Å finne sin sannhet er ikke et mål man ankommer. Det er en retning man beveger seg i. En praksis, ikke en tilstand. Og som all trening gir det gradvis større evne — og tydelighet.
Den indre roen som vokser frem av dette er en annen type ro enn den som kommer av å akseptere en lagd forklaring. Den er ikke en flukt fra det ukjente. Den er et resultat av å ha møtt seg selv — lag for lag — med ærlighet.
Og fra dette stedet kan man møte andre uten at deres forskjeller føles truende. Motet vokser ikke frem av en beslutning. Det vokser frem av seg selv, når man ikke lenger er redd for sin egen indre sannhet.
Kunstnerisk rom: Det er kanskje her kunsten er på sitt viktigste — ikke som underholdning, men som arena for denne øvelsen. Et sted der vi kan møte oss selv, utenfor flokkens dom og hjernens energibesparelser. Et speil uten forpliktelse til å like det vi ser.