... en reise i tanker servert av alle hverdager ... mellom søvn og våken tilstand, når det ryker av kaffekoppen ...
Hvor varmt tankesettet til folk og fe er, har noe med omgivelsenes omfang å gjøre også.
Det å sitte under en palme eller et bannantre i varmegrader, er utfordrende på en annen måte enn å måtte sloss mot antarktiske minusgrader.
Livets problemer kan fort kobles opp mot det å ikke ha tilstrekkelig å bidra med, ikke finne arenaene for hvor meningsfylte oppgaver gjenkjennes.
Omgivelsene bidrar til å spisse eller sløre det åpenbare i det å overleve.
Smiler overbærende over egen ignoranse … smil ...
I møte med minusgradene, så tilpasses kroppen og kaldt føles plutselig ikke fullt så kaldt.
Kontraster er skillet mellom her og der, når vinter virkelig igjen er vinter.
Det å stege ut i morgen mørket og bli møtt av kalde ånder, gir opplevelsen av å starte en ugjestmild ferd, selv om det er varme i sikte.
Vel fremme, har ferden omgjort det annerledes til noe kjent og igjen steges det inn der hvor forskjellen er solide og tydelige.
Smiler varmt i det kalde … smil ...
Kampen om tilværelsen, kan oppsummeres som å holde seg varm.
Ha tak over hodet, mat i munnen og klær som holder på nødvendig temperatur.
Alt er ikke nødvendigheter på samme tid, men over en periode må det finnes nok av kombinasjonen.
Med noe forberedelse, så kan det ene elementet være fraværende i større perioder, bare takten finner den nødvendige rytmen.
Smiler varmt i en kald dag … smil ...
De første tankestreker maler dagene min i en glad sjattering og smilet bare fortsetter å ta til seg oppdagelser som gleder.
Utfordringer kommer, prioriterer kontinuerlig og nærer av gleden i det hektiske. Fokuserer på hvert spadetak og lar den store haugen bare til slutt bli borte, uten å overveldes av initiell størrelse.
Starter med et smil, slutter med et smil … smil ...
Fremskutte aktiviteter gir fort følelsen av å henge etter, som jaget etter hva som skulle vært gjort og hva som egentlig var beregnet på plass.
Omfang vites bare sikkert når ettertiden evalueres og alt som har vært sammenblandes med hvordan endringen ble, status kan da forstås.
Smiler både føre og etter … smil ...
Landgangen er passert og samfunnet er igjen som før, for livet i en nedskalert versjon, har sine tydelige regler som forstås.
Hva som blir annerledes, når omfanget er det samme og bare i en større skala, er at hver enkelt sin rolle virker så liten i de store sammenhenger.
Smiler godt av synlige grensepunkter … smil ...
Er det Uff eller Huff som er uttrykket når det går skeis, eller velges javell og oppbrettede armer.
Det som er sikkert, er at utfordringer kommer uansett hvor forberedt det fokusert er, uttrykket som spontant uttrykkes høyt eller stille, symboliserer og er tegn på videre håndtering.
Da smiles det overraskende godt … smil ...
Tankestrømmer som oppstår, kan ha tanker som oppleves med kort holdbarhet og faktisk blir borte, om ikke det fokuserte får festet noe konkret eller assosiert til tankebildet som fortsetter som en forbipasserende.
Om det ferske ikke var modent nok, er tanker som fargelegger det tenkte landskap.
Smiler bredt ut … smil ...
Hvor attraktive hverdagene egentlig er, oppdages på de dager som plutselig er annerledes og husk at det finnes mange flere av dem enn først trodd.
Dermed er det forunderlig at ikke verdsettingen av det hverdagslige, er mer i bevisstheten enn den er.
Smiler hverdagslig … smil ...
Jeg kan bedre enn deg, er undertonen i kritikk av andre sitt presterte.
Avslørende og nakent står det uttalte tilbake, som bauta på egen uro.
Kunnskap er det som kreves for å omtale og bidra til å løse utfordringer i sammen.
Det er bare å stege ned fra den høye hest og innse at egen fortreffelighet ikke bestandig er like genialt forstått i alle situasjoner og omgivelser.
Smiler forsiktig … smil ...
Jeg trives svært dårlig i tilgjorte tilstelninger, hvor kutyme er det førende.
Der hvor mitt ikke kan være meg og alt oppleves som tilgjort er hva som får meg til å føle at jeg innvendig må igjen finne veien til meg selv, men i lærdommens tegn så har takt og tone fått førende kraft.
Ikke rart at jeg plutselig befinner meg i samme telt, sammen med andre som heller ikke føler komfort med å spille hverdags teater.
Smiler naturlig tilgjort … smil …
Det naturlig smilende, brer seg når skyformasjoner omkranser trærne der fremme eller figurer dukker opp som assosiasjoner om glede.
Øyeblikk oppstår som absurditet, hvor det finnes meninger bortenfor tillærte og oppdagelser utenfor hva som tidligere er forstått.
Reisen blandet det åpenbart usynlige, gir en overraskende god glede.
Smiler av detaljene som gleder … smil …
En forunderlig verden, som diskuteres ute på den innglassede verandaen fra mars til november måned og periodiske øyeblikker med avvik, hvor innpakket i varme klesplagg muliggjør opphold og tanker i delen av den naturlige lukkede sesong.
En arena hvor forskjellige tanker møtes, hvor tankesettet løftes og smelter i sammen, trodd vært med har vært som støper en ettertenksomhet, som ikke hindrer uvante vinkler og retninger på tankene som fritt flyter.
Oppdagelse av nytt som forundrer og begeistrer, samtidig som erfart omsettes til plattformen å stå på.
Jeg gir, søker og leter etter smil … smil …
Glassperler er også dekorative, selv om de i utgangspunktet ikke kommer fra havet.
En perle er en perle og alle kan løse enhver oppgave, uavhengig av opphav.
Tilrettelegging er nøkkelen som får egenskapene til hver enkelt frem, dermed blir et større mangfold med på reisen.
Godt for løsningen og godt for bidragsyterne, samt aller best for de berørte av løsningen.
Smiler ekte på uekte vis … smil …
Livets rettesnorer er mer komplekse enn de overfladiske betydninger, etterlevelse bare for å etterleve er kun støy.
Smiler forståelsesfull … smil ...