Morgentanke - Tøffeste i verden ...

En kaffekopp med teksten "Tøffeste jenta på Stovner", gir en forståelse av at min utstrakte hånd i koppskapet, ikke direkte er morgen målrettet for hva som er rett og riktig kopp og tekst.

Kaffe er kaffe og kopp er kopp, njei eller tjai er umiddelbare tankestreif når koppen igjen løftes og smilet brer seg gang på gang av koppteksten.

Kanskje det instinktive er en underbevisst driv i kromosom strømmen som skiller og deles likt, eller om det er EuroPride helgens inkluderende kraft som fortsatt henger i luften og som guider hånden ubevisst til å poengtere budskapet om at kjærlighet ikke alltid kan puttes i bås.

Fantastisk og forundrende at et Italiensk par må komme helt opp hit for å få lov til å love hverandre fryd og glede, jeg trodde egentlig at Europa sine land hadde kommet lenger, men gleden var uttrykt stor hos Elena og Loretta over å kunne få lov til å gifte seg i Norge.

Tøffeste jente eller gutt, er ofte de som kjemper for idealistiske standpunkter og noe ettertiden ser som en selvfølgelighet, men som ikke er åpenbart og risikofritt der og da.

Beundrende forsøkes tankene å konkretisere alle disse modige, men det er bautaene av personer som fremstår som tydelige: Moder Terase, frihetskjemperen Mandela, antivolds aktivisten Gandhi og den første intellektuelle martyren Sokrates.

Fremfor, under og bak disse ikonisk store menneskeforkjempere, så finnes det hopetals med modige, på lik linje med Elena og Loretta, som gjør det som de føler er rett og riktig, selv om omgivelsen der hjemme ikke har det samme syn.

For den dag når brorskap eller feiltolket religiøs forståelse får total aksept, så stopper evolusjonen og arten vil fortsette som det Eldorado som er beskrevet og alle vil da ha et nært forhold til døds- eller himmelriket, når arten opphører.

Utfordringer av det kjente og forståtte, er fortsatt veien forbi stillstand. Dermed må det være rom for både omforent forståelse og ekstremisme, men det må finnes en respekt for livets kraft, hvor det å evne å se utenfor egen personlig sfære vil gjøre at mennesker ser mer enn det låste regide.

Åpent sinn, åpen glede, store smil og masse glede, er et selvfølgelig ønske for menneskene rundt oss ... Smil og smil, er å realisere potensialet i eget bidrag for en god verden ... smil ...

Morgentanke - Hvor godt er egentlig alene ...

Alle kommer og går inn og ut av livet alene.

Selv om noen hender tar imot, så er bevisstheten om det omkringliggende fjernt fra forståelsen og inntrykket må håndteres i ens eget våknende stille sinn.

Det samme skjer i den andre enden, omgitt av nære og kjære gir ingen felles ferd inn der det hele blir mørkt og mørkere.

Alle er vi individer som samhandler og gjør ting i sammen, men hver og en vil reise inn i sitt eget drømmeland og der oppleves det oppsummerte alene, selv om drømmene fylles med inntrykk av mange andre.

Hvert enkelt individ, er som alle planeter som svirrer rundt i mørket, i et kretsløp som usynlig påvirkes av alt det andre som roterer rundt i universet. Helt avhengige av hverandre, men omgitt av masse plass, er strålene fra solpunktene det som er åpenbart felles.

Av og til så streifes planeter og andre svevende legemer, dermed blir nærhet så sterkt levende og uttrykket i sammen, mer sterkt godt. Kjenner fort på kontrasten fra alene og gleden over å kjenne solens stråler sammen med andre svirrende og roterende.

Det er godt å kjenne samhørighet og det er bra å svirre alene, for kontrastene gir oppmerksomhet på det flotte og gode i begge tilstander.

Fantastisk å kunne være alene, men det er mye bedre å være i sammen og kombinasjonen er dynamitt som former landskapet og gir ferden fremkomelighet og håp om glede.

Øyeblikkets lykke er aller best i sammen, der hvor smil og glede smitter og latteren bor ... smilende glede ... smilende latter ... smil ...

Morgentanke - Tid som deles:

Fantastisk å dele tid med hverandre, noe som gir varme og nærhet til verdiene i kroppens indre kroker.

Baksiden av det flotte, er vissheten om at intet varer evig og at alt godt må bæres med som en minnebasert båre for fremtiden.

