Morgentanke - Mellom bakkar oppdages bjerg ...

Naturens ansikt dukker opp i trærne sin formasjon og fjellets naturtro gjengivelse av ansikter. Noen ganger er det en "seigmann", andre ganger mer konkret likhet og som oftest et bilde som dannes på innsiden av det oppfattede.

Hugget i stein begrepet, er bilder av tidfasthet og noe som varer, en sterk kraft som både tåler og holder.

Dermed blir jakten på lyset, det håpløst konstrastfulle som gir en følelse av lysets livgivende dynamikk og det "rock solid" som steinhardt solid.

Hva som er viktigst for livets eksistens og hva som er begreps klamrende for tankene, er vidt forskjellig og på en måte sameksisterende. For kontrastene gir oppmerksomhet og gir innsikt i en forskjell som har større dybde enn det som vites nå.

Med et snev av abstrakte tankeløkker, så blåses den siste ukedag i gang og ting som skulle vært gjort, har en ørliten gjøre luke før tildelt hviletid.

Klemmer og gode tanker gripes for å lykkes med å rekke de hektiske punkter i dagen og gjøremålene som er med ... klem ...

Morgentanke - Innbilt sannhet:

Hvor riktig er det sanne og hvor uriktig er alt feil, noe uavklart og begrenset til her og nu situasjonen.

Vedtak på fjerning av fattigdom og sult, gjør like mye håndfast som å tro at hjelpemidler gjør jobben. Noen må konkretisere riktig aktivitet og utøve en handling, for å få gjøremålene i gang og tilslutt ferdigstilt.

En fremtid vil nok håndtere de fleste gjøremål, mens de tenkende da kan sitte å utøve faget tankeglede og se de virkelige verdier som kraften bak det tenkte representerer.

Kunnskapssamfunnet er nærmere enn vi tror, vi må bare komme over kneika som forblender og serverer slørete fokus på de riktige ting.

Det hverdagslige jaget etter "gullkalver", fyller rommet og tilstedeværelsen med hektisk takt som forleder.

Smilet er ekte, når det kommer fra hjertet og her følger et hjertelig smil ... smiiil ...

Morgentanke - Skjev fordeling ...

Lastbalanse heter en av mekanismene som fordeler ressurser mellom enheter, hvorfor ikke den fungerer like åpenbar for oppgaver som forvaltes av ens eget indre fokus.

Sjonglør er betegnelsen som fort assosieres med inntrykket som tankene knytter til antallet pågående huskepunkter.

Hvor mange kjeiler, ringer og baller kan kastes opp og holdes der oppe, mens bena tråkker rundt på ethjulsykkel som balanseres på slakk line, uten sikkerhetsnett og med løvetemmerens individer i et åpent bur rett under. Får håpe ingen av dem får en fallen kjegle i hodet,  når tempoet skrus opp av orkesterets trommevirvler.

Som deltaker i den hverdagslige tralt, så ser og opplever jeg mangfoldigende oppgaver som gjennomføres med slett hånd, noe som rolig bekymrer, at ikke alle får bidratt til å holde hjulene i gang. Større fokus hadde da vært mulig, slik at rett oppfølging sikrer riktige tiltak til rett tid og et sluttproduktet som er i tilstrekkelig god kvalitet og en gjennomføring i hensiktsmessig  tid.

Dermed kunne sirkusnummeret blitt fylt med mer armer, med tilhørende hjerner og løsningskraft som kunne sikre at sirkusnumret hadde fått flere avlastende trommehender og gitt fremskyndet klovnenumre.

Som direktør i eget livsirkus, så er smilet det som avgjør om gleden smitter og danner en fantastisk sfære av spenning og glede ... smil ...

Morgentanke - Hvem banker på min dør:

Hvor mye skal til for å åpne en dør, hvor mye skal til for å lukke den samme dør og hvordan åpnes den lukkede dør, når den allerede står åpen.

Tillært atferd er en sammenblanding av lært og omgivelse inspirasjon, noe som er en evig pågående prosess som varierer i følelsen av mestring. Når veien oppdages og omgivelsen virker oversiktlig, så er de små tuer de største fall kilder, det å snuble i egne steg er det mest åpenbare.

Som mennesker, så må vi alle akseptere en form for feilmargin, da presisjonen er langt unna maskinenes utrettelige nøyaktighet.

