Morgentanke: Klatre til utfordringens topp ...

Hvordan møte trollet?

Ingen ide å forsøke å løpe i fra, da lengden på bena tilsier at det er et håpløst prosjekt. Stikke hodet i sanden, ei heller noe som løser det vanskelige. Gjemme seg bort i mellom ulendte formasjoner og bak busker og trær, kan fungere en periode, men så må en bevege seg ut i lysningen igjen.

Min tilnærming til de vanskelige ting, har vært fantasifulle, kreative og “dumt løst” under veis. Noe som har sakte gitt en lærdom, om å løpe i fra er en umulig måte å løse opp i egne utfordringer.

Dermed har metoden funnet en form, hvor innsatsen er stor i starten og med fokus på mye av det vonde som kan tenkes, der oppdages det stadig mye og mer vanskelig og tankene jobber seg igjennom alle tenkte og utenkte scenarier som jeg er i stand til å forvalte. Tar bit for bit, slik at ikke inntrykket overvelder mer enn nødvendig og baner meg vei igjennom følelse spekteret vondt, verre og verst, samt aller verst.

Bildet som dannes på min utfordrende vei, er som en topp-tur, veien opp er krevende og lang, men fokuset er koblet til det punkt som oppfattes som toppen. Viser det seg at det ved nådd punkt, igjen er nye topper å nå opp til, så brettes ermet opp og ferden fortsetter helt til det høyeste punkt er nådd.

Veien opp er krevende, virkelig krevende, mang en gang åpnes skapdører hvor skjelletene virkelig skrangler og motet svikter et kort sekund, før de små skritt igjen er på rett vei mot det som hele tiden kan se ut som toppen av utfordringen.

Mang en gang har jeg rast ned igjen mot startpunktet, men den ni-tidige fokuseringen, har gjort at støvet er børstet av og ferden påbegynt igjen.

Veien opp, inneholder masser av tanker som på ingen måte vil bli realitet, da er omfanget blitt eksponert og voldsomheten i eventuelle oppfyllelser vil kunne håndteres, fordi et følelsesmessig ragnarok allerede har vært gjennomgått.

Premien i det katastrofale, er at veien ned går mye enklere og en ferd som foretas med øynene åpne og speidende etter det flotte i det vanskelige, noe som oppdages som enkelt å finne, når ruiner og mørkbrente tanker er utgangspunktet. Dette gir igjen meg selv muligheten til å balansert påføre riktigere nivå av uro, uten å overdrive eller underdrive, ved søken etter det gode i øyeblikkene som inneholder katastrofe og fordervelse.

Det å finne smilet i det ur triste, er fortsatt mit eneste våpen i motgangens spor … smil ...

Morgentanke: Du og ditt som meg og mitt …

Fantastisk og utfyllende, interaksjon og støttende krefter der hvor kunnskap og viten ikke er komplett hos kun en.

For meg er sameksistens blitt der individer deler hva som er felles, et sted hvor individet eksisterer og en tosomhet har funnet plass.

Ikke inkludert eller ekskludert, kun gjensidig samhørighet, en eksistens hvor verdier gjenkjennes og aksepteres på lik linje med de samfunnstildelte feilene vi alle naturlig har fått utdelt.

Dualisme i individualismen, eller i moderne språkdrakt: Gi faen om planer kræsjer, gjør noe med planene eller gjennomfør som plutselig tenkt.

Når dualismens innsikt finner frem, så er forståelsen og respekten åpenbar og ikke diskriminerende eller fordømmende.

Dermed blir ikke mitt forventet som ditt ellet motsatt, der hvor individet finner nødvendigheten av innsikt og forståelse.

Forståelsen av forskjell er det som bærer mesteparten av inntrykk og forventet, der hvor det levde liv har oppdaget at intet varer evig eller gror uhemmet inn i himmelen.

Evig er begrepet fra individets start og til målstrek, ikke mer dessverre, noe som begrenser og gjør at sameksistens alltid vil ha utgangspunkt fra eget ståsted og hvordan dette passer i sammen med annet.