Som bårebærere er vi alle med på å løfte med oss de verdier som er ønsket for de kommende og håpfulle, med investering av tid her og nå, så gis overføringen av varme verdier en mulighet til forvaltning i en fremtid.

Dermed er virkelig nærhet mer levende enn mye annet og det gode oppdages lettere i det som har potensiale for å misforstås.

Smilet kler både her og nå, i sammen og hver for oss, som en universell kraft som knytter, selv om vi opplever perioder av tid som satellitter ... smil ...

Morgentanke - Hverdagslig uro ...

Livet her er ennå ikke nede på virkelig avslappet tomgang, livs girkassa står i fri, men mangler den ultimate ro som forventes et sted der fremme.

Håndterer det nye hverdagslige med "bravur" og har funnet en effektiv rute frem og tilbake til de daglige sysler, mellom de merkbart flere alternativer enn før og en vesentlig kortere reisevei - Rekker ikke den mengde reise-arbeidsinnsats som tidligere, men kompenserer med å være tidligere i kontorstolen.

Finner nye mestringer, allikevel finnes det hele tiden tanker med et snev av hva som ønskes for en tid der fremme.

Denne konstant utstrakte følelse som forsøker å nå helt frem, gir ingen hvile, kun en higen etter mer av hva som ikke er her ennå.

Det hele forsterkes ved å savne det tidligere rytmiske og hverdagslige, som først merkes når det ikke er der så åpenbart.

Det ønskede og alt det kjente fra før, blandes i sammen og er ingrediensene for uroen i øyeblikket.

Smilet balanserer det ennå ikke oppnådde og gir ro om mer smil der fremme ... smil ...

Morgentanke - Fordeling av praktisk godhet:

Overdimensjonert omsorg, er usedvanlig godt å overøses av. Tidvis en prøvelse, da det hele fremstår nesten som ubegripelig varmet i det voksent kalde, noe som enhver egentlig fortjener å oppleve hele tiden.

Hvor det selviske er byttet ut med ren ubetinget omsorg, noe helt uvant i den kynisk og kalkulerende samfunnsrytme, som det blå-blå fokuset løfter penge klingende telle egenskaper frem som viktig.

Grunnlag for godhet er mer tydelig en noen gang, når omgivelsen bades i omtanke og smilende glede. Det er så tydelig lett å adoptere en slik åpenbar godhet, men uvant å praktisere i en like utagerende flott måte og dermed så blir motkreftene nærmere å kjenne på, enn ubetinget takknemlig glede.

Avlæring av kaldt og øvelse på å praktisere varm medmenneskelighet, er kraften som må gripes for å lykkes med å dyrke mer av de gode ønsker for alle de andre, dermed blir uttrykket "en høster som en sår", den langsiktige premie for artens overlevelse.

Det å gi av egen overflod, er refleks naturlig, men av og til forstyrres refleksen av feilvridd fokus og vill målrettethet, som gir tunnelsyn og langsiktig blindhet.

Hverdagen har plass til det gode, men det fine må praktisk fordeles og tones moderat ned, for å ikke fremstå falskt overveldende. En øvelse som må oppdages før det bra er borte og vekk.

Praktiske smil fordeles og gleden lurer i munnvikene som forsiktig peker oppover ... smil ...

Morgentanke - Monoton forandring ...

Endringer forandrer det rytmiske og forstyrer det taktfaste som er kjent, en fokus endring som egentlig er vitaliserende og bra for fleksibiliteten og livskvaliteten fremover.

For monotonitet og gjentakende rytmisk atferd er direkte forutsigbart kjedelig og lite moderne spennende.

Hvor elastiskt livet kan være, er grenseløst og mulighetene er mangfoldigene uendelige.

Forandring er entydig bra, om plattformen livet står på er solid og bra nok til å bære forandring. Endringer består i både store og små nyerfarte oppdagelser, så det gjelder bare å ikke lukke øynene for mulighetene til å slippe frem egne evner og servere bidrag på bidrag på alle arenaer.

Omstilling er en bedriftsmantra og trendmessig riktig fokus, da naturen inneholder rytmiske endringer som påvirkes av sykluser og kraft fra mer enn kunnskapen her og nå kan forvalte. Dermed er omstilling et nedjustert begrep for forsiktig tilpasning til mer ervervet kunnskap og innsikt for artens overlevelsese.

