Morgentanke: Jeanin i flasken …

Størst av all frykt er å bli forlatt, et utsagn fra en lam som nå er knyttet til rullestolen.

En artikkel som ble lest, satte ord på et perspektiv som jeg ikke tidligere hadde forutsetninger for å forstå, ikke det at forståelsen er tilstrekkelig nå, men mer tilstede.

En verden som endres, har alltid mye læring på menyen og oppdagelser av betydningen av det mest selvfølgelige.

Frykten for at endringene vil forandre og hvordan kunnskapen da håndteres hos en selv og andre.

Dommeren som dømmer strengest, har lett for å være en selv forkledning som den dømmende.

Frykten er reell, da forutsetningene for å takle slike endringer, er ikke alltid hva vi er gode på.

Stryker smilende lampen … smil ...

Morgentanke: David som er Goliat …

Styrken i å være svak, er ofte historien til en som lykkes.

Ikke forventet, taper og det å ha nedlagt kjemper, en gjenkjennende frem ferdsel som ofte er tilfelle på vei til suksess.

Er dårlig oppvekst egentlig en god ting?

Hvorfor har så mange vellykkede mennesker en bakgrunn i fattigdom, elendighet og kamp?

Historien om David og Goliat utfordrer vår vanetenkning om hindringer og ulemper og gir en ny forståelse av hvordan svakhet og motstand kan vendes til styrke.

Tanken om troen på og storhet, trumfer forventet enkelhet. Det å kjenne til perspektiver, gir styrke og ydmykhet som kan gi bedre forutsetninger som ivaretar dynamikken i forandringen som alltid kommer.

Hvem som smiler stort og lite, ikke farlig bare det er et smil … smil ...

Morgentanke: Underverden til Alice …

Hva som skjer over og under i en fortelling, kan være symbolskt, men det som tegnes mellom linjene er budskapet som ønskes formidlet via de visuelle arenaer.

Fantastisk å sette proporsjoner og kjente tanker på hodet, vri det uforståtte og utfordre alt det som er trodd kunnet.

De øyeblikker hvor budskap og oppfattelse kryses, skjer magien som løfter forstanden til høyder som ikke var forventet.

I sammensmeltede øyeblikk, kan følelsen av barnlig renhet oppleves som befriende enkelt og realiteten får påminnelser om de konstruerte rammer og bokser av siloer.

Riv veggene ned, tenk på tvers og la ungdommelig friskhet utfordre alt det kjente.

Velkommen til en smilende dag ...smil ...

Morgentanke: Dysterskogen ...

Sykdommen i Hundremeterskogen er nå definert, ikke det at skogen er hverken for kort eller lang.

Når barnlige eventyr rives i biter og analyseres for å gi et voksent svar, da har sivilisasjonen forflyttet fokuset bort fra leirbålets historiefortellende og fremmedgjort evnen til de fortellende voksne, som plutselig blir truende uforståelig for andre oppvokste.

Diagnosene er nå av fagmennesker gitt som følgende:

Ole Brumm viser tegn på flere forskjellige diagnoser, men tydeligst er ADHD, uoppmerksom type.

Nasse Nøff helt klart har generalisert angstlidelse.

Tigergutt har et «tilbakevendende mønster med risiko-atferd».

Tussi diagnostiseres med «dystmia», en depressiv lidelse som varer over flere år.

Petter Sprett er muligens narsissist, ekstremt fokusert på seg selv, og overvurderer sin egen viktighet.

Som et forklart voksen landskap, forsvinner magien i det fortalte og her sitter vi igjen med karakterer i tildelte bokser og rammer.

Fantasiverden er en fantastisk arena, hvor hverken malte eller definerte ord dekker tilstrekkelig.

Tar tilbake fantasi smilet … smil …

Morgentanke: Tårnfalken bor også et sted …

Fuglen i bur har sin begrensede flater å bruke, en begrensning som alle frie ikke har.

Hva som gjør at noen bor i toppen av et tre, mens andre hakker seg inn i stammene, er forutsetninger som gjennom tidens løp har utviklet nødvendige tiltak, som igjen får mottiltak.

Naturens gang har kontinuerlige endringer på agendaen og arter kommer og går, mens forandringen består.

Som gjenbruk, utnyttes konstruksjoner og fallen natur, dermed har tårnfalken også forutsetninger for bopel.

Smiler tårnet seg opp … smil ...

Morgentanke: Huset med det rare i …

Utvendig vurdert er ikke bestandig representativt for det på innsiden, valgt utforming kan ikke bestandig gjenspeiles i de som bebor.

Mang en gang har skaperne forlatt redet og noen andre har ervervet boplassen, dermed vil ikke det skapte være annet enn fascinasjonen eller følelsen av annerledeshet.

En stilren fasade kan dermed avdekke de rareste interiørvalg, som forundrer.

Med forunderlige smil … smil ...

Morgentanke: Tidstrollet som teller ...

Min tid er også din tid, selv om eierskapet til minuttene trykkes til eget bryst.

Alle vaser rundt i de samme sekunder og minutter, men føler på forskjeller i de taktfaste slag av tid.

Vår felles følelse er mer knyttet til begrepet time og enkelte start sekunder, som befinner seg i det fokuserte på startstreker.

Hvem som har døpt elementene i vårt tidsjag, begrepet som har tullet med de naturlige sykluser og perioder.

Det naturlige og samtidig komplett uforståelig, som vår kunnskap har døpt vår tid, er det eneste verktøy for å kommunisere forståelig med hverandre på den aksen.

Smiler trollet godt … smil ...

Morgentanke: Gjøkuret huser tid som ikke finnes …

Vegger og tak er bare et tomt skall, hva som fylles inn i tomrommet, er variert og individuelt.

Hvilken takt som møbleringen utføres med, avgjør balansen mellom komfort og for mye.

Et hus med innhold er et tvetydig begrep, som gjenspeiler fysiske innhold og varmen som inkluderer eller ei.

Hvilken tid som er riktig og hva som er rett til hvilken tid, avgjøres av samhandlingen innenfor veggene.

Hvor er hvem og til hvilken tid, ikke vesentlig i ettertiden, men avgjørende for samhandlingen her og nå.

Smiler med en god Ko-Ko følelse … smil ...

Morgentanke: Gjøkurets funksjon …

Det å huse gjøken er primæroppgaven til huset til gjøken, noe som er blindt åpenbart, da selvfølgeligheter ofte blir borte i hverdagens takt.

Som en påminnelse om nok en passert time, stikker gjøken hodet ut og gjør det gjøker oppfattes til å gjøre best.

Hvor mye KoKo det er i den fremstilling, sånn passe med galskap, trodd skapt i et landskap av fjell i landet isolert bort fra den nære union.

Det kan her snakkes om et gjøk-syndrom, som den moderne tanke mer og mer ser på som noe eksotisk.

Smiler sammen med gjøken … smil …

Morgentanke: Takten på tonen …

Slagene fra en rytmisk arbeidsøkt, kan minne om stemplene i en forbrenningsmotor som arbeider med mer eller mindre belastning.

Hvor god gjenklang det taktfaste oppleves, er kombinasjonen av indre resonans og omgivelsen sin akustikk.

Arbeidets sang kan løfte produktiviteten og det rytmiske stimulerer til mer glede.

Smiler taktfast … smil ...

Morgentanker: Urtidens mystisisme …

Alt av tidligere mystikk har utspring fra det ennå ikke forståtte og oppdages som forståelig, slik fortsetter søken etter mer innsikt.

Dagens uforstand, har en fremtid med svar på hva som da var, noe som gir ro ovenfor å ikke trenge å tildele bastant fordtåelse før svarene kan gis.

Smiler uforstandig godt ...smil ...

Morgentanke: Bitene som jobber i sammen …

Alle ting henger i sammen, noe alle fremstillinger tydelig viser på sin måte.

En naturlig avhengighet av enkelt biter som passer i sammen og som samspiller for å vise det større bildet.

Smiler i en sammenheng … smil …

Morgentanke: En spent fjær …

Kraft som tilføres, kan alltid utløses i en annen form enn først tenkt.

Oppsamlet energi har mange former, ikke bestandig synlig hvor potent det tilførte har gjort den kraftfulle kilde.

En ladd kondensator, ser lik ut som en utladet, forskjellen er åpenbar når kraften kommer i kontakt med flater som utløser den oppladede kraft.

Like spent som hanen før skuddet går, er punktet som sørger for overført kraft og kjeden av reaksjoner blir resultatet av et hendelsesforløp.

Smiler kraftfull … smil ...

Morgentanke: Tennene på tannhjulet …

For å passe inn, må både takt og form stemme overens med omgivelsen som det ønskes interaksjon med.

Hvor stort bidrag, som tilføres helheten, er avhengig av inn og utfasing av egen anstrengelse og øyeblikket dette utføres.

Naturlig takt er hvor en oppgave naturlig og åpenbart påvirket den neste, som igjen finner samtakt med de videre punkter sin fremdrift.

Hvor godt samspillet blir, har med oppfattelse av rollene underveis og hvor godt smurt tennene på tannhjulet er, for å unngå skrikende gnisselyder.

Smiler i en samtakt … smil ...

Morgentanke: Ulven i fåreklær treger ikke være ulv …

Når intelligent liv designes av mindre intelligente, så sier det seg selv at realiteten vil bli åpenbar, når kunnskapen er reell.

Kalven har alltid vært ku og det er kalven som blir ku, når kua er borte.

“Sophia” svarte under en pressekonferanse på flere spørsmål fra kveldens konferansier, og fortalte at hun var glad for å være den første roboten med statsborgerskap i et land.

Hun ba tilhørerne om å ikke være bekymret for kunstig intelligens.

– Dere har lest for mye av Elon Musk og sett for mye på Hollywoodfilmer. Ikke bekymre dere. Er dere snille mot meg, er jeg snille mot dere, sa hun.

Når noen forteller at vi ikke skal være bekymret, da blir jeg skeptisk.

Smiler overveid … smil ...

Morgentanke: Zoologisk hage ...

Der dyrene stilles ut, er også et byggverk som huser hva som er tenkt bebodd der.

I et utvidet perspektiv, har alle organiserte boformer potensialet som et utstillingsvindu, der fremtiden titter tilbake og vurderer levesett og -form i historiskt perspektiv.

Følelsen av å være beglodd, er ikke påfallende eller sjenerende, opplevelsen minner sterkt på det samme, om tid er faktoren å se bort i fra.

I en tidløs tilværelse er alt her og nå, det samme som har vært og skal komme, noe som setter perspektivet i uvante sammenstilling, hvor historiske blikker blir ferske og beglor på tvers av begrepet tid.

Smiler tidløs … smil ...

Morgentanke: Veien ble borte mens bena ble til …

Målbildet kan skimtes, forstås, ropes ut og nås.

Oppgaven er alltid å finne frem, selv om veien går via gamle tråkk.

Det å skimte, er ikke ensbetydende med rett retning.

Fremskritt kan også være bevegelser bakover, spesielt når terrenget er ulendt.

Hva som er, har vært og skal komme, indikatorer på hvor i prosessen øyeblikket befinner seg.

Smiler til veien … smil ...

Morgentanke: Kampen mot klokka …

Tikk og ikke takk, er rytmiske markører for deler av en logikk, som har grepet absolutt alle i et tids-fengsel.

Eksistens og tilstedeværelse måles opp mot den tilgjorte måleskala for syklus og viktigheten overskygger det faktum at mat og drikke fortsatt er basis elementet for videre ferd.

Skinner urviseren av gull og diamant, så metter ikke noen av delene annet enn de tomme blikker.

Smiler taktfast … smil ...

Morgentanke: Callsenteret til undergangen er døgnbemannet …

Hallo, hvem der!

Skulle sentralbordet i destruksjonens tjeneste svare raskt, vil det si at effektueringen er nære, da det åpenbart ikke virker som om det er mange andre katastrofer som står i kø.

Hvordan henvendelsene rutes eller settes over, kommer helt an på forespørselens natur og tilfeldigheten i tidspunktet for når hvem er tilstede på både forespørsel og tilbudssiden.

Veien til evigheten kan ikke sees, ei kan gullnummeret enkelt oppdrives, dermed blir jakten på meningen med det levende, som en konstatering av det motsatte og frykten går i undergangens tjeneste.

Fryktløs på en ydmyk måte, er nøkkelen til å respektere det levde, ha forståelsen av nøkterne rammer ved utsikt til all horisont og dyrke gleden over det lille som alltid befinner seg her og nå.

Smiler med summetonen alltid nærværende … smil ...

Morgentanke: Hvor starter dagen …

Er dagens etappe allerede påbegynt i drømmenes landskap, når oppvåkningen inneholder en følelse av eureka på områder som var med som utfordring inn i kveldens sene timer.

Kan ugjort tillegges et punkt for start på en aktivitet som har vært som en arv fra tidligere, eller er prosessen alltid i bevegelse og oppmerksomheten noe vag, slik at det er oppmerksomheten som har et startpunkt og ikke oppgaven som løses.

Dermed støter begrepet tid imot den naturlige syklus, en rytme som alltid har vært og som er forsøkt gjenskapt av menneskeheten som dager oppdelt av timer og ulike type deler.

Smiler i starten, smiler i slutten … smil ...

Morgentanke: Hvor reiser tankene ...

Svevende toner løfter tankene noe over landskapet, på morgenen og drømmen blir igjen levende.

Hva som får kaffekoppen til å sveve i løse luften, er magi eller en illusjon fremprovosert av euforisk glede, som frakoblet de lenkede konvensjoner som virkeligheten alltid skal ha.

Hvor kommer så de løftede tanker i fra, kilden er en radio som pumper ut inntrykk og opplevelser, reisen trigges av mønsteret som gjenkjennes.

Friheten som plutselig griper tak i øyeblikket, er forårsaket av Jimi Hendrix sine magiske toner og reisen varer helt til tonene feides ut og stillheten oppstår før neste toneløft påbegynnes.

Inntrykk treffer alltid like smilende godt … smil ...

Morgentanke: Takeheimen er alltid nære …

Blikket svever opp, opp, opp og butter i skylaget som tegner et lyst grått lag av skjerming for uendeligheten.

Hodet legges bakover og blikket butter der hvor øynene ser kun tåkegrått.

Hva som løfter situasjonen helt oppunder skylagets bunn, er følelsen av tilværelsens ramme, der hvor en nummen følelse av å forstå det grenseløse bortenfor kiler i bevisstheten.

Smiler uforstandig godt … smil ...