Morgentanke: Se løsninger med andre sine øyne ...

De fleste utfordringer har egen oppdagede løsninger, om ikke fagfeltet er helt utenfor kunnskapsnivået.

De beste tiltak og en mest mulig riktig tilnærming, er avhengig av innsikt og forståelse for å lykkes med hensiktsmessig løsning.

Best og dårligst tilnærming, er ikke ønsket vei å velge. Det er riktigst mulig måte å løse utfordringen på, som er hva som er mest hensiktsmessig og måten å ivareta de individuelle variasjonene på.

Med egen innsikt, andre sin kompetanse og felles observasjon, så er forutsetningene til stede for at andre sine oppdagelser bidrar til å opplyse omgivelsen.

Smiler med både munn og øynene … smil ...

Morgentanke: Daglige vondter …

Hei ny dag, hvilke utfordringer står på oppsatt meny og hva drar jeg med fra gårsdagene.

I den ideelle hverdag, så ville stillstand blitt det naturlige valg, om ikke de virkelige gjøremål var rettet mot konstant forbedrende tanker.

Nysgjerrighet opp mot tilbakelent komfort, er en konstant glidende og skiftende verdi på skalaen som dagene måles og veies opp imot.

Når vitenskapen påpeker at enhver frisk, kan kureres for noe som avviker fra kunnskapen om friskt, så kan dette være grunnlaget for at diagnosen er symptomet på ennå ikke forstått.

I lys av at vi alle per definisjon da er syke, så sysler jeg med mine utfordringer og vondter som et resultat av et forsøkt levd liv, som ennå ingen har malen for hvordan skal løses.

Smiler i dagen og ler av det smilende … smil ...

Morgentanke: Slutten er alltid starten på noe annet …

Jeg skal dø og det skal du også, en naturlig syklus for absolutt alt levd og like naturlig som fødsler er, men den siste realitet er ofte dysset ned mer enn ankomsten.

Det viktige er alltid at realiteten ikke får overskygge det levde, bare være med som en balanserende kraft som poengterer det flotte i livet.

Når streken følges fra start til stopp, så er det nære fokuserte det som gjør at oppdagelsen av bitens helhet ikke sees.

Slik som horisonten krummes, når blikket ser uendelige metere av omgivelsene, blir vårt levde en bit av den store helhet. Hvor hver og en sin levestrek også bues svakt som det øynene oppfatter når det fokuserte får tilstrekkelig dybde og lengde.

Som en sirkel bestående av utallige buede streker, så starter og slutter strekene med hale mot hodet og kontinuiteten oppdages når perspektivet får et riktig overblikk.

Så mye igjen til forståelsen har tilstrekkelig innsikt og overblikk, frem til kunnskapen er på riktigere nivå, så mestres det levde etter de forutsetninger som oppfattes og finnes riktige.

Smiler som en del av smilets sirkel … smil …

Morgentanke: WSOP …

Det å starte dagen i et retroperspektiv, gir sjarmerende tankestrømmer og en myk tilnærming til hverdagens harde og kompakte innhold.

Når ærverdige band og musikere sprer lyd fra en tid som har vært, gir det gjenklang i det indre landskap og blomsterlandskaper dukker fort opp når Procol Harum fremfører Whiter Shade of Pale.

Fra musikalen Hår kommer Aquarius, det er bare å overgi øyeblikket til følelsen av samhold og grenseløs tro på kraften menneskene sammen skaper.

Smiler stort og håpefullt … smil ...

Morgentanke: Tanker ved dagens start …

De første streif av ideer og naturlige tanker som dukker opp, når dagen etableres i kroppen er det smilende fryd som gryr av glede.

Påvirkning fra gårsdager og drømens virkelighets tro fremstilling, kan være krefter som preger mer enn den naturlige glede.

Uansett mengde utfordring, så starter dagen best med et besvart smil til ansiktet som titter tilbake fra refleksjonen, når morgenstellet påbegynnes.

Smiler til dagen og gjlr klar til å smile av dagens flotte framtoning … smil ...

Morgentanke: Oppe og nesten hopper som vanlig …

Når mange har valgt vinterferie, så er by pulsen i hviledag modus, noe som gir en fantastisk harmonisk takt på de vanligvis travle ressurser.

Plutselig tar enkelte hodet opp av de digitale flater og ser seg rundt, nærmest  i en smilende gest, når blikkene møtes og tilnærmede smil utveksles fra ansikter og holdning.

