Det levde har gitt stor innsikt i mine katastrofer og store gleder.
Hvor jeg gang på gang har oppdaget at jeg har "overlevd".
Selv så sykt vondt og vanskelig øyeblikkene har kunnet fremstå.
... smiler til livet ...
Uroen som alltid finnes inne i kroppen, dukker tidvis og naturlig opp igjen og igjen, med en gjenkjent fornemmelse.
Kroppens forsøker alltid å guide tankene tilbake på sitt naturlige spor, selv om hodet bare ignorerer denne magefølelse og "plastrer" lapp over det som murrer.
Så vrir tankene ofte fokus i sine mer kjente retninger.
... smiler urolig ...
Spekteret av hva som overrasker på en forlammende eller euforisk god måte, endres med omsatt forstått.
Tidligere katastrofer og gleder assosieres inn i en tilsvarende form og retning, da er ikke verden skummel lenger.
... smiler passe gjenkjent ...
Ferden inn i det levde fortsetter og fortsetter, underveis endres det jeg kjenner igjen som mitt erfarte.
Når søken etter hva som er "det levde" går i alle nye retninger, eller inn i det enda mer grandiose av det som er erfart, så forundres jeg.
... smiler levede ...
Dager kommer både med og uten sol, men vi husker og kjenner igjen strålene.
Start med en lett og luftig atmosfære og gå over i en lys og gledelig finale med skimrende synther og durakkorder. Tenk på det som en soloppgang som bryter gjennom de kosmiske skyene.
Sollar Ascent: Lytt her.
... smiler alltid til solen ...
Sommeren er tid for flyktige drømmer og tanker i vilden sky.
Går dypt inn i tomrommet med dette, trekker inn noen massive lavfrekvente droner og resonante sveip for å gi det den uendelige, interstellare vekten.
Event Horizon: Lytt her.
... smiler inn i noe ukjent ...
Fortsetter i sommerlige toner, med å løfte blikket.
Tar det enda lenger inn i skyene med skimrende, krystallinske teksturer og en vektløs følelse.
Stellar Drift: Lytt her.
... smiler til skyene ...
