Når mennesker møtes, dannes umiddelbare bilder av det tolkede og en plattform etableres.
Hvor mye av det første inntrykk som er igjen etter mer kjennskap, varierer med hvor konsistent det presenterte er i forhold til der og da, opp mot hverdagslig atferd.
Mengde tildelt inntrykk fra det indre, er en forstyrrende effekt, hvor idealbildet eller katastrofalt tildelt inntrykk gir ubalansert vekt i rollen som skal fylles.
Når verden oppleves som gal, og naturen virker vill, så er ståstedet for fokus det som bør ha oppmerksomhet.
Økonomisk krise, jobb mangel og voksende kriminalitet, samt lokalt vedlikeholds forfall, så ringer alarmklokkene og tiltak er det eneste naturlige.
Eller kanskje det er andre grunner til at verden er rar ...
Brillene tas av og det utydelige blir likt tydelig som utydelig, det at øynene starter forfallet, er bare en naturlig del av å leve.
Dermed blir raskt den skjeve verden, rettet opp med bare nye hjelpemidler som gir balansert synet tilbake … smil ...