Morgentanke: Når blått blir brunt …

Politiske farger og sammenhenger, har skalaer som ikke forankres i fargeriktighet.

Når ytterliggående tanker om raserenhet assosieres med ytre høyre fløy, er det ikke lenger fargen, men ideologien som får tilnærmet like paralleller.

Når Nasjonal Sosialisme har en assosiert brunfarge og tilhørende forankring i det mørkere blå politisk segment, så er det to kontraster som er åpenbare.

Sosialisme i navngivingen og den rødlige delen av fargeskalaen som er nære brunt, gir utfordring til farge adopsjonen til den blå siden, eller mer korrekt brun synets naturlige assosierte tilknytning til det tydelig blå.

Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti er mange sitt utgangspunkt for ideologisk forstått innhold, uavhengig av enkelt ordenes opphav eller betydning.

Brunt er fargen som oppstår av forskjellige blandingrer av gult og svart, samt faller inn i farge kategorien jordfarge, sammen med rød, gult og orange.

Egentlig noe latter fremmende at brunt har opphav i sort og ikke hvitt, men fakta har aldri noe med slike saker å gjøre.

Smiler stort og inkluderende og lar utfordring være utfordrende … smil ...

Morgentanke: Hallo, er det noen der inne ...

Hvor “helved” er mitt aggerte i forhold til det forankrede, gjøres valg spontant uten å være gjennomtenkt tilstrekkelig på grunn av tidsknapphet.

Kompleksiteten i det hverdagslige, med følelsen av å måtte mestre alene, gir en konstant følelse av utilstrekkelighet. Dermed slites det i verdi plattformen som er skapt underveis og kompromier aksepteres, for å få omfanget ned i håndterbar mengde.

Konstant tidsknapphet er en vedtatt verdi som synliggjøres i mengde eller omfang, uten å ta hensyn til innhold og kvalitet.

Bra nok, er mantraene som er adoptert fra logistikkens lære, hvor den ny-norske frasen “just in time” er frøet som har vokst seg inn i andre miljøer og funnet trendye nye formuleringer.

Vurderingen av godt nok, blir ofte en tikkende bombe, da horisonten for hvor lenge og hvor vidt ikke er detaljsikret i omfanget for fremtiden. Etableringen danner grunnlaget for fremtiden, uavhengig av naturlige endringer som ikke er inkludert i bildet av omfanget da. Noe som ofte gir “ikke bra nok” effekt og manglende funksjonalitet for det nye landskap, som alltid vil komme.

Hva som er, kan aldri være førende for det som skal bli. Innsikt i begrensning over omfangsforståelse, er noe som kan sikre en reell måte å få til “godt nok” og med tilpasning til det som skal komme.

Minner meg selv på å lytte til stemmen der inne, for den har veiledet i mange flere sekunder, enn øyeblikkets spontanitet og smilet er forankret mye lenger tilbake enn her og nå … smil ...

Morgentanke: Skjevt ganglag …

Føtter som peker fremover og som tydelig er i god driv i samme retning, er den trend riktige vei å rette fokuset.

Bakstreberi og motstrømsarbeid er ikke verdier på den vedtatte verdiskalaen, nikkedukker og rungende “JA” er hva som ønskes hørt og sett.

Om fotbladet peker inn, ut til siden eller i rett linje frem, kanskje en indikator som synliggjør individets tankesett og måte å løse livets oppgaver på.

Avtrykk etter bare føtter og slitte skosåler, gir en indikasjon på tilstanden til legemet som beveges. Hva indianerne så, når sporfinner egenskapen var gjeldende, noe mytisk og film tolket annerledes enn hva asfaltjungelen sin forutsetninger gir.

Det er en tid for alt også bakstreberi og det å nekte å la seg føre med strømmen, om retningen er som bjellesauens tydelige rolle og uten innhold, så trenger ikke hordene å følge etter som rottefangeren fikk til, når fløyta spilte forbindende.

Dermed hylles det skjeve ganglag og det skrå fokuserte, smiler godt til det annerledes i det fremtidige … smil ...

Morgentanke: Verden består av øyeblikker …

Der, der, der og der er livet tilstede, ikke i det som har vært og heller ikke i det som vil komme.

Øyeblikket er alltid tilgjengelig og nært tilstede, det er opp til det fokuserte å være med eller boende i det omkringliggende.

Når eplet holdes i hånden og sakte føres opp til munnen, så kan fornemmelsen av eple kjennes mer og mer som en gryende glede, hvor lukten forsterkes på en forsiktig måte.

Med munnen i åpnende retning, så nærmer eplelukten seg der hvor første bit tas.

Med lukkede øyne og alt det fokuserte koblet til smakene av friskhet og naturlig sødme, blir lukt og smak forent i en kulinarisk opplevelse av naturlig lykke.

Verden består av øyeblikker av smil og glede … smil ...

Morgentanke: Uvanlig tid …

Min vanlige tid, likner veldig på min uvanlige tid.

