Et nytt materiale lagd av karbon-nanorør det svarteste materialet vi vet om, absorberer 99,965 prosent av alt lys som treffer det.
Et supersvart stoff er et stoff som tar opp veldig mye av lyset som treffer det, og reflekterer dermed lite tilbake – noe som gjør det så å si usynlig for oss. Vi ser det, det er svart, men vi ser ingen detaljer.
En innsikt oppdages på denne første august dag, sort er ikke svart og svart er sort, det finnes mange sorte og svarte nyanser, hvor mørkt er mørkere før det blir som mørkest.
Det å kunne skille på noe en ikke ser er mer eller mindre tekniske begreper som må måles vitenskaplig med utstyr og hvor forskjellen på svarthet bare må aksepteres i de mørkeste sjattering før måleverdiene kan overbevise.
I kontrasten til natten, så fremstår denne dag som en ny solflott sommerdag og tanker om natt overskygges av farge som spraker mer og mer etterhvert som skyggene blir mer borte etterhvert som solen reiser seg på himmelen.
Et voksende smil vendes mot lyset og solen fyller på med farge i ansiktet som vendes i mot, smilet bare lyser enda mer opp i en sådan stund ... smil ...