Krydder og dufter, er tydeligere i en vinter innkapslet form, noe som blir fremtredende når en vanlig luftetur i naturen plutselig avbryter det tur fokuserte og forstyrres av tunge søtlige blomsterlukter og andre krydderaktige eimer, noe unaturlig, når omgivelsene er dekket av vinterlandskapet sin hvite hinne.
Kilden til forstyrrelser, er andre tobeinte som prater gladelig, eller andre som haster sportslig videre. Det forunderlige er at sportsånden ofte henger igjen, lenge etter at individet har forsvunnet ut av syne og det er ikke svettelukt som blir igjen, men flere lag av blomsterduft.
Forundret tenker jeg om igjen på min tur forberedelse og har ikke krydder og annet luktene som remedier som må på plass før naturen møtes, undres om utfordringen er gjøremålet eller hodets tankesnurring.
Nå smiles det godt av tanken om hvilke handlinger som er rett og riktig, som å se seg selv med stein i hånden i glasshuset. Kan jo være at det opplevde er mer rett enn det tilbakeholdene … smil ...