Når jeg går til toget på en annen tid enn jeg pleier, så er avreise sted og ankomst sted, den samme.

Dermed er det vanskelig å finne det annerledes, selv om det vanlige målet for avreise og ankomst utføres til forskjellige tider.

Smiler uvanlig godt, på en tid som er lik med andre sin forflytning … smil ...

Morgentanke: Ny som dagen …

Hodet som ristes ut av søvnens slør, har gradvis fokuserte tanker tegnet klarere og klarere.

Dagen kan i stemmes som påbegynt og inntrykket tas i mot, med stor glede.

Hodet er med, dagen er med, livet er smilende tilstede … smil ...

Morgentanke: Dager kommer, dager går ...

Livet er her og nå, uavhengig av en gårsdagen og en morgendag, men ikke på tross av.

Øyeblikket hvor eplet spises og smaken oppdages uforstyrret av alle andre impulser, så er livet tilstede der og da.

Det nynorske ordet “multitasking”, er beskrivelse på distraksjonene i livet, hvor flere ting utføres på samme tid. Der hvor gjøremålenes nytelse blir oppdelt og marginalisert og det fokuserte svømmer i et stort inntryksbad av alle løse tråder som forsøkes nøstet opp.

Selv om veien frem og videre også konstant involveres i øyeblikket, så må øvelsen på oppdagelsen av her og nå rendyrkes, slik at livet nytes underveis.

Dermed trenger konsentrasjonen å få rom og tid til å sortere og gi muligheten for å feste det opplevde, til der hver og en av oss er når øyeblikket først er her.

Smiler av, smiler til og bare kjenner på smilet … smil ...

Morgentanke: En verden ute av fokus …

Når mennesker møtes, dannes umiddelbare bilder av det tolkede og en plattform etableres.

Hvor mye av det første inntrykk som er igjen etter mer kjennskap, varierer med hvor konsistent det presenterte er i forhold til der og da, opp mot hverdagslig atferd.

Mengde tildelt inntrykk fra det indre, er en forstyrrende effekt, hvor idealbildet eller katastrofalt tildelt inntrykk gir ubalansert vekt i rollen som skal fylles.

Når verden oppleves som gal, og naturen virker vill, så er ståstedet for fokus det som bør ha oppmerksomhet.

Økonomisk krise, jobb mangel og voksende kriminalitet, samt lokalt vedlikeholds forfall, så ringer alarmklokkene og tiltak er det eneste naturlige.

Eller kanskje det er andre grunner til at verden er rar ...

Brillene tas av og det utydelige blir likt tydelig som utydelig, det at øynene starter forfallet, er bare en naturlig del av å leve.

Dermed blir raskt den skjeve verden, rettet opp med bare nye hjelpemidler som gir balansert synet tilbake … smil ...

Morgentanke: Fargefryd over hodet …

Med skjær av forskjellige varme farger, er morgenstunden så herlige og betraktelig mindre mørk.

Vi skriver fortsatt februar måned, men vårmåneden nærmer seg raskt nå, selv om årets kalender har strekt februar med ytterligere en dag.

Den smygende vår fornemmelse trekkes frem og hodet fylles av farge … smil ...

Morgentanke: God Save the Queen …

1745 var året nasjonalsangen ble første gang fremført i London.

Min versjon som jeg har med meg, er mindre nobel og mer noe som hører til et ungt urolig sinn.

Flogging a Dead Horse var tittelen på samlealbumet som kom i 1980, denne versjonen ga mer tyngde i ioniseringen og satte selvhøytideligheten noe på armlengdes avstand.

Bassisten John Simon Ritchie, var min favoritt karakter i Sex Pistols og høydepunktet hans må sies å være tolkningen av My Way, det var noe i det respektløse og skjøre som ga den døde legenden et rastløst og solid ankerfeste i mitt ungdommelige tverrforståtte.

Morgenmimring gir et lett smilende ansikt … smil …

Morgentanke: Våkent tilstede ...

Fantastisk flott våknende horisont, som farger omgivelsen der borte, med større og større strek av rødlig skjær og sort som blir mer som blått.

Smiler godt til refleksjonen i vinduet som ser dagen gry … smil ...

Morgentanke: Bekmørkt i koppen …

Sort som natten er det omkringliggende, når øynene titter seg rundt etter vekkeklokka.

Like mørkt er innholdet i koppen, da øynene blir mer mottakelig for belysningen rundt og hodet ruller mer over i daglig våkenhet og tanke nærhet til daglige gjøremål.

Blank er dampen, god er smaken og sort er fargen. Bare å nyte det som varmer i kroppen, ved oppvåkningen som gradvis rister natten mer og mer bort.

Smiler svakt i refleksjonen av det sorte … smil ...

Morgentanke: Kaffe på Cafè …

Stemning og omgivelse, faktorer som bringer forsterket smaks effekt. Gjelder egentlig alle smakbare ting, omkringliggende faktorer stimulerer positivt eller negativt i forhold til det smakte.

