Det å kunne slippe de samfunnrytmiske låste spor, er skummelt godt, om det er mest skummelt eller godt er ikke det vesentligste, dette er en ny erfaring og en situasjon som vanligvis ikke kan føles på siden barneføttene løp ubekymret rundt.
Hverdagstralten gjør essensen i livet noe numment borte og streben etter å mestre overskygger mye av det detaljflotte, dermed er jakten på de virkelige verdier noe i bakgrunnen, frem til noe uvant vekker oppmerksomheten og gleden fremstår tydelig enkelt godt.
Detaljer er alltid så nære, så nære - selv om fokuset søker det veldig store bildet, så er sekunder de små bestandeler i vår tidsoppfattelse, noe som gir mulighet for glede og mestring i det små.
Hvor trygt livets skip er fortøyd, er avhengig av omgivelse og evnen til håndtering av det som oppfattes, både bevisst og ubevisst. Dagen er nå ankommet og gleden finnes i det nære i det fjerne ... smil ...