Jeg trives svært dårlig i tilgjorte tilstelninger, hvor kutyme er det førende.
Der hvor mitt ikke kan være meg og alt oppleves som tilgjort er hva som får meg til å føle at jeg innvendig må igjen finne veien til meg selv, men i lærdommens tegn så har takt og tone fått førende kraft.
Ikke rart at jeg plutselig befinner meg i samme telt, sammen med andre som heller ikke føler komfort med å spille hverdags teater.
Smiler naturlig tilgjort … smil …