Dermed blir de store ord omsatt i det lille perspektiv, for å finne en gjenkjennbar og håndterbar takling, av hva som både tenkes og uttales fra det egenforvaltede.

Smilet blir aldri monotont og overforbrukt, for anledningene er så mange og smil utøves på mange allsidige måter.

... Smil her og der ... smil ...

Morgentanke - Fuglesang og fugleklang:

Våknende til sommer og sang, noe som fort kan stå i kontrast til en rufsete dag, som innholder merkbare etterdønninger fra en gårsdag.

Klangen i dagen er allikevel fantastisk og flott, for selv mellom de utfordrende sekunder, er det enda flere gode taktfaste slag.

Sommerens preg er lette drag av lyse tanker, som overøses av glade fuglers dans og sang, det er godt å kjenne på det levende i øyeblikket, selv om angeren alltid er med.

Anger om alt som skulle vært gjort og som ennå ikke gjøres, erfarings refleksjon over at mye fort kan bli for mye og en naturlig effekt av sen lærdom ikke alltid bringes med inn i neste kryss av likedanne valg.

De naturlige gleder påminnes oss alle, når fuglene bare frydfult leverer fantastiske naturlige toner, som periodisk klinger som god klang.

Dagen blir smilende flott, til slutt og gleden mer åpenbar og flott ... smil ...

Morgentanke - Forankring og ubevisst borte...

Det å kunne slippe de samfunnrytmiske låste spor, er skummelt godt, om det er mest skummelt eller godt er ikke det vesentligste, dette er en ny erfaring og en situasjon som vanligvis ikke kan føles på siden barneføttene løp ubekymret rundt.

Hverdagstralten gjør essensen i livet noe numment borte og streben etter å mestre overskygger mye av det detaljflotte, dermed er jakten på de virkelige verdier noe i bakgrunnen, frem til noe uvant vekker oppmerksomheten og gleden fremstår tydelig enkelt godt.

Detaljer er alltid så nære, så nære - selv om fokuset søker det veldig store bildet, så er sekunder de små bestandeler i vår tidsoppfattelse, noe som gir mulighet for glede og mestring i det små.

Hvor trygt livets skip er fortøyd, er avhengig av omgivelse og evnen til håndtering av det som oppfattes, både bevisst og ubevisst. Dagen er nå ankommet og gleden finnes i det nære i det fjerne ... smil ...

Morgentanke - Urbanisert inntrykk eller fravær av by:

Hvor stille må det være før "Gøy på landet" kan føles og hvor mye gjødsel lukt må henge i luften før det naturlig gjaller "Kom kua kua". Jo mer rauting og nøffing omgivelsen byr på, jo mer eksotisk fjernt fra by-følelsen løftes fokusert i hodet.

På en måte sjarmerende støyende både òg, stillhetens ro og all summing som beviselig befolker, en ro må finnes blant det yrende og det idyllisk stille.

Yrende er følelsen av takten som tett befolkede steder har, der samtakten kan oppfattes med øyne og ører.

Behovet for deltagelse eller fravær av det pulserende, er et valg hvert enkelt individ tar kontinuerlig og balanserer variert. Fleksibiliteten avsløres fort om valget blir tilbaketrukkenhet eller utagerende samtakt.

Flokk følelsen er nærere enn hva hver enkelt av oss liker å tenke på, når sauenes sammenstimlede bevegelse ledes av bjellesauens klang.

Dermed får dagens minutter flokke seg rundt egen begeistring for fravær eller tilstedeværelse av ro og yrende mylder ... smilet er likheten i ansiktene på både de urbane og eremittene, når trivselen er nære ... smil ...

Morgentanke - Fremtid, er hvem sin ???

Tilhører fremtiden optimistene eller pessimistene, er det de unge eller gamle som eier tiden der fremme.

Kanskje det naturligste svare er "Ja takk, begge deler", i rene Ole Brum stil som inkluderer flere alternativer og ikke ekskluderer.

Dermed vil alle krefter kunne bidra og unge får servert gammel kunnskap, som må omsettes i forhold til nye forutsetninger, hvor også de gamle må ha tålmodighet til å akseptere at endringer naturlig vil skje.

I forandringens time, så vil nysgjerrigheten alltid bo og her har historiske perspektiver alltid en utfordring, for tider som har vært, vil alltid bli sammenliknet med tider som kommer, selv om forutsetningene er forskjellige.

