En sol og en jordklode,
en jordklode og en sol.
Det ene og det andre,
det andre og det ene.
Solen sine stråler er åpenbart kraftfull
og forståelsen av livets kraft kan kjennes.
Den iboende innsikten må bare forstås
som ur-opphavet av det fysiske vi kjenner.
Perspektivet er alltid riktig,
bare tankene roes og øyeblikket oppdages
som det var,
det kommende som hva det kan bli
og her som nå.
Veien i det levde er her allerede,
noe som oppdages bit for bit.
Som gjenfortalte historier
og visdom rundt leirbålet.
.jpg)
Livets store kriser som «klimaks» i et teaterstykke: tap, sykdom, relasjonsbrudd, identitetskrise.
Hvordan konflikter drivers frem av gamle manuser og roller.
Hvordan valg ved klimaks kan endre hele stykkets kurs.
Du kan relatere dette til historiske drama (WWII, bibelske fortellinger)
hvor individets valg endrer hele «nasjonale teaterstykker».
Roller som «den ansvarlige», «den morsomme», «den sterke», «den snille».
Hvordan vi endrer rolle i forskjellige scener: jobb, familie, nett, kunst.
Hvordan bruker du roller og «masker» i fortellingene dine?
Her kan du trekke inn metaphysiske vinklinger: er rollen bare en fasade,
eller en del av en større «dimensionsmaske»?
Hvordan familier, skole, religion og kultur gir oss et «oppstart manus».
Mønstre du har sett i din egen generasjon vs. eldre generasjoner.
Når er manuset nyttig, og når blir det et hinder?
Du kan bruke teatermetoden:
Hvem er «regissør», hvem er «statister», og hvem har du latt tape stemme?
5D handler ikke bare om eksterne dimensjoner,
men om hvordan bevissthet oppfatter virkeligheten.
Når fokuset flyttes fra frykt og separasjon til helhet og mulighet,
endres selve opplevelsen av hva som er virkelig.
I 5D oppleves sammenhenger tydeligere:
hendelser,
mennesker
og mønstre
ses som deler av ett større vev.
Det personlige og det større møtes i samme felt.
Hvert valg skaper ikke bare én vei,
men åpner for flere parallelle retninger.
5D kan forstås som et rom der alle disse forgreningene
ligger til stede som muligheter.
I stedet for en lineær tidslinje ses tid
som et felt der mange mulige historier eksisterer samtidig.
Fortid, nåtid og fremtid blir mer som et kart enn som en vei.
I 5D er virkeligheten ikke lenger bare det som er,
men det som kan være.
Det vi oppfatter som faste resultater, løses opp til bevegelige potensialer.
Rommet får tid, og alt begynner å bevege seg gjennom øyeblikkene.
4D kan forstås som det som skjer her og nå, i rom og tid.
Flaten løfter seg og blir til rom.
Nå finnes dybde, avstand og kropp.
Her kan vi gå rundt tingene og møte verden slik den står foran oss.
Linjen åpner seg, og en flate tar form.
Her finnes bredde og lengde, som et ark som venter på tegn.
Et sted for spor, mønstre og stillferdige landskap.