Alle har speilbildet, hvor noe vises som ikke er ønsket og vinklene som vris og vendes får ikke bukt med det sette.

... vi har alle noe vi trur på, hva det er, er opp til deg ... har Marius Müller som en strofe i sangen om engelen som våker over hans liv. Hvor reelt våkingen var, er noe usikkert når bilen hans mistet styring og havnet inn i betongen som bar den store brua på Østre Aker vei og livet ebbet ut, etter braket og smellet hadde stilnet.

Hvor livet og lykken bor, i øyeblikkene sier noen, i fremtiden sier andre, mens andre er mer direkte og ser med lykksalige blikk i retning av barna sin mestring. Svaret er nok ja, ja, ja og ja, livet er alt og lykken tilstede, så da må vi alle bare øve på å se det gode og ikke la det tyngende ha for mye å si i dagen.

Dermed bryter denne dag frem i en regnfri følelse og sangen skrevet av OnkelP, om det menneskelig tyngende dukker opp som påminnelse om at lyset kommer snart ut av den morgenmørke stund og smilet kan bringe gleden inn i stua, før solen står opp ... smil ...

Morgentanke - Trollet som ikke sprakk ...

Når skyggene ble borte og sola avdekket den sanne naturen, så har eventyrfortellingene vanligvis fortalt at solbadene Troll sprekker og blir borte.

Ikke tilfelle, når den mest blå samling har landsmøte og skryter av å jage de svakeste, som ikke har forutsetning til å arbeide, ut i jobb. Ved å bruke barna som brekkstang og fjerne grunnlaget for eksistens og mulighet for forsørger rolle.

Det hele foregår helt åpent og i dagslys, uten annet enn jubel og gledesutbrudd fra alle de andre Trollene i salen.

Fantastisk hvor tilpasningsdyktig attraktivt styggedom og ondskap er, når de står på barrikadene og vifter med seddelbunkene som lokkemat ovenfor de uvitende og fattige som ser sulteforet på pengesedlene som er agnet for å få uforstand inn i forståelsen på de som skal bære frem avvikling av sine egne goder, for å tilrettelegge for mer til de bemidlede.

Tro mot mekanismene som brukes for å få svake til å undertrykke de enda svakere, gjør at fattigdom og svakhet automatisk blir helt borte ved at de utsletter seg selv, mens det velfungerende elitefiseres og dyrker stolt sin herlighet.

Mangfold er et negativt begrep som kues ved å hindre kulturell vekst utenfor det kommersialiserte, dermed er de smale stier blitt til "Highway to hell", for det er til krybben av ondskap ferden går.

Når det mørkeste blå Nirvana nås, så skapes nye mekanismer for å sile ut de svakeste sterke, til selvtildelt jubel, når livskraften presses ut og de siste dråper penger fortæres av de enda rikere.

Hvor godt det er å stå på tronen i sammen med toppene av tykke lombøker, noe rikelig fattig, men på toppen - enn så lenge.

For utsikten er upåklagelig fra høydedraget som gir oversikt og utsyn, så lenge blikket ikke sveiper ned på levninger og bensplintene fra de fortærte, for Troll er Troll uansett innpakning.

Med Troll alarmen på, så etableres erstatnings virkemiddelet for solens skinnende som ikke lenger sprekker eller skremmer, det påkles et skinnende og hjertelig smil som rettes mot alle på vår vei og godhet deles gratis og kraftfullt til absolutt alle som ønsker å gripe det gode ... SMIL ...

Morgentanke - Oppmerksomt våken:

Oppmerksomhet er nøkkelverktøyet for å lykkes med å fange livets takt.

Det å lete etter verdi, er en evig oppdagelse av ting som er kjent sjeldent eller ikke tidligere funnet. Disse øyeblikker av edelstenoppdagelse, er uhyre sjeldne og overflotte.

Det hverdagslige er mindre glamorøst, men like innholdsrikt og fint, når oppmerksomheten på livet kan kjennes i de små detaljer som omgir alles tilstedeværelse.

Kontrast og annerledeshet, er ingredienser som vekker fokuset som gjør det mulig å fange både fine og mindre fine oppdagelser. For de fæleste ting fremstår i andre enden av skalaen til det kjempeflotte, noe som vekker spekteret i tankekjeden for dagens tralt.