Behagelig å finne ro i den vanlige rushtid, kjenner på kontraster i det hverdagslige nå utenfor det yrende. Konkluderer med at de konsentrerte bøyde hverdags rush nakker, er mekanismer for å rømme inn i en boble av ro, noe som synliggjøres med at mennesker “våkner opp” og ser hverandre, når det ikke er fullt så voldsomt myldrende.

Godt med variasjon, da skinner hvert enkelt individ flott opp omgivelsen … smil ...

Morgentanke: Stå opp, stå opp …

Vekkerklokken sin sang, er omgjøring av drømt til mer realitet, noe som periodisk går bedre enn andre ganger.

Det å finne ut og inn av hva som var og plutselig ble, en mer glidende tilslørt overgang, når sterkt drømt er livaktig og tydelig med inn i det våknende.

Rutiner kan fort overskygge inntrykkene som glir over i fra det drømte, slik at broen mellom underbevisst nattlig forvaltet blir borte, når det rytmiske tar over.

Finner et drømmende smil i speilbildet sin refleksjon … smil ...

Morgentanke: Steger rundt i gamle trakter …

Det å sprade rundt, er beste måte å oppdage nytt og gammelt. En fin og rolig forflytning, som gir muligheten til å fange detaljrikdom i forandring.

Utrolig å assosiere gatebildet mot bildene inne i hodet og se det gamle i det nye, hvor begge deler prissettes på sin egen måte og hvor det nye fremstår mer hensiktsmessig og i mer takt med tiden.

Oppdagelsesferd der hvor hovedstaden utvides og utvikles mest akkurat nå, veldig gøy og som en påminnelse om byers pulserende endring.

Smiler nytt til gammelt … smil ...

Morgentanke: Nå er nå ...

Tidens ferd, har en eim av fortid og målbildet for fremtiden og punktet i mellom er hvor nuet farer frem.

Hvor er fokuset i hodet nå og nå og nå, plutselig her, der og tilbake i tid.

Uansett hva som er eller ikke, så blir fremtiden noe som baseres på her og nå, med utgangspunkt i hva som har vært og dermed smeltes fortid, fremtid og nuet i sammen.

Smiler med et romslig smil … smil ...

Morgentanke: Blomst i vinterlandskap …

Krydder og dufter, er tydeligere i en vinter innkapslet form, noe som blir fremtredende når en vanlig luftetur i naturen plutselig avbryter det tur fokuserte og forstyrres av tunge søtlige blomsterlukter og andre krydderaktige eimer, noe unaturlig, når omgivelsene er dekket av vinterlandskapet sin hvite hinne.

Kilden til forstyrrelser, er andre tobeinte som prater gladelig, eller andre som haster sportslig videre. Det forunderlige er at sportsånden ofte henger igjen, lenge etter at individet har forsvunnet ut av syne og det er ikke svettelukt som blir igjen, men flere lag av blomsterduft.

Forundret tenker jeg om igjen på min tur forberedelse og har ikke krydder og annet luktene som remedier som må på plass før naturen møtes, undres om utfordringen er gjøremålet eller hodets tankesnurring.

Nå smiles det godt av tanken om hvilke handlinger som er rett og riktig, som å se seg selv med stein i hånden i glasshuset. Kan jo være at det opplevde er mer rett enn det tilbakeholdene … smil ...

Morgentanke: Canadisk ydmykhet …

Det å oppleve Leonard Cohen er en reise i forståelse og respekt, en innsiktsfull person som synliggjorde sin prissetting av hva som var hans valgte reise, noe som naturlig ble trykket til brystet av så mange som skjønte hva som ble uttrykt.

Fantastisk enkelt og vanskelig, noe som gjorde fremføringen komplette, med utfordrende og kjent form.

Hvor går så ferden herifra, smil og vær ettertenksom glad … smil ...

Morgentanke: Overforbruk …

Hvordan balansere ønske om så mangt opp mot reelt behov, hvordan kan de nøkterne perspektiver stå frem, når det finnes godt og velutviklet maskineri som fremfører illusjonen om alt det som er unødvendig.

Det å bytte ut noe som er velfungerende, med noe som er like funksjonsrik men med ny innpakning, er nokså håpløst når perspektivet evalueres.

I en tid og på et sted hvor utfordringer ikke direkte dreier seg om å overleve, så blir perspektiver og realiteter noe absurd.

Smiler overveid med en grunnleggende glad tanke … smil ...

Morgentanke: Avbrutt rytme ...