Hvor god eller stor grad av samtaleiver, gir senteret for smak oppmerksomhet eller fravær av, kommer helt an på om det naturlig nevnes for å befeste omgivelsen eller forsterke samstemthet.

Om god omgivelse påvirker, så løftes gode smaker opp til oppmerksomheten og smiler forsterkes … smil ...

Morgentanke: Kaffe, kaffe ...

Dobbel dose våkendrikk, en nødvendighet hver gang øynene er tunge av trøtthet.

Hodet løftes inn i dagen og søvnen feies tilbake i søvnlandskapet, plutselig er dag blitt dag.

Om det er vane eller mirakel dråper, tja kanskje en kombo av begge deler, som gjør at tankene lettere flyter mer og mer i dag tempo.

Smiler våkent og glad … smil ...

Morgentanke: Te byttet ut med kaffe …

Mitt tegn som “frisk og rask”, når kaffe er førstevalget.

Te er “bli frisk” indikatoren og da er det stille jubel, når kaffe er det eneste kroppen etterspørres i grålysningen.

Kaffe til Morgenstund, kaffe til lunsj, kaffe til middag og kaffe til kvelds, kaffe, kaffe, kaffe og kaffe.

Smiler kaffe godt … smil ...

Morgentanke: Kaffe eller te ...

Hvor mange har forkjærlighet for kaffe og hvor mange elsker te, kanskje den største andelen er like glad i både te og kaffe.

Hva som er rett eller riktig, tja si det, noe ettertiden vil kunne mene noe om, men som nuet kan forståelig argumentere for.

Hensikten med varm drikke er i de store linjer, livgivende varme i en kald kropp eller oppkvikkende årvåkenhet. Disse naturlige virkemidler har blitt en omsetning av erfart og representerer øyeblikkets visdom.

Hvor klokt det valgte er, en sammenstilling av evne til forvaltning av det gjenfortalte og omsetning av gammelt forstått i ny situasjon.

Varmt eller kaldt å drikke, er dermed det første valg og det som avgjør om det blir is-te eller is-kaffe. … smil ...

Morgentanke: Tolkning …

Mitt forståtte og ditt forståtte, er basert på hva som er egenerfart og hvor trent hver og en er til å evne å leve seg inn i andres fortalte.

Direkte kommunikasjon inneholder ofte mer enn det kommuniserte, da tankerekken som fører frem til formidling av det tenkte, har plattformer av erfart som danner egen innsikt og forståelse av hva det sagte ikke sier, men inkluderer en selvfølgelighet som basis i den forkortede versjon av det fortalte.

Smiler ærlig og oppriktig, med tanker om og tanker for det smilende ...smil ...

Morgentanke: Sammenstilling …

Oppstilling, innstilling, fremstilling og sammenstilling, ord som fungerer alene og i sammen.

Opp, inn, frem og sammen, samt stilling.

Betydning og fremtoning, sammen med sammenheng er veien til kommunikasjon. Innholdet kan menes og forstås forskjellig, om budskapet inneholder selvtolkede selvfølgeligheter, som den andre ikke har forutsetninger til å forstå.

All sammenstilling har masser av mer en fremstilt, noe som ofte kler små og store smil … smil ...

Morgentanke: Takt …

Samtakt, samme takt eller takt i sammen - “sæme” “sæme”.

På en Onsdag, balanseres det og dag takten har en form for likevekt, en samtakt med dagene omkring og samme takt som en hvilken som helst dag.

Dermed har vi alle en takt i sammen og kan smile godt … smil ...

Morgentanke: Rytme …

Et fler betydende begrep og helt avhengig av sammenhengen som ordene rundt bidrar til å lage.

Danse-, sang- og livesrytmen er eksempler på begreper som benyttes for å gi en forståelse av indre resonans.

Det kommuniserte kan fremstå som ute av takt for de lyttende og i fult harmoni for budskapsbærer, da ingrediensene som har bidrar til det levde er forskjellig og oppfattet fra inn og utside.

Det unisone like som gjenkjennes lettest, er smilende ansikter og dens påvirkning av andre ansikter … rytmiske smil ...

Morgentanke: Syklus …

Absolutt alt har en rytme og takt, der det menneskelige forsøker å takte med og følge det naturlig rytmiske.

Forståelsen av det sykliske er valgt løst med lengde- og breddegrader, som igjen gir synlige og kommuniserte visere som forsøker å gjenskape døgnets syklus, alt ettersom hvor på den runde klode individene befinner seg.

Menneskeheten sitt forsøk på å temme tiden, er kun en kommunikasjonsmåte for modenheten av begrepene som erstattes med tid og sted.

Tiden som viserne forsøker å gjengi, finnes ikke, de bare forsøker å gjenskape forståelsen av det naturlig sykliske.

Når modenheten og forståelsen av det levde oppdages, vil det naturlige rytmiske forstås bedre med en syklisk ro, smiler rytmisk til døgnet … smil ...