Med oppmerksomme steg, vasser vi rundt i utallige inntrykk fra morgen til kveld. Sansene får servert alt, hele tiden, hver og en av oss filtrerer og forvalter inntrykkene som overøser oss, dermed blir sorteringsjobben periodisk stor.

Kapasiteten til å ta i mot detaljer og inntrykk, varierer stort, noe som er årsaken til at det tidligere opplevde kan fremstå med ny forståelse eller undring.

Sammenblandet med inntrykk fra andre sin respons, gir mer å prosessere og en større oppdagelse horisont.

Dermed blir denne dag innledet med håp om nye inntrykk som kan oppdages med bistand fra alt i omgivelsen, da gis muligheten til å se det smått smilende og dele raust av eget smile reportoar ... sMiL ...

Morgentanke - Kopende togferd ...

Zombieansikter som uttrykkløst sveiper frem og tilbake, når hodene ikke bare henger ned i den lille skjermtingesten eller innsvøpt i et svakt drømmeaktig skjær.

Lurer alltid på om blikkene oppdager at det er andre mennesker i umiddelbar nærhet, eller om tåkeblikket skygger for utsyn og oppfattelse.

Alene farer alle mot samme destinasjon, uten å ofre retning den største fokus, så lenge flyten holdes. Om noe avviker fra det komfortable rytmiske, så oppdages alle andre og den stille dialog starter med usagte spørsmålet om hva som tenkes.

Deilig kopende og tanketomt er øyeblikker av følelser for fri fra nuet og bortevekk, når de stille svevende tanker kommer som tilgrensning inn mot drømmerikets sfære.

Hvor er jeg, hvor er du, hvor er vi og hva er rett og riktig - ikke lett å skille på her og der, når tankesvevingen tar av og "skallet"  blir forlatt i øyeblikket.

Det tilsynelatende tomme blikket, har en reise i det mest fargerike landskap, en flora som overgår høstens fargesprakende fremtoning.

Flott er dagens ord, med utspring i fra gleden som spirer og gror i ansiktet som smiler tilbake fra refleksjonen i speilet ... smil ...

Morgentanke - Transformasjon:

Manglende lillehjernen, kan assosieres uttrykksmessig med omstillings evner, hvor hjernebarken etter all sannsynlighet har overtatt nødvendig håndtering av koordinasjon og motoriske ferdigheter.

Ikke mange individer i denne kategori, men de finnes. Noe som igjen beviser hvor tilpasningsdyktige våre forutsetninger er, med evner til å håndtere og tilegne funksjonalitet der ingen forventer.

Kan tyde på at kunnskapsnivået er selvtildelt noe kontrolert, håpet om alt som fortelles umulig bare stiger til sky og mulighetenes landskaper bare utvides hinsides det tenkte.

Dermed blir det umulige, bare neste mål blikket festes på og livets reise som neste slurp kaffe fra koppen. Det er bare å løfte kruset i hanken, når brygget er ferdig og la smilet farge ansiktet med glede, for det blanke vannet er omgjort til aromatisk sort guffe med skum på toppen ... smil ...

Morgentanke - Ut av elende og inn i glede ...

Morgenstund med mørke og kaotisk sammenblanding av drømmende mareritt og et forsiktig våknende. Da er det godt å gripe det virkelige og rette fokus fremover og ikke tilbake mot det tidligere vage drømmende.

La føttene styre innom kjøkkenet, for å mate mirakelmaskinen med vann som skal bli sort styrkedrikk.

Det tidligere drømte blir mer og mer våkent konkret, noe den varmende kopp som hånden fører målrettet frem til ansiktsregionens sanseapparatur, der hvor det åpenbare blir mer og mer konkret - Det er godt å våkne, det er godt å leve og kaffen er god, samt tankene om alt og alle er bare helt fantastisk.

Glemme - nei, men huske med lærdom og erfaring og la blikket løfte seg etter mulighetene der fremme, dette får bli dagens mantra ... Lev her, lev nu, kjenn på livets gode og glade mens øynene speider og ser alt som befinner seg i umiddelbar nær fremtid ... smil ...

Morgentanke - Gyver løs med smil om munnen:

En regnfull start på mandagen, står i kontrast til søndagens solfylte perioder og plutselig sommerlig preg. Veldig godt med påminnelse om hva som igjen kommer tilbake når snøen reiser sin vei.