Det å ha masser av tid, vil ikke bestandig si det samme som tilstrekkelig.

Den vedtatte 8 timers søvnen, håndteres på mange måter, noe som igjen setter tanken på hva som egentlig er nøkkelen til egen tilnærming.

Gjelder det å finne dyp søvn tidlig, slik at det meste av de 8 timer er i virkelig hvilemodus, eller er 8 et valgt tall som generelt sørger for at flest mulig når innom dyp søvn, før morgenfuglen kvitrer god morgen.

Alternativet å stykke opp søvnen, slik at det tilsammen er rett mengde, kan fungere i perioder, men mangel av den dype og hvilende alfabølge søvnen, vil gi savn av møte med der hodets skjulte skatter bor.

Den kreative kilde, som kobler felles forstått i sammen, et sted hvor impulser av plutselige ideer og forståelse smitter over i den våkne delen av tilværelsen.

Smiler våkent og tilstede … smil ...

Morgentanke: Hoppsats …

Hvilket ben som har mest potensiale, er avhengig av formål. Når det gjelder hinkende egenskaper, så innehar det ene ben mer kraft og balanse, mens det andre har raske støttende steg som naturlig styrke.

Hvor viktig hver dags start sats er, helt avgjørende for ferden videre inn i dagens kurs.

Med en god start, så ligger det til rette for en fantastisk videre ferd, men skulle korrigeringene allerede være nødvendige før hoppkanten, så har presisjonen og forberedelsen vært noe ufokusert.

Starter herved godt med et smil som kjennes riktig … smil ...

Morgentanke: The Golden Age ...

En periode i alle epoker, har mer eller mindre storhet og gode perioder, noe som kan overføres som gylne punkter i tiden.

Oppdagelsen er oppgaven, finn dagens gløtt av fromhet og glede.

Smil av hjertens lyst og la skinnet fra smilet lyse opp som gløtt av noe bra … smil ...

Morgentanke: Rekker og rader …

Dager stables fulle med timer, timene proppes med minutter, hvor sekunder er bestanddelen som fyller minuttene.

Lenger ned i oppdelingen er mer for øyeblikkene hvor presisjon er mer detaljfokusert, der tideler, hundredeler og tusendeler skiller de små nyanser.

Dypdykkes det enda lenger ned i detaljrikdommen, så befinner mangfoldige flere nedbrytninger som mer kan måles enn oppleves, et nivå som brått heller over i det teoretiske og forsknings ivrige.

Som gjerdestolpene flyr forbi, så kan dagene likne på en vill fart fremover, hvor tetthet føles massiv med økende fart.

Dagens elementer kommer og går, som rekker av rader … smil ...

Morgentanke: Mellom kan være start, stopp og mellom …

Hvor starter starten og hvor slutter slutten?

Hva befinner seg før starten og etter slutten, hvor er da i mellom eller mens og hvor er prikken nå på linjen fra start til stopp.

Smilende smålig fryd, fyller gledes batteriet med smilende kraft … smil ...

Morgentanke: Realiteter og tilfeldigheter …

Verden sies å inneholde realiteter og noe av det reelle oppfattes som tilfeldighet, noe som kan være riktig i et slikt perspektiv.

Hva er så tilfeldighet, mangel på tilstrekkelig innsikt til å oppfatte det som plutselig fremstår som tilfeldig.

Realiteten er at verden er og blir som den er og blir, men tankene om hvordan det forventede, baseres på mindre innsikt enn hva som trengs for å forstå hva som egentlig er og blir.

Smiler tilfeldig til realiteten om kunnskap som kan komme … smil ...

Morgentanke: Introvert granskning …

Hvem bor på innsiden av mitt skall, en vrengt utgave av meg selv eller er det bare utsiden sett fra innsiden.

Mysteriene har komplekse sammenhenger og tråder som nøstes innover og bakover i tid, hva som er hvilke kilder til hvorfra det agerende har utspring, ikke åpenbart men gjenkjennelig.

Dermed tas den nye dag imot med et hjertelig smil … smil ...

Morgentanke: Utfordring ...

Det er alltid bra å starte en ny syklus med noe å gjøre, gir en følelse av noe nytt og tankevekkende.

Kroppens mysterier har igjen utfordret og gir tankegrunnlag for mye sprikende tankemateriale, mye av de klassiske og universelle spørsmåler:

Hvem, hva, hvor, hvorfor, hva om …

Smiler slapt forsiktig … smil ...