Om forskjellene er store eller små, så er fremtid alltid forskjellig fra fortid og gammelt perspektiv vil alltid trenge ny driv fra det unge vågalt tenkende, på samme måte som historiske feil ikke trenger å gjentas.

Med den nye sommerlige tirsdag flott solvåknende, så finnes harmonien i "både og", på samme måte som "hverken eller" blir naturlige tanke vendinger,  når smilet bekler ansiktet som titter tilbake fra speilbildet ... smil harmonisk godt ... smil ...

Morgentanke - Overlevering, en tidsriktig arv for artens videre eksistens:

Historier som blir fortalt av "de gamle" til "de unge", er kunnskap om en tid som har vært, omgjort til en tidsbro i mellom det opplevde og det som vil komme.

Innsikt og forståelse, er basis steinene i grunnmuren som fremtiden står på, sammen med ungdommelig fleksibilitet, så møtes kommende dager med mer mot og flere mulighet.

Smeltedigelen er der formen opprinnelig gis mulighet til å etableres, hvor miksen av gammelt og nytt er ingredienser for enhver fremtid.

Hvor ferden går er umulig å spå for både liten og stor, da kunnskapen fortsatt er noe begrenset når det gjelder fremtidshorisonten, blir mer som spådommer som benytter eksisterende logikk og store deler håp.

Morgentanke Fleksibilitet og flytende dynamikk...

Bombastiske standpunkter som styrende elementer, har gitt historiske hendelser klar dom som dumskap.

Hvor klok en avgjørelse er, kan bare ettertiden bedømme og derfor er streben etter perfekthet noe som illusjonistisk skapes av markedsføringskreftene som holder en kalkulert avstand til det livsnødvendige, ved å skape et behov og en tro om behovet.

En fredag den 13. med innhold og glede, samt en nærhet til fullmånen. Smiler og ler forsiktig med løftet blikk for arbeidsom glede ... smil ...

Morgentanke - Lærenemt øyeblikk av kaos:

Fortumlede dager, lures innimellom de harmonisk rolige og krydder hverdagen med bevissthet om variasjon.

Opp og ned som i en berg- og dalbane ferdes hver og en av oss i livets karusell og titter ut igjennom det som innrammer det sette og holder fast i den hverdagslige påsatte hatt.

Det eneste sikre er at ingen ting er sikkert, en anerkjennelse om at vi fortsatt har potensiale til å utvikle forståelse av mer en egen sfære.

For det er i forståelsen av det uforståelige, at lærdommens frukter henger, det kommer helt an på hvor langt hver og en strekker seg for å nå opp til.

Når uorden føles, så er det orden i eget skall, for ro og orden må eksistere for å oppdage kaos uten å overveldes.

Som en sambatakt i det hverdagslige, så pumpes det inn friskhet i øyeblikket som pulserende kan føles og dagens dans er påbegynt ... Smilende trinn ... Smil ...

Morgentanke - Elektroner og positroner ...

Elektrisitet i luften, når hodet opplever spenning på en positiv måte, det prikker godt i bakhodet og det yrer signaler frem og tilbake, ikke så ofte erfaringen støter borti så spennende positivitet ovenfor noe ukjent.

Her er oppfattelsen av mulighet for avhengighet av slik følelses søken, sjeldent herlig og flott at dette ikke er en oppbrukt og selvfølgelig rekke med tanker, da hadde disse overraskende opp-opp følelsene ikke overrasket fult så masse.

Lever i øyeblikket og bare kjenner på ladningene i mellom de små partikler, som svirrer og roterer i det ellers så rolige.

Smiler godt og overleverer et ønske om godt for alle og enhver ... Smil ...

Morgentanke - Rullende snøball:

Noen billedlige uttrykk er mer sesongriktige enn andre, noe som gjør at kontrasten i det beskrevne kan ytterligere løftet frem og gir en påminnelse om helhet, som dragning av kraft og motkraft, symbolisert som Yin og Yan.

Dermed er sommervarme dager tilbakelent late og OL-floka fra 1994 bare et vagt minne om flotte kalde dager, for solfylde er fellesnevneren for de dager og disse.

Aktivitet avler aktivitet og døgnets utallige sekunder kan fylles med mangt eller ingenting, noe som er fantastisk herlig og godt. Enda bedre føles det å ha proppfylt dagen med bevisst ønskede gjøremål og oppdage hvor mye ett sekund rommer.