Hvor mye kaffe skal til for å døyve vegringen for å gå ut i morgenmørket med regn på menyen, en kopp til, alltid bare en kopp til og utsettelsen er komplett og et faktum.

Dermed skyves det uønskede fremfor og blir med lenger enn nødvendig, noe som fremstår åpenbart ikke hensiktsmessig. Dermed er det bare å brette opp erme og gyve løs på oppgavene som venter, starte med å arbeide seg suksessivt igjennom og ikke trykke ugjorte ting inn i fremtiden.

Med en modig start på uka, så legges den videre takt for de kommende dager og smilet deles ut i øst og i vest ... smil ...

Morgentanke - Smilodon ...

Et gløtt tilbake i tid, gir undring og forundring om hva som har vært. Alt som ikke direkte vites eller forstås av både fortid og fremtid, nærer oppunder nysgjerrigheten.

Hva som kommer er mer vagt og baseres på antakelser om utviklingsveien og mulighetene, samt grenseløs idemyldring om det fremtidige.

Hva som har vært, havner i kryssilden av det tolkede og har mange teorier som krysser, men utviklingen har mer begrenset omfang, som er innenfor det fattbare.

Hvor reell Smilodonen har vært, er nokså sikkert, med tanke på arkeologiske funn. Sabeltanntiger er mer kjent betegnelse på Smilodon, noe som vekker nysgjerrigheten for siste istid og det som eksisterte rundt og under den utfordrende tiden.

Undrende smil ... smil ...

Morgentanke - Oppmerksomhet på de små ting som betyr mye mer enn alt annet:

Hva som er viktig og ikke, egentlig enkelt og åpenbart, men ikke like lett å våge å tro at det "å bry seg om" er det viktigste som overgår alt annet.

Må bare tørre å minne seg selv på at du og jeg bidrar med tilstedeværelse og omsorgsfulle tanker for hverandre, noe som er en større kraft enn alt annet og egentlig det som betyr noe av verdi.

For vi alle ønsker å bli sett, møtt av åpne armer og blikk, det er bare så godt og forløsende deilig å forankre usikkerhet i trygghet og varm omtanke.

I krig og kjærlighet, er uttrykk som trekkes frem som kontraster som forsterker det bærende i det eksistensielle, nemlig artens naturlige omtanke og kjærlighet.

Dette er en dag for oppmerksomhet om det viktige, oss og hverandre, la dagen nå komme med rett fokus og spre omtanke og glede med et smil om munnen ... smil ...

Morgentanke - Kandiserte eplebiter ...

Når kastanjene blomstrer, så er dette punkt langt unna akkurat der. For nå kiler kastanjenøttene seg inn mellom tettsittende hjul og gjemme seg i andre smutthull og høstskrittene sparker i kastanjeskall og - nøtter.

Felles for både epler og kastanjer, er at de er sesongvare og påpeker at sommer nå er noe som kommer bak den hvite årstid.

Hvordan skal vi rekke alt som dagene kan fylles med og hvordan skal prioriteringen i livet være, for tid og tanker tildeles de vi alle har nære og kjære, men hvor eget tenkte fremstår så selvfølgelig at det er så alt for lett å glemme å fortelle og si hvor viktige alle de nære rundt er for ens egen balanse.

Tryggheten i å vite det usagte og forstå det som ikke er tenkt ferdig, er egenskaper som høsten sitt mørke påvirker med tung tvil, selv om det åpenbare er bunn solid.

Et vanskelig puslespill det å putte rett brikke på rett plass og se helheten før alle brikker danner motivet som åpenbart gir forståelse i livet og verden.

Tidsbrikkene er de mest utfordrende å få på plass, en dimensjon som løfter puslebildet i et ytterligere lag som kompliserer sluttproduktet.

Alle forsøk på å nå alt, er fåfengt, selv om det finnes snev av positivitet bak ønske om å klare å delta på alle arenaer.

Realismen lurer under overflaten og skaper feil forventning, når minuttene telles opp, for sekundene som det ventes på er lengre enn de sekundene det halses etter. Dermed blir tids oppfattelsen noe usynkront og en aktiv og korrekt dialog er eneste vei for å korrigere ønsket deltakelse opp mot forventet.

I en anerkjennende ånd, ses det åpenbare helt klart, men allikevel så glipper brikken ut av grepet før den faller på plass. Noe sent oppfattes det selvfølgelige og arbeidet med å forvalte en realistisk deltakelse, er en konstant balanse mellom god og dårlig samvittighet.

