontrasten til natten, så fremstår denne dag som en ny solflott sommerdag og tanker om natt overskygges av farge som spraker mer og mer etterhvert som skyggene blir mer borte etterhvert som solen reiser seg på himmelen.

Et voksende smil vendes mot lyset og solen fyller på med farge i ansiktet som vendes i mot, smilet bare lyser enda mer opp i en sådan stund ... smil ...