Hva som uffer og huffer i hodet, er alle egne tanker om at det egentlig skulle vært slik og sånn.
Utsikten inn i fremtiden tegnes med de største tanker, hvor realismen blir som den blir.
Ikke rart at skUFFelsen naturlig da blir med inn i enhver situasjon og tanker om hva som kunne vært annerledes.
… smiler med en innsikt …
Enhver tid med usikkerhet, utfordrer roen i hverdagen og mater uroen med mer uro.
Når uavklarte forhold er gjeldende, så pågår det en kontinuerlig søken etter løsninger og alternative tilnærminger.
Kjenner helt tydelig på en kontinuerlig forventning om å finne tilbake til min egen balanse og det som er håndterbar ro og tilstrekkelig spenning.
… smiler i spenning …
Skikkelig orden er ord som fyller hodet med forskjellige mønstre, da din tilstedeværelse ikke direkte kan sammenliknes med min.
Mitt definerte rot, kan dermed fremstå som din ryddige forståelse og omvendt.
Tilvenning av systemer og atferd er en erfaringsbasert reise i våre levde liv, noe som vanskeliggjør rett og galt for andre enn en selv.
… smiler passe ordentlig …
Alle dager kan inneholde mer enn først trodd, hvor oppdagelsen av mer bare åpenbarer seg.
Forutinntatthet er det som blinder i dagen, hvor dybde og vidde i det tenkte begrenses av evnen til å se bortenfor forstått.
Det er her kunsten plager oss med fremstiller av ting som ikke nødvendigvis forstås her og nå, men som løfter oss som rase inn i en enda større forståelse av noe fremtidig rammeløst.
… smiler til sprengte rammer …
Om eksakt seks måneder er det julaften og den barnlige spenningen vil utløses etterhvert som nissetiden nærmer seg.
For min del så har den voksne rollen dempet den vakreste jule-sitringen og tilbake er en fornemmelse av det som naturlig fantes.
Så er det faktisk nye dager i et helt nytt år om en uke, indikasjon som verken representerer mer forstått eller annet, kun et tall som indikerer mulighet for mer klokskap.
… smiler pent til muligheten …
Hvor forskjellig denne dag er fra alle gårsdager, er egentlig kun små nyanser som mest sannsynlig vil ligne veldig på alle kommende morgendager.
Selv om dagene inneholder varierende i mengde glede og sorg, så vil de færreste dager ha gigantiske forskjeller.
… smiler på det jevne …
Rart hvor falmet detaljene fra fortidens hendelser opptrer i minnene, der hvor de reelle følelser av vansker er som blåst bort fra utfordringen som den gang da var.
I hodet er det mer en dans på roser som er lagret og denne fornemmelsen som blir med videre inn i fremtidens hukommelse.
Det er derfor enkelt å la seg forføre av de tilgjorte flotte kulissene fra fortidens minner og bare la fornøydheten numment prege tilstedeværelsens flukt.
… smiler i tåkeland …
Oppmerksomhet er verktøyet for å kjenne på det faktisk levde, hvor illusjoner og forvridde forventninger fort kan kamuflere det som faktisk skjer.
Fantastisk å faktisk kjenne på det levde, rart hvor mye tankene om noe annet tillates som et teppe over det faktiske.
… smiler faktisk …
Godt plantede ben på grunnen enhver står på, er der hvor livet faktisk skjer og ikke på luftige tåkeskyer av tanker.
Dermed løftes illusjonene bort fra det faste underlaget som ethvert levende menneske har et forhold til, når sosiale konstruksjoner farger tilværelsen.
… smiler digitalt ekte …
Gjentakende tanker om hvordan verden har vært og pendlingen over til hvordan tankene har laget at verden skal bli, er direkte i konflikt med det faktisk levde.
Skyggene som tankene fra fortid og fremtid utgjør, er mørklegging av øyeblikket, som ettertiden alltid vil kunne se på som åpenbart.
Rart hvor vanskelig oppdagelsen av egne tankers bedrag egentlig er, selv om mønsteret gjentas, så blir fortiden det som fornemmes som alle øyeblikker av nå.
… smiler her som nå …
Alle hverdager har et snev av glede som akkumuleres jo nærmere fredagen en kommer, da er det bare å finne frem party sinnet og la seg begeistre av dagens naturlige ferd.
Ballonger og gode tanker fyller luften og da er det ikke mer som trengs for å møte den naturlige lykken som da bare oppstår.
… smiler klar for alle helger …
Avstanden fra fest og moro er ytterst kort i forhold til galskapens kaos og naturligvis enda større avstand til hverdagenes vante tralt.
Selv om klovner og apekatter fyller alle omgivelsene og arenaene helt naturlig, selv midtveis i uka.
Det morsomme med å treffe andre, er å finne ut om det er klovneriet eller klatring i trær som er hverandres sterkeste egenskaper.
… smiler som en banan …
Midt mellom lørdagen som har vært og den som skal komme, så døpes denne midterste dag til å være en liten versjon, hvor nærhet faktisk kjennes.
Stemningen i hodet pyntes med rosa ballonger og grønne serpentiner som også er røde, dermed er det fest i tankene og gleden kjennes reell.
… smiler festlig …
Hvorfor tirsdagen i utgangspunktet ikke kler fest og glede, er mønsteret for hva som defineres som fest, noe som assosieres med helgen.
Dermed gripes hverdagsgleden og krydres med helgenes fryd, slik at hverdagen kan skinne i gledens spotlight.
… smiler helt partyklar …
De første steg i retning av å forstå omfanget av hva som kreves, er blant annet det å håndtere både nære og mindre nære som samles i øyeblikket.
Kjenne på hva som utvikler seg utenfor det som har vært tenkt og oppdage hvordan dynamikken endres når “gjengen” samles.
… smiler usikkert …
Multiplikasjon, divisjon og subtraksjon av negative tall, får i de mest “negative” sammenhenger et positivt utfall.
Hvor eksemplene er de enkle og uvante sammenhenger:
(−3) × (−4) = 12,
−6 / −2 = 3 og
5 − (−3) = 8.
Uro kan dermed resultere i noe naturlig bra, hvor egen læring av flokens erfarte er nære.
… smiler motsatt …
Forandring er bevegelsen fra forstått og mot en mer innsikt i å ikke vite mer enn det historien har klart å komme frem til.
Dermed vil det alltid finnes uro i alle kommende dager, hvor rotasjonen i klodens bevegelse bare skaper historisk dragsug av en forankring i fortiden.
… smiler i bevegelsen …
Barndommen startet med en uro hengende i åpningen i barnevognen og fascinasjonen var tydelig og åpenbar.
Hvor fugler og figurer i forskjellige farger preget nysgjerrigheten, ikke rart uroen har blitt med meg også i det voksne liv.
… smiler urolig …
Genene sine naturlige utvikling, har alltid rester fra en svunnen tid som ikke resulterer i noe åpenbart forstått.
Dermed blir en tidligere bekymring bare naturlig med inn i nye forutsetninger og dermed er reaksjoner ikke bestandig tidsaktuelle.
… smiler med innsikt …
Alle dager som har gått, har gitt en plattform for alle nye dager som bygger på mer forstått og da er det alltid potensial for noe.
Dermed aggregeres det opp en forventning for alle tenkte kommende dager, som uroer de naturlige øyeblikkene som bare er her.
… smiler med et potensial …