Høstens frukt kjennes ikke bestandig igjen, da rødt og grønt skall er borte fra det sette, når sukker og kanel varmes opp i sammen med biter av eplet, men smaken bekrefter at det syrlige utfyller det søte.

Smiler forsiktig til håpet og løfter blikket for å se om det finnes nøkler til å låse opp tidsklemma, prioritering og tidsstyrt kontroll er virkemidler som kan brukes, noe jeg fortsatt er forholdsvis dårlig på, men fortsetter å øve og lære for mer mestring, håper jeg ... smil ...

Morgentanke - Brennende gult ...

Farger som fyller sinnet med tanker, den mørke natt gir fort skulende blikk mot kriker og kroker, der hvor skyggene er mørke og alle katter oppleves like grå.

Når solen fyller høstens løvtrær, så brenner øynene av gult, nå som det grønne dør forsiktig bort, er den gylne fargen flott.

Det som sniker seg forstyrrende inn blant det idylliske, er kalde fingre som indikerer at sommer går klart mot vinter.

Hvilken farge som preger høsttankene er et mangfold å velge blant, for ingen tid har så mye sterke farger, selv himmelen er blåere og fremstår som en fantastisk flott kontrast til det omkringliggende som dør i en fargeflott retning.

Med endring i tanke, så fylles dagen med tanker om muligheter og uendelige fargenyanser som fryder og gleder ... smil ...

Morgentanke - Klokkeslave og tidsfrihet ...

Gå tur i skogen, slapp av hjemme og tørr å gå glipp av noe. Du trenger ikke å rekke alt, er oppskriften på stressfrihet.

Haren i Alice i eventyrland konstante klokkebruk og krokodillens tikkende påminnelse i Kaptein krok, er symbolikk på tidsjaget.

Tiden som hver og en av oss ikke kontrollerer, men som vi har innrettet oss etter i en kollektiv forståelse, er referansen for hva som definerer din og min natt.

Natt og dag er relativt i forhold til hvor på kloden hver og en befinner seg, så min natt trenger ikke å være din. Når New Zealand sier god natt, så sier Norge god morgen og slik er det en kontinuerlig forskjell fra her til der.

Når mine øyne ser på minuttene som klokkeskiva presenterer, så rundes minuttene automatisk mot nærmeste kvarter, noe som fremstår upresist for de jeg prater med som opererer med minutt nøyaktighet.

Innenfor en time, så føler jeg at minutt begrepet flytter seg til eller fra, noe som gir meg en akseptabel forståelse av hvor det pågående befinner seg, men nøyaktigheten spisses mer når samhandlingen med omkringliggende faktorer gjør seg gjeldende. I respekt for tidstemaet som egentlig er klokkeklart og entydig og det samlende for interaksjonen og det konkrete i skjæringspunktene mellom det samhandlende.

Det å finne rett tid til å gjøre det riktige, er en balansekunst som får linedans til å fremstå som enkelt. For oppfattelsen av tilstrekkelig tildelte minutter for gjøremålene, er nøkkelen til å være ferdig med, før avtalt tid bytter fokus.

Kloklefrihet gir ingen garanti for fravær av tidsslaveri, for sekundene tikker i takt med  vår tilstedeværelse og livstakt.

Ny syklus og nye minutter til forvaltning, god morgen på en flott høstdag som starter godt ... smil ...

Morgentanke - Flogging a dead horse:

Punkbandet Sex Pistols med vokalisten Johnny Rotten, fylte radioene med sanger fra albumet som ga royalitetene i Storbritannia en skikkelig trøkk og satte opprørske tanker i hodene på oss mottakelige, med "Flogging a dead horse" som noe annerledes og friskt nytt.

Aldri har en ansvarlig regjering foreslått å få trygdede over på arv, den eneste gunstige vei å bevege seg, for de få av den kategori.

Det er en slags forestilling om at jo mer du pisker den som ligger nede, jo fortere løper de, sier Westin.

En ettertenksom tanke streifer innom, mellom velstand og introvert glede. For en lykke det må være å føde en perfekt utvokst konfirmant som ikke har lykkes med å utvikle annet enn perfekthet - Gud så religiøs jeg nå føler meg, med opphøyde tanker om det perfekte liv, lar jeg den store blå blå lede troppetakten når det marsjeres mot Eldorado.

