Gå tur i skogen, slapp av hjemme og tørr å gå glipp av noe. Du trenger ikke å rekke alt, er oppskriften på stressfrihet.
Haren i Alice i eventyrland konstante klokkebruk og krokodillens tikkende påminnelse i Kaptein krok, er symbolikk på tidsjaget.
Tiden som hver og en av oss ikke kontrollerer, men som vi har innrettet oss etter i en kollektiv forståelse, er referansen for hva som definerer din og min natt.
Natt og dag er relativt i forhold til hvor på kloden hver og en befinner seg, så min natt trenger ikke å være din. Når New Zealand sier god natt, så sier Norge god morgen og slik er det en kontinuerlig forskjell fra her til der.
Når mine øyne ser på minuttene som klokkeskiva presenterer, så rundes minuttene automatisk mot nærmeste kvarter, noe som fremstår upresist for de jeg prater med som opererer med minutt nøyaktighet.
Innenfor en time, så føler jeg at minutt begrepet flytter seg til eller fra, noe som gir meg en akseptabel forståelse av hvor det pågående befinner seg, men nøyaktigheten spisses mer når samhandlingen med omkringliggende faktorer gjør seg gjeldende. I respekt for tidstemaet som egentlig er klokkeklart og entydig og det samlende for interaksjonen og det konkrete i skjæringspunktene mellom det samhandlende.
Det å finne rett tid til å gjøre det riktige, er en balansekunst som får linedans til å fremstå som enkelt. For oppfattelsen av tilstrekkelig tildelte minutter for gjøremålene, er nøkkelen til å være ferdig med, før avtalt tid bytter fokus.
Kloklefrihet gir ingen garanti for fravær av tidsslaveri, for sekundene tikker i takt med vår tilstedeværelse og livstakt.
Ny syklus og nye minutter til forvaltning, god morgen på en flott høstdag som starter godt ... smil ...