Når gjøremålene triller utfor gjøremålskrenter, så blir en svimmel klar over hvor mye som håndteres av minuttene som taktfast tikker.

Som mye avler masse, så blir takten giret opp og enda mer fylles på jo mer det snurres.

... snurrende herlig smil ... smil ...

Morgentanke - Der hvor søvn vanligvis eksisterer, så finnes det oppvåknende fuglekvitter...

Sent i seng og tidlig opp, gir mange timer med mulighet og glede. En mulighet som er fjernere i det øyeblikk hvor oppvåkningen oppstår, men som betaler seg i fryd når utsikten serverer et fantastisk flott skue.

Hvor blir det av alt det flotte som pulserer og finner form, når øynene søvnig innlemmes i et lukket introvert miljø. Er drømme landskapet farget av det som svirrer rundt, eller er denne verden forlatt og reisen gjort issolert innover når drømmene tar over.

Håp for øyeblikket, er alltid tilstede og nærer opp under den gryende glede i alle sekunder som tikker og tikker.

Smilet er alltid på lur og klar for innsats ... smil ...

Morgentanke - Hverdagslig Cirkus og glede:

Øs, pøs og morgen glede. Livgivende og bra, men ikke umiddelbar euforisk fryd over å skulle vandre og gå ut i modernaturs merkbare lavthengende himmeldekor, som plasker åpenbart på bakken hvor enn jeg vender meg.

De regntunge steg passerer de kjente steder, fra dagene som ligger bak i dag-rekkene.

Det å passere en tom cirkus manesje, skaper assosiasjoner og indre bilder av dyr og bragder, sett med barneøyne, trapes halsbrekkende øvelser som overgikk enhver forventning som var etablert i et barnesinn og med forsterkende gisp og befriende sukk i den over oppmerksomme forsamling.

Reisefølge ankom for to dager siden, reiste telt og holdt forestilling, lot telte stå oppe til neste dags forestilling, før sporene ble færre og færre allerede mot slutten av pågående forestilling, for så å være helt vekk i løpet av kvelden som ble til natt, noe som var helt tydelig da jeg passerer området på den regntunge morgen.

Magien hang i luften over området og spor av sagmugg var det eneste som vitnet om det korte besøket, som var reist videre.

Med magien smilende om munnen, så gledes sinnet av livets fantasi og mystikk ... smil ...

Morgentanke - Flyt i livet...

En form for flyt, når bysykkelen parkeres og føttene går inn i ankomsthallen og ser toget kommer skliende inn på perrongen. Det var en del andre som blandet seg inn i denne morgenflyten, godt å se at flere finner ro i tog gleden.

Livets perioder og bevegelse er i konstant forflytning, noe som fremprovoserer en form for dynamikk i tilstedeværelsen i verden og universet.

Det å se det store i det lille, gjør at det lille blir stort i tilværelsen, flyten er både og.

Livet begynner der alt stopper, for stillstand er håpløshetens hav, et garantert fortapelsens fokusering er å tviholde på kjente punkter i livet.

Evig higen etter noe annet, er ei heller veien å rette fokus. Historie er historie og håp er håp, en passe blanding av historisk innsikt, fremtidsvisjon og passe doser realistisk erfaring er noe som representerer nuet.

Livet er faktisk her nå og nå, noe harmonien har godt av å oppdage. Livet er en vidunderlig flyt av muligheter ...smil ...

Morgentanke - Hverdagsharselas:

Hypokondri og oppfyllelse av diagnostisert beskrivende, en trodd herlig forvirret oppmerksomhets magnet. Diagnose utveksling som hovedemne, blir noe sært fokus og posisjonert i den mørkere delen av tunnelen. Vi må alle huske på at det er i retning av det dagslyse området av tunnelen som leder ut, om ferden mot dagslys er stegenes målrettede ferd.

En balansert vei til oppmerksomhet, som svinger innom behovet for selvhevdene fremvisning av tilsynelatende offerrolle situasjon. En sjarmerende barnaktig tilnærming, som ofte vedvarer til langt opp og over 80 års alder for de usikreste og som et harselas for det distanserte og mindre selvhøytidlig.

Alle har vi erfart frykt for det selvlagde bilde av katastrofe og elende, av og til basert på overskrifter eller opplysninger som skremmer, når følelsen av å assosiere det beskrevne i egen sfære oppstår, det er her veivalgene befinner seg og det trygge støttende i en selv svikter noe. Da er det best å la det flakkende blikk se etter lyset i tilværelsen og ikke la katastrofe tankestreifene få dyrkbar mark i egen forvirring.