Lykken er servert av de lykkelige og mer lykke skal det bli på de lykkeliges bord, for en lykke det er å kunne sette seg ved de lykkeliges bord.

Pisk og gulrot er virkemidlene som brukes for å navigere hordene frem og tilbake, samt sideveis. Det ene virkemiddelet fungerer ikke uten det andre, da frykt og glede er kreftene som driver massene bortover.

Dermed befinner hver og en av oss i landskapet av trodd lykke ved de utagerende lykkelige, eller i det stille lykkelige som finnes som et frø i eget sinn. Dermed har ikke den Budistisk tenkende behov for å rive til seg en stol rundt det trange bord, da bordet i hodet har god plass til andre sine og egene tanker og lykke.

Denne dag blir krydret med muligheten for individuell lykke, som kan deles med hverandre og skape omsorg og omtanke ... klemmende smil ...

Morgentanke - Mynt som skal telles før omsetning ...

Darwin sin lære i praksis "survivel of the fittest", er statsbudsjettets linje og på en måte akseptabelt å la majoriteten som har det bra, få det bedre. Det er tross alt dynamikken i demokratiet, om vi setter til side omsorg og humane veier å se på verden.

Med tanke på at hver og en alltid på en eller annen måte klarer oss, så er jo den sterkestes rett rått ærlig og en enkel måte å trekke fokus bort fra å sammenlikne sitt eget med andre sitt og heller konsentrere seg om de små basalbehovene som beveger seg frem og tilbake på egen livsskala.

For teknologien er kommet så langt at individer som naturlig ville falt fra i ufødt og spedbarns stadiet, vokser opp uavhengig av overlevelses forutsetningene som befinner seg der og da. Noe som så langt har vært definert som et utviklet sinn og omsorg i praksis, men en kostbar aktivitet som stimulerer faggrupper og legger til rette for at de individer som ikke har de rette forutsetninger for overlevelse allikevel får et forsøk.

Når disse kostnader deles ut, er det de færreste som rekker opp hånden for å naturlig bidra med å ta frem mynt fra egen lomme - Sånn er nå hovedlinjene i de fremlagte tall og de som har mye har fått de beste forutsetninger til å få mer og forståelsen av å slippe å bidra til de med mindre forutsetning er mer overlatt til andre mer naturlige prosesser.

Driven i enhver dag er jo alltid knyttet til aktivitetene som defineres som best for en selv, om det periodisk er vanskelig, så er det kun en kneik å komme seg over selv, når ingen andre stimuleres til å omsorgsfullt naturlig prioritere bort jaget etter kalde mynter og se menneskehetens beste.

Den kollektiv bevissthet om å la hver og en klare seg selv, får samvittigheten til å koble nærhet til å telle stille kollekt og la egen indre reise være en omsetning av det ytre.

Denne høstmørke dag får et stille gryende smil, når regnets dråper treffer hodet som en avkjølende nærhet ... forsiktig smil ...

Morgentanke - Lærdom og bevissthet om det som åpenbart er tilstede:

Nummen kommer dagen, numment går dagen og vips er det erfarte bare talte dager som ligger tilbakelagt.

Livet er her på godt og vondt hele tiden, noe som ikke styres av annet enn syklusen som banen til planetene svirrer rundt med.

Hvor mye innhold som livets reise varter opp med, er varierende og uoversiktlig fordelt, noe som gir en følelse av urettferdighet og oppgitthet i perioder som defineres som vanskelige tider, som klart fremstår som kontrast til de erfarte gode dager.

Når det stormer som aller verst, er det masse fattig trøst i gode ordtak som dukker naturlig opp og stort håp om alt som er bedre i det fokuserte.

Ved å lete etter mekanismer og metoder som kan bidra til å stable fornuft og kapasitet inn i en hvilken som helst situasjon, er som en følelse av å lete etter nåla i Høystakken. Den er der, men allikevel så lite synlig.

Hvor mye håp som kanaliseres, når det er som mørkest, er masse, veldig masse. Det er bare det at kraft kanalen ikke har andre sendere og mottakere enn det fiktive. Dermed blir det kun med tanken at deltakelsen kan gjennomføres og en tilstedeværelse som fattig bidrag.

Med et forsiktig smilende, møtes dagen med et stort ønske om godt for alle og best for de som fortjener det mest ... smil ...

