Det å sitte mutters alene og finne selskap i en selv, er gode egenskaper å ha med på livets reise.
En tid finnes for alt og det eksisterer en dualisme i ethvert øyeblikk, en selvfølgelighet som oppdages ved å vinkle perspektiver og gi innsynsvinkelen andre perspektiver, ved innlevelse eller dialog.
Harmoniserte øyeblikker forankrer ro, noe som alltid finnes i ens eget stille sinn. For ulykkelige følelser, døyves enkelt med distraksjon og støyende gjøremål.
Hvor sammensveiset arten menneske egentlig er, tar utgangspunkt i en tidsstudie som viser utvikling av trender og en global variasjon, samt kombinerer lokale utfordringer som håndteres.
Graden av tosidighet, er basert på hvor bastant oppfattelsen av ens egen dualisme er, for det er langt enklere å sparre tanker med andre individer som gir umiddelbar uttrykk på det tenkte.
Hvor glade tanker som tildeles andre, baseres på kraft og form. En kombinasjon av kapasitet og evne til å forstå egne ønsker som forvaltes, før omsorg til andre generøst deles ut i hytt og gevær.
Den endelige fryd, vekkes av en krypende godhet som de skeptiske ansikter utstråler når de blir til hjertelig gode smil.
Dermed gis denne dag en stor inspirasjon og uendelig kraft, til å generøst gi av smilene som bor i vårt indre ... smil ... smil masse ...