Når mange har valgt vinterferie, så er by pulsen i hviledag modus, noe som gir en fantastisk harmonisk takt på de vanligvis travle ressurser.
Plutselig tar enkelte hodet opp av de digitale flater og ser seg rundt, nærmest i en smilende gest, når blikkene møtes og tilnærmede smil utveksles fra ansikter og holdning.
Behagelig å finne ro i den vanlige rushtid, kjenner på kontraster i det hverdagslige nå utenfor det yrende. Konkluderer med at de konsentrerte bøyde hverdags rush nakker, er mekanismer for å rømme inn i en boble av ro, noe som synliggjøres med at mennesker “våkner opp” og ser hverandre, når det ikke er fullt så voldsomt myldrende.
Godt med variasjon, da skinner hvert enkelt individ flott opp omgivelsen … smil ...