Harselas som sosialt akseptert element, kler best selvironi, da det fort blir kleint og usympatiskt når andre trekkes inn i fremstillingen, egentlig veldig godt å le i sammen og dermed er tematikk knyttet til egen sfære å by på seg selv på en raus måte. Et godt verktøy for å nøytralisere vanskelige temaer, men innholdet må løftes bort fra det å bo i det tenkte og nøkternt møte verden med hva hvert sekund har å by på.

Utveksling av erfaring og tilstedeværelse må balanseres og ha plass til alle aktører, noe som gjør at temaene inkluderer alle sine interesser, slik at dynamikken gir vekst for alle parter.

Hverdagslig glede er forrykende herlig og kan ofte føre til å finne de små skjulte skatter, for humor og glede er en god vei frem for eget og alles sinn ... smil ...

Morgentanke - Begrenset eksponering...

Befridd fra "titte-boksen" sitt slaveri, så har vanen vendt seg til å fylle tiden, som tidligere var skjerm matet og tidvis reklame stappet eksponering av andre sine produserte tanker, byttet ut med en innholdsrike tankerekker og eksponering av ettertankens kraft som resonerer og utforsker det erfarte.

Med en balanserende glede oppstår magien, når jeg igjen eksponeres for hva boksen kan servere, men da i sammen med, hvor latter og glede deles, med forundring om alt som ikke naturlig egen tenkes kan.

"Med måte" er oppskriften på alt, noe som gir forundrede tanker om mirakelbokser som håndterer å lagre masse samtidige sendinger og den potensielle krise stemningen som kan tendere, om mekanikken har tegn til å svikte. Spist er spist og ikke sett er ikke sett og det virkelige liv passeres, selv om andre sine liv brettes ut som lettbent tidstrøyte.

Hverdagslig rytme kan taktest enten over eller under nivå på mestring, helt avhengig av hva som stappes inn og kjemper om oppmerksomhetens gunst, for det finnes massevis av tidstyveri. For tiden som vi definerer tildelt hver dag er 24 hele timer, som igjen deles inn i enheter av 60 minutter, som og er stykket opp i merkbare 60 sekunder som kan observeres konkret, når tikkingen høres.

Det vil si 86.400 sekunder å forvalte per døgn, hvor noe tildelses nattens søvn og hvor hver enkelt da minst kan meske seg med 57.600 sekunder til meningsfylte sysler og egen adspredelse. Her befinner det seg stort potensiale for å kunne bære frem artens eksistens, om målet for deltakelse oppdages, når øynene ser forbi trendbehovene som er etablert og det nære trodde lykksalig gjørende.

En kraftig hitover rettet solstorm, er naturlig det som nærmest vil vekke oppvåkningen av reell eksistens. For solen gir og solen tar, når vår tilværelse er tilpasset de forhold som råder her og nå, for med endringer av forutsetningene så vil de sanne verdier igjen tre åpenbart frem. For det estimeres med 2 års leveringstid av vitale komponenter til de store trafostasjoner, om disse får utfordringer utover vårt definerte. Da snakker vi å våkne opp til "dagen derpå", om alt det selvfølgelige elektrifiserte får en lenger pause.

Dermed er det de med tilpasningsdyktige sinn, som vil bære utviklingen fremover og de varme verdier blir det som må omsettes som viktig. De som er vant til å håndtere vanskelige omgivelser, med spartanske og kummerlige forhold, vil ikke føle omveltningene så mye og kan overføre hva som kan være lurt å fokusere på i en endrett form med nye forutsetninger.

Med sommerlett sinn, så er dommedagsprofetier som blåst bort og den eneste solstormen som er merkbar, er de rødmussede områder som vanligvis ikke eksponeres for vinterens kalde gufs. Dermed kan hverdagslig lalling bare gripes begjærlig og konflikt overskrifter skyves bort. Livet på den grønne gren nytes og utsikten for mer sommer er hva vær-profetene har spådd, for den første sommermåned.

Sommersmilet er her og deles som en naturlig kraft, med gigant stor glede. Varmer alltid å kunne gi et smil som mottas og besvares med et smilende blikk tilbake. Oppfordringen blir da: Ut og smil på en sådan dag ... smiiil ...