Vi måler tid, men vi forstår den ikke. Sekunder, minutter og år er menneskelige abstraksjoner — rammeverk vi har skapt for å organisere det vi ikke kan gripe. Naturen kjenner ikke til klokken. En blomst vet ikke at det er april.
Det som faktisk skjer i naturen er noe annet: sykluser. Ikke repetisjon, men spiral — det samme mønsteret på et nytt nivå. Det som har vært former det som er, og det som er bærer det som kommer. Ingen klokke trengs.
Kanskje tidens store mysterium ikke er et mysterium i naturen, men i oss. Vi har skapt et måleverktøy og begynt å tro at verktøyet er virkeligheten.
Kunstnerisk rom: Kunst som ikke lar seg datere — som like gjerne kunne vært laget i dag som for hundre år siden — minner oss om at sannhet ikke er bundet til sekvensiell tid.