Individuell sameksistens, en kraft som krever ydmyk fraskrivelse og samtidig total integritet, når to sinn av en slik balanse finner felles kraft, er skyld og glede visket ut til ekstatisk tilstedeværelse.

Smiler lunt og innser det paradokset i enhver tankevending … smil ...

Morgentanke: Quinta del Sordo ...

«Den døve manns hus» utenfor Madrid, hvor Francisco Goya kunne trekke seg tilbake og lagde en serie bilder, som er kjent som Pinturas Negras («Dystre bilder») – en serie malt med teknikken olje på murpuss, malt direkte på veggen i landstedet Quinta del Sordo.

Alle mennesker har perioder av mer eller mindre lys, endringene frembringer forståelsen av andre måter å tenke og forstå.

Enkelte individer er flinkere til å uttrykke det uvante og har talenter til å utføre fremførelsen av det ennå ikke helt forståtte.

Som Goya fant sin måte å uttrykke det vanskelige, så har jeg sansene åpne for å kunne finne min egen metodikk for å møte demonene som bor i våre alles mørke avkroker på innsiden og trekke det vanskelige frem i lyset.

Mitt smil er verktøyet som erstatter Goyas sine penselstrøk, så får jeg fin slipe teknikken til jeg finner mitt eget “Quinta del Sordo” … smil …

Morgentanke: Toleranse og fornuft …

Hånd og hanske, et uttrykk som oppfattes nokså likt, det som er laget for hender, passer når størrelse og fasong er rett.

Det utrolige er at funksjon viker for design og øyeblikkets trend, rart hvordan utseende og sosial aksept kan overstyre fornuft og forståelse.

Hvor akseptert noe er, helt avhengig av geografi, hvilke grupperinger og om det er snakk om hvilke situasjoner.

Med en helg som prikken over i’en, etter en ukes arrangement, så bør det stå ganske klart for alle og enhver, at verden skal bestå av omtanke og varme verdier.

Forvirrede sjeler, som f.eks. hvordan det tyrkiske styresett håndterer parader for omtanke og forståelse med tåregass og gummikuler, er med på å bekrefte at det finnes forvirrede sinn i alle lag i den moderne verden, fasaden avslører ikke bestandig hvor forvirret eller kunnskapsmanglende det som finnes under dressen eller fillene egentlig er.

Hva som er selvbevisst, religiøst feil tildekket og ubetenksom arv, ikke like enkelt å oppfatte, når hverdagstralten er hektisk og fokus krevende.

Kunnskap er en verdi som naturlig etterstrebes og som egentlig er direkte knyttet opp mot innsikt og forståelse. Toleranse derimot, en kraft som ikke nødvendigvis trenger kunnskap, men kobling til følelsene og evnen om å bry seg.

Hva som er begrensende, trenger nødvendigvis ikke å bli, da toleranse og fornuft alltid står for det som vil vare lengst og løfte menneskenes tankesett inn i en bærekraft og en fremtid.

Smiler både godt og fint … smil ...

Morgentanke: Blue Öyster Cult …

Noen har alltid vært der og er der fortsatt, ikke bestandig en selvfølge det.

Den gigantiske uteblivelsen av stor suksessen hos “hordene”, har gitt dem spillerom til å prøve og feile på innhold, retning og besetning og allikevel finnes tilstede som en vedvarende bastion.

Når gutta besøker Union Scene, så er det godt voksne karer som entrer podiet på rundt 70 år.

Smiler både til og av de voksne som fortsatt har barnet fremme … smil …

Morgentanke: Missplaced Childhood …

Hvordan enkelte album bare er og kjennes ut som å være noe som betyr masse, fordi inderligheten av det fremførte treffer noe som gjenkjennes, når sinnsstemningen er rett.

Godt å kunne sette på hele albumet og ennå ikke føle at det er for mye, noen konsepter kler helheten det er laget som og her har bandet Marillion fått til tekstmagien til Fish og musikk trolldommen til bandet.

Må bare lene meg tilbake og smile … smile …

Morgentanke: Heavy Metal sitt svar på Dire Straits og Status Que …

Ironi Maiden er nå å regne som sukkersøte og med et øregangs svalende tidligere tungt lydbilde, de har alle elementer for å oppfylle scenens sjarme og sann forundring med Eddie the Head i forskjellige fremtoning.