Morgentanke - Morgenlyst etter morgenmørkt ...

Skylaget som er nattens teppe løftes forsiktig bort, så sakte, så sakte, fordi vi er i overgangen sommer til vinter og nå kan merke lysets endring.

Sommerens lyse kvelder og lysfargede morgen, byttes ut med mørkere og mørkere bane for vår klodedel, dermed minsker den lyse luken av solfylt dag, samtidig som temperaturen kryper ned mot der rødt møter blått kvikksølv.

Overgangen er kontinuerlig, men ikke like merkbar når endringene skjer mest på de tidspunkter som ikke har samme våkent fokus.

Ferden er alltid underveis, selv om den kontinuerlige bevegelsen ikke er like tilstede og merkbart.

Dermed er høsten en påminnelse om endringen som skjer og det er lett å oppdage det stadig lysere mørke som blir mer og mer dag og som avdekker en fargeflora som kun høsten kan varte opp med.

Kjenner nå på lysets glede i det mørke, for det er kontrastene som påminner oss om forskjellene som gir oppmerksomhet og liv i minuttene som skapes av sekundene, som resulterer i timer og dager på dager.

Smiler godt til speilbildet som oppmuntrer til mer smil ... smil ...

Morgentanke - Starten som er den naturlige videreføring av slutten:

Det døende tre som står utenfor i parken, er en del av en tregruppe som fyller utsikten fra godstolen, noe som gir tanker om skogens variasjon og ro.

Det treet som er dødt, strekker seg nakent mot himmelen og står standhaftig i mange år frem til naturens variasjon har slitt og rykket i de stadig svekkede festene mot underlaget til moder jord.

Når æraen er over så ligger restene bakkelangs og beriker området med spektakulære formasjoner som minsker i omfang, etterhvert som tiden går.

Så reises på ny et nytt tre i den mark som tidligere var en annens fotavtrykk, slik pulserer og endres alt omkring.

Takten i tilværelsen er sykluser som pulserer i tilsynelatende takt og utakt, noe som kan oppdages når perspektivet sees i tilstrekkelig avstand.

Med høstens endringer åpenbart i øyet, så frydes sinnet av farge eksplosjonen som alt som gror serverer så fargeflott ... høst farget godt smil i denne dag, til alle og enhver ... smil ...

Morgentanke - Tallene som telles ...

Når tall telles og resultatet blir halvparten av det delte, så er punktet hvor tallene bikker mot samme mål og avstanden bare blir mindre og mindre.

Med tallenes mystikk og magi, blir denne fredag regnet inn som påbegynt ... smil ...

Morgentanke - Livsflyt ...

Årene kommer og sekundene går, for hvert visertikk så takker tiden faste frem, frem og frem.

Hva som har vært blir det som skal komme og øyeblikket er her hele tiden, det er bare å frydes over ferden som er livet.

Om alle teller år, så telles det nesten helt likt over hele jordkloden, for det er klodens standhaftige ellipseformede ferd som snurrer rundt og rundt den livgivende kula sola.

Nullpunktet for årstellingen er avhengig av kunnskapen som historien har hatt om syklusene som påvirker og hva som er utgangspunktet.

Romerkirken lot torsdag 4. oktober umiddelbart bli etterfulgt av fredag 15. oktober 1582. Når Den gregorianske kalender ble innført i Roma i 1582 av pave Gregor XIII (pave fra 1572 til 1585). Kalenderen erstattet den julianske kalenderen som Julius Cæsar innførte i år 46 f.Kr.

I Norge og Danmark ble den gregorianske kalenderen innført først i år 1700 ved at man sløyfet datoene mellom 18. februar og 1. mars.

Så det som kan føles som sikkert, er at livets flyt er uavhengig av tid, da tid er et begrep for feste bevisstheten til forståelig innsikt på vårt definerte ... et undrende smil ...

Morgentanke - OK 2 ber ...

Midtre høstmåned er her, foreløpig har denne årstid vært nærmere sommer enn vinter, noe som gjør at møtet med tidligere mørke kvelder og senere lyse morgener er overkommelig.

Hvor mye tall og bokstaver forteller om innholdet av tankene bak, er ikke like åpenbart, for hensikten med fremstillingen er ofte forskjellig fra det tolkede.

Dermed overlates denne dag til en omsorgsfull tanke om ønsker om godt for alle ... smil ...