En helg med festival stemning fra og med torsdagen og til enden av søndagen, en lang flott helg, hvor utetiden ble valgt med bravur. Bare solskinn på mine daglige steg, hvor skrittene ble tilbakelagt på tørr og god mark.
Kontrastene sin tid er nærmere nå, hvor morgen temperatur og høstmørket er annerledes enn sommerlyse netter. Noe som vekker mystikken i blikket som sveiper frem, frem og tilbake.
Kveldshodet har skrudd på høstbryteren, hvor rødvin og stearinlys er elementer som kler en flott aften, som blir kveld og så natt.
Dermed observeres omgivelsen med undrende fokus og mye kan fort fremstå som rart, når sommer fremtoning blandes med høst bekledning og stemningen er sånn både òg, samt hverken eller.
Et tilstedeværende Limbo, som kombinerer inntrykk sånn passe dårlig, da ønsket om sommer farger mest og hvor høst realiteten krysser over sommer optimismen på årstids rekka.
Hvor mye sol må bæres med inn i høstmørket, for å kjenne gløden absolutt hele veien igjennom mørketiden, kanskje urealistiskt med håp om å ha med seg sommeren, i det indre sinn tvers igjennom og frem til vårens yrende start.
En frisk start på en ny uke, som har de største potensialer og en gryende glede ovenfor den kommende høst, som arver de flotte gode dagene til en fantastisk pærle av en sommer.
Kjenn smilet som danner de beste muligheter i denne dag, friske og raske muligheter ... smil ...