Fandenivoldskhet og det skumle er innlemmet i merkevaren og showene som rulles ut i en kommersiell kraft som suppleres av salgs- og strømmetall.

Det mørke er byttet ut med en form for jovial bestefar kraft, hvor historiene om før i tiden, er der hvor stinget i kraften mimres om.

"Dire Straits" er et engelsk idiom henvise til noen som har en eller annen måte kommer til å være i en svært alvorlig situasjon. Sjøfolk som måtte passere gjennom farlige farvann var opphavet til dette uttrykket.

“Status quo” er et latinsk uttrykk som betyr nåværende eller eksisterende tilstand.

“Iron Maiden” er et tysk tortur instrument oppfunnet i Nuremberg i det 14.århundre.

I kategorien gamle travere, som gjør det tilhørerskaren ønsker, der har vi mange og kategorien mer trøkk er intet unntak. Jernjomfruer og de i en svært alvorlig situasjon, eller eksisterende tilstand har fortsatt magien fremme når de møter tilhørerne og utfører det som gir øyeblikket mening.

Forskjellen er liten, om ikke eksisterende i møtet mellom utfører og tilhører, smiler lurt og godt … smil …

Morgentanke: Gårsdagen var den lengste ...

Det offisielle tidspunktet for sommersolverv er 22.34 UTC (Coordinated Universal Time eller koordinert universaltid). I Norge betyr dette 00.34, altså 34 minutter ut i tirsdag 21. juni.

Egentlig er det ikke slik at sola snur, derimot kan det kanskje sies at jorda er «mest skrå» når det er sommersolverv.

Sommersolverv, er den dagen i året hvor det er kortest tid mellom tida sola går ned og tida den står opp igjen.

I Stavanger sto sola opp klokka 04.25, og gikk ned 22.45. I Oslo sto den opp 03.54 og gikk ned 22.44.

I Bergen er tidene 04.10 og 23.11, mens Trondheim hadde en enda lenger dag: Sola sto opp 03.02, og gikk ikke ned igjen før 23.38.

Mange tror at 23. juni, altså jonsok, sankthansaften eller St. Hans er den lengste dagen i året. Men faktum er at når de fleste feirer midtsommer, er det allerede minst to døgn siden sola faktisk snudde (21. juni når det ikke er skuddår, og 22. når det er skuddår).

Dermed erklæres det med et smil, at det nok en gang går mot mørkere tider … smil ...

Morgentanke: Barokken i rocken …

Deep Purpel har mangt et tungt uttrykk og en historisk lang tilbakelagt vei fra de siste glade år i 60åra, mange skolerte musikere har ikke bestandig bare blitt på post, men vært innom for å bidra og ikke bestandig gjort som først tenkt.

Selv med røtter i den klassiske musikalske utdannelsen, så har selvfølgeligheter vært gruppas beste og ikke individet.

Ritchie Blackmore tok klassisk gitarundervisning og har en CD-samling med renessanse-musikk på omtrent 2000 album, der hvor barokken avløste renessansen tar jeg fritt å smitter begrepenes flyt inn i dagens lydbilder og ordleker med rock og barock.

Smiler både av og til historisk letten … smil ...

Morgentanke: Nattmenneske …

Hvor bor det mørke, jo i et sted som er passe mørkt, hva med natten?

Ikke bestandig stedet å finne noe sort eller mørkt grått.

Sommernatten lyset mer opp, når skyene er borte og vekk, høsten kan bestå av det mørke eller det mørkere.

Når kveld blir noe føre morgenen kommer, så er mennesker ute for å utforske, se og oppleve.

Hva som finnes mellom det lyse og lysere, en natt som tidvis kan være bek mørk og lite opplyst.

Som et nattmenneske duger jeg ikke helt, men jeg besøker tiden tidvis, for å skjønne hva det er jeg ikke bestandig forstår.

Smiler av det lyse som til slutt blir mørkt … smil ...

