tirsdag 28. oktober 2014

Morgentanke - Hvem banker på min dør:

Hvor mye skal til for å åpne en dør, hvor mye skal til for å lukke den samme dør og hvordan åpnes den lukkede dør, når den allerede står åpen.

Tillært atferd er en sammenblanding av lært og omgivelse inspirasjon, noe som er en evig pågående prosess som varierer i følelsen av mestring. Når veien oppdages og omgivelsen virker oversiktlig, så er de små tuer de største fall kilder, det å snuble i egne steg er det mest åpenbare.

Som mennesker, så må vi alle akseptere en form for feilmargin, da presisjonen er langt unna maskinenes utrettelige nøyaktighet.

Alle har speilbildet, hvor noe vises som ikke er ønsket og vinklene som vris og vendes får ikke bukt med det sette.

... vi har alle noe vi trur på, hva det er, er opp til deg ... har Marius Müller som en strofe i sangen om engelen som våker over hans liv. Hvor reelt våkingen var, er noe usikkert når bilen hans mistet styring og havnet inn i betongen som bar den store brua på Østre Aker vei og livet ebbet ut, etter braket og smellet hadde stilnet.

Hvor livet og lykken bor, i øyeblikkene sier noen, i fremtiden sier andre, mens andre er mer direkte og ser med lykksalige blikk i retning av barna sin mestring. Svaret er nok ja, ja, ja og ja, livet er alt og lykken tilstede, så da må vi alle bare øve på å se det gode og ikke la det tyngende ha for mye å si i dagen.

Dermed bryter denne dag frem i en regnfri følelse og sangen skrevet av OnkelP, om det menneskelig tyngende dukker opp som påminnelse om at lyset kommer snart ut av den morgenmørke stund og smilet kan bringe gleden inn i stua, før solen står opp ... smil ...