Absolutt alt har en rytme og takt, der det menneskelige forsøker å takte med og følge det naturlig rytmiske.
Forståelsen av det sykliske er valgt løst med lengde- og breddegrader, som igjen gir synlige og kommuniserte visere som forsøker å gjenskape døgnets syklus, alt ettersom hvor på den runde klode individene befinner seg.
Menneskeheten sitt forsøk på å temme tiden, er kun en kommunikasjonsmåte for modenheten av begrepene som erstattes med tid og sted.
Tiden som viserne forsøker å gjengi, finnes ikke, de bare forsøker å gjenskape forståelsen av det naturlig sykliske.
Når modenheten og forståelsen av det levde oppdages, vil det naturlige rytmiske forstås bedre med en syklisk ro, smiler rytmisk til døgnet … smil ...