Morgentanke: Min “venn” som kan være “SKRUE” …

Som tidligere Lambertseter beboer, så er min felles skjebne ofte både lik og annerledes.

Hva er og ikke, ingen fasit eller svar som kan understrekes.

Jeg har ofte blitt omtalt som en raring og en “skrue”, ikke gjenkjennbart, men forstått oppfattet.

Hvem som blir, er og har vært, ikke like tydelig eller sammenliknbart.

Har gleden i dagen å hvile på, finner det glade smil … smil ...

Morgentanke: Skal vi få lov til å være uansvarlig svimle …

Når det har gått 9 år og følelsen av å ikke trenge over 10.000,- kr ikke har vært prekær før nå, hvor mye ansvar skal tilbyder ha?

Om vi hvert kvarter blir forespurt om vi er fornøyde med tjenesten, så har jeg en fornemmelse av at dette er noe i overkant av hva jeg trives med.

Hva som er riktig frekvens, kan være et spørsmål om vi vurderer tomheten som stor. Egenrådighet står støtt her på berget, hvor noen dro opp stigen, når skatten skulle kreves inn.

Om noen kjenner at skjeen skal føres helt frem til leppene og en mild stemme skal si at “nå må garasjedøren åpnes”, så er jeg redd forfallet er nære.

Selv om automatiske trekk og utdeling av sedler skjer, så er det givers ansvar å holde rede på om det er rom for eller nødvendig.

Var så deilig forundrende å lese artikkelen om han som hadde betalt ISDN linja si i 9 år, uten å bruke den, samtidig som det fremstilles som en selvfølgelighet at han har krav på pengene tilbake for leveransen som er bestilt og ikke benyttet.

Jeg har faktisk flere bøker i hylla som jeg ennå ikke har lest, men forfatteren skal ikke bli belemret ned P-avgift for bokhylle parkeringen, jeg tror jammen det er jeg som har satt boken der.

Smiler skjevt og godt … smil …

Morgentanke: Hva er under vår verden ...

For 25 år siden eksisterte ikke «Porten til underverdenen». Fenomenet skremmer og vokser med 20 meter i året.

Det har allerede blitt skrevet mye om hvordan 2016 er i ferd med å bli det varmeste året man har opplevd på jorda siden man begynte å registrere slikt for 137 år siden.

De høyere temperaturene gir seg utslag flere steder på planeten. Ett av dem er det spektakulære Batagayka-krateret i Sibir.

Krateret, som på folkemunne har fått tilnavnet «Porten til underverdenen», er omlag en kilometer langt og 90 meter dypt. For 25 år siden eksisterte det ikke, og hvert år blir det 20 meter bredere. Det kan skremme både de lokale innbyggerne og forskerne.

Med alvoret til stede og gleden over en varm sommerdag, så smiles det naturlig allikevel … smil …

Morgentanke: Måne på blå himmel …

Natt er natt og dag er dag, tjei og tja!

Hva som er innholdet for natten, ikke helt representativt for hva som egentlig er natt på sør, midt og nordre del på kloden.

Når sommeren er her og viser seg fra den flotte siden uten skyer, så er livet herlig.

Dermed blir både óg, utrykket som henger igjen, for solen varmer fra vest når dagen er godt over midtveis og månen er høyt oppe på en mer østlig posisjon.

Det å se både sol og måne med blå bakgrunn, gir Sc-Fi følelse av elementer som hører forskjellene til.

Sommer sammenblandet begreper og jeg kjenner gleden av å oppleve lyse sommernetter, noe som ikke hindrer meg i fra å sove godt.

Sommer og glede smiler til både deg og meg … smi! …

Morgentanke: “Hvordan står det til” …

Jo takk, helt forjævlig dårlig … er åpenbart feil svar på dette spørsmål, da alt annet enn løst bekreftende at absolutt alt er bra, er eneste forventning.

Hvor mye innhold og kulturell kutyme består dagens kommunikasjon av, tja, så mye som en selv ønsker å fylle dagen med.

Det å se hverandre for dem vi er, mye mer attraktivt og ønskelig, enn skall kommunikasjon om utsiden åpenbare fasade.

