... en reise i tanker servert av alle hverdager ... mellom søvn og våken tilstand, når det ryker av kaffekoppen ...
Hvorfor det alltid forventes 3 forsøk, før resultatet lykkes å komme frem, ingen aning.
Ideelt sett er det best å gjøre det rette første gang og heller forberede og tilrettelegge, slik at forutsetningene er tilstede ved alle forsøk.
Da kan regelen bli som følger: På første, andre og tredje, samt på fjerde skal det også skje.
4 forsøk som lykkes, er 3 mer enn hva forventningen kan antyde, noe som gir 75% mer presisjon.
Smiler først og sist, egentlig hele tiden … smil ...
Naturens frisør i byparken er landskapsarkitekter og beplantning ressurser, som har vesentlig mer grønt fokus og fingre.
Spenningen i omgivelsen blir borte, når poplene står nakne tilbake og ikke skjuler noe i det hele tatt.
Det lille tanke samfunnet bak den begrensede utsikt, gir næring til en løpsk fantasi og når grenene plutselig er vekk, er mye av de største tanke utskeielser også.
Med mulighet for mer faktisk detaljrikdom, så gledes det tenkte på en mer konkret måte.
Smiler både bak og fremfor poplene … smil ...
Etter å ha tatt inn over meg innholdet i boken ”I morgen var jeg alltid en løve”, så tørkes tårer og hodet ristes oppgitt, samtidig som fascinasjonen over beskrevne situasjoner hvor jeg ikke har annet enn overfladisk avisoverskrift forståelse, bare blir tydeligere og tydeligere.
Ettertenksomheten er gigantisk og jeg er taknemlig for å ha blitt tipset om dette fra Guttungen som har et et våken nysgjerrig sinn, som evner å finne overraskende bøker hvor det et solid spenn i tematikk som alltid vekker nysgjerrig ettertenksomhet.
Innholdet var i en spennende driv, jeg ville ikke slippe higen etter bokens neste side, bare innledningen var trygt tilbakelagt.
Det å innse at det også regner på meg, når det regner på deg, er selvfølgeligheter som det leste ofte fremstiller klart nok for tankerekkene som har lett for å overse eller glemme.
Min verden er jo også din verden, noe som forteller om et behov for samhandling og felles forstått. Åpenbare faktum, som trillet noe unna fokuset, når gjøremålene blir intense og mange.
Smiler både til og av løver og sauer … smil ...
Hvor likt er det utførte, det som kopieres fra hverandre, er tegn på erfaringsoverføring og læring.
Når gjøremålene endres, er dette en kombinasjon av hva som har vært og hvordan andre tilnærminger bidrar med forbedringer eller bekreftelser på hensiktsmessigheten av hva som gjøres.
Dermed kan utførelsen være slik eller sånn.
Smiler og smiler … smil ..,
En perfekt start, sol som maler stråler på en morgen blå himmel og rolig radiolyd fra en svunnen tid i bakgrunnen, akkompagnert av forsiktig rytmisk svinginger med hånden som fører kaffekoppen opp til munnen.
Dagen er godt satt og har alle forutsetninger for å inspirere, når blikket våkner mer og mer.
Smiler med en morsom grimase fra en tid som har vært … smil ...
Samtalen med meg selv, løfter min egen forståelse flere nivåer. Samtalen med andre, løfter min forståelse enda mer enn ant.
Dialog er hvor forståelse erverves eller bekreftes.
Samtalen med meg selv, er som oftest meget kritisk.
Samtalen med andre, er som oftest veldig åpen.
Dialog blir der kritikk avskrives eller bekreftes.
Smiler i dialogen … smil …
Lest i en kommentar fra en nettartikkel om utviklingen og frykten i endringenes tid, noe som ga et smilende nikk til syklusens takt.
Gode tider gir svake menn
Svake menn gir harde tider
Harde tider gir sterke menn
Sterke menn gir gode tider
Smiler i sirkel … smil …
The art of living? To survive with grace. Yoko Ono.
Kort og konsist smil … smil ...
Når det gamle blir nytt, er det ofte nostalgiske tanker som dukker opp der hvor slike minner finnes, andre synes det er nytt