Hvor stille må det være før "Gøy på landet" kan føles og hvor mye gjødsel lukt må henge i luften før det naturlig gjaller "Kom kua kua". Jo mer rauting og nøffing omgivelsen byr på, jo mer eksotisk fjernt fra by-følelsen løftes fokusert i hodet.
På en måte sjarmerende støyende både òg, stillhetens ro og all summing som beviselig befolker, en ro må finnes blant det yrende og det idyllisk stille.
Yrende er følelsen av takten som tett befolkede steder har, der samtakten kan oppfattes med øyne og ører.
Behovet for deltagelse eller fravær av det pulserende, er et valg hvert enkelt individ tar kontinuerlig og balanserer variert. Fleksibiliteten avsløres fort om valget blir tilbaketrukkenhet eller utagerende samtakt.
Flokk følelsen er nærere enn hva hver enkelt av oss liker å tenke på, når sauenes sammenstimlede bevegelse ledes av bjellesauens klang.
Dermed får dagens minutter flokke seg rundt egen begeistring for fravær eller tilstedeværelse av ro og yrende mylder ... smilet er likheten i ansiktene på både de urbane og eremittene, når trivselen er nære ... smil ...