Varme kommer inne i fra og blandes med sommerens flotte letthet, sesongen er nå rett og øvelsen kan trekkes frem, blikket som ser etter mennesket og gjenkjent varme som naturlig snakk og prat.

Hvor godt, jo så godt … smil …

Morgentanke: Kaffekoppen som bader i morgenzollys …

Det siger rykende damp opp av den nytraktede kaffen i koppen og solen varmer periodisk mer, når koppen står på bordet der solstrålene når frem.

Så forflyttes hullene på himmelen og varmen fra bryggingen og strålene, er noe som har vært. Dermed svales koppens innhold naturlig og nippingen omgjøres til kaffedrikking.

Hvor varmt som er greit og ikke, helt avhengig om det er sommer eller vinter, for koppen kan fungere som et varmeelement for vinterkalde hender, når koppen holdes med begge hender.

På den varme delen av året, smaker det fortsatt godt av kaffen og illusjonen kan oppstå når sommerdagen har solid varmet opp kroppen og kaffen drikkes veldig varm, så kjennes kroppen innvendig varmere enn sommerens svalende omgivelse.

Med morgensmilende tendenser, så tømmes kaffekoppen med et smil om munnen … smil ...

Morgentanke: Mediekonsumentet i fremtiden …

Skjermflaten med innhold, er nøkkelen til bruksområdet i fremtidshjemmene.

Nære arbeidsflaten som kombineres med felles visningsflate, er omgivelseindeksen i det fremtidige bo- og arbeidsmiljø.

Det miljø som kombinerer det individuelle med flokkens fellese, har tatt steget videre i den hverdagslige fremtid.

En arena for mer kultur og rett informasjon, hvor impulser fra det nødvendige formidles naturlig, som en inspirasjon i det hverdagslige og fungerende som informasjon og arbeidsflate, når det er behov.

Rett behov, vil bli nøkkelord for fremtids løsningen … smil ...

Morgentanke: Ute på tur alltid sur …

Eller var det på den motsatte måte.

Hvilket humør som medbringes, alltid en viktig faktor og en nødvendighet for å farge øyeblikket med ønsket vinkel på innholdet i livet.

Hvor mye nytt og annerledes som får plass i et hvert inntrykk, kan avgjøre om det opplevde er sterkt positivt eller forferdelig negativt.

Som ringer i vannet, er tankene, hvor opprinnelige tanker startet formgivningen til måten å tenke på og som er blitt til øyeblikkets opplevde.

Lær tirsdag være tirsdag og tur være glede, smiler inn i dagen … smil ...

Morgentanke: Eldkvarn ...

Eldkvarn kallades en ångdriven kvarn i Stockholm som skadades vid en brand torsdagen den 31 oktober 1878. Kvartersnamnet Eldkvarn påminner fortfarande idag om denna kvarn. På platsen ligger idag Stockholms stadshus.

Händelsen har givit upphov till uttrycket ”inte sedan Eldkvarn brann” i betydelsen "för väldigt länge sedan".

Den siste tiden har bandet Eldkvarn fylt øregangene med sitt varierende lydbilde og vekker en tilbakelent og tidvis dunkel stemning, et spennende landskap, når solen varmer som best.

Smiler bredt og lenge, fra da til nå … smil …

Morgentanke: Presset meg selv opp i mitt eget hjørne ...

Forsøk på ettertenksom egenalyse, det som skjærte seg denne gang var det slitene sinnets evne til å takle skuffelse og når skuffelsen ble poengtert kraftig, så gikk fornuft systemet i stå.

Fra løpende håpefulle vurderinger, så forsterket følelsen av utilstrekkelighet, poengtert skuffethet fra egen tankerekker om ikke å orke og forventningen som naturlig var tilstede. Ordene som var tydeligst og som fikk oppmerksomhet, var ordene som skrek høyest i mitt hode og som vanligvis blir oversett, men som lurte seg forbi filtreringen.

Irritasjonen fikk vokse seg stor, når fokuset manglet kapasitet til å se klart og de dårlige domino brikker falt og falt og falt, selv om det var flott sommervær i mai.

Når ikke smilet er naturlig på plass, så kjennes de mange “vondter” og det letteste er da å mate disse “vondtene”.

Det evig trodde håp, om smil og glede var som en sort tordensky, hvor dagen starter med lyn og brak isteden for smilende latter. Uvant å ikke finne naturlig glede inn i den gryende dag.

Balansen gjestet tankerekkene og fornuften fikk små periodiske glimt, kraftlageret fyltes opp og det hverdagslige begynte igjen å likne på gjenkjennbar takt, som automatisk skal inneha en mer naturlig robusthet.

Valget å velge noe annet enn valgt, er en prosess som krever kraft eller tilstrekkelig overskudd, hvor den minste lille dumme detalj kan spille større rolle enn hva den representerer. Forflytning fra A til B, uten å være en belastning for omgivelse eller de reisende, faktiske tanker som dukket opp, når vant vei ikke kunne velges, for vedlikehold hindret at ting kunne gå på skinner.

Skakt press påvirket balansen enda mer etter poenger om å ikke strekke seg noen ting, noe som forsåvidt var helt riktig fremstilt, men som ikke var like oppdaget der og da.

Når retningen er ute av kurs, så trengs det rom for å overstyre motsatte vei, for å kompensere for allerede tilbakelagt distanse i feil retning.

Prikken over i’en, er en ør liten prikk, men de minste tuer velter de største lass.

Det finnes alltid en årsker til hvorfor, bare de klare tanker får tid til å se etter, dermed dukker følelsen av urimelighet opp og en følelse av skuffelse blandes med masser av inntrykk og får eksplosiv effekt.

Dermed blir tirader av ord umulig å besvare, da innholdet synliggjør misforståelser og utilstrekkelig trygghet.

Trygghet er noe som det langsiktige håndterer, med drypp-vis overbevisning eller omforent verdisyn, dermed er det ikke raske vendinger som er medisin for sviktende innsikt i verdiskalaen.

Kjenner på tankene som jeg rår over og effekten disse har på dagen som gryr, velger å finne smilet om morgenen fremfor mitt dystre uforutsigbare.

Håper omfanget av tilstedeværelsen igjen kan bidra med gryende latter, når frustrasjon igjen forsøker å finne veien frem til startpunktet på enhver dag. Påse at kraftlageret alltid er over minimum og la romsligheten seire, som en tollerang og inkluderende kraft, hvor møtet mellom indre demoner og ytre påvirkning finner en balansert måte å formidle trygghet om å være inkludert og alltid tilstede i tankene.

Forsøker å smiler igjen og igjen … smil ...

Morgentanke: En står alltid igjen alene …

Uansett hva som er, blir eller har vært, så fylles skoene av egne føtter.

Plattformen som fotfestet er plassert på, kan variere i stabilitet og omfang, noe som er med på å gi alle inntrykk riktig eller overdimensjonert fremtoning.

Alle endringer har de samme forutsetninger for vekst, hvor det er utgangspunktet som kan gi utfordrende løsninger.

Avgjørelsene som besluttes, blir til slutt overlatt til hver enkelt individ, som velger å forholde seg til eller ikke.

Dermed vil enhver alltid stå igjen med sin egen beslutning, om en vill eller ikke.

Beslutter å smile nå … smil ...

Morgentanke: Alle er på vei og haster avsted til hva …

Til hva er det vi som mennesker strener etter, ikke like lett å se klart målbildet for livets sti.

Nøkkelen til lykke og tilfredshet, er ikke bestandig låst bak trodd dør eller port. Hva som er årsaken til at noen nøkler også passer i låser som ikke stemmer, et mysterier som balanserer mellom trodd og tilfredshet.

Fargens flyvende effekt, hvor inntrykkene bare raser forbi, erstatter ettertenksom ro, som egentlig trenger å forankres i de varige knagger i verdiskapet til det indre rom.

Hvor det til-rushede befinner seg, utenfor rekkevidde for enhver som strekker seg etter, men helt inntil og svært nære det stillferdige rolige som befinner seg på innsiden av det tilbakelent reflekterende.

Nirvana og Eldorado er mytiske steder, som bor i oss alle … smil ...