Størst av all frykt er å bli forlatt, et utsagn fra en lam som nå er knyttet til rullestolen.
En artikkel som ble lest, satte ord på et perspektiv som jeg ikke tidligere hadde forutsetninger for å forstå, ikke det at forståelsen er tilstrekkelig nå, men mer tilstede.
En verden som endres, har alltid mye læring på menyen og oppdagelser av betydningen av det mest selvfølgelige.
Frykten for at endringene vil forandre og hvordan kunnskapen da håndteres hos en selv og andre.
Dommeren som dømmer strengest, har lett for å være en selv forkledning som den dømmende.
Frykten er reell, da forutsetningene for å takle slike endringer, er ikke alltid hva vi er gode på.
Stryker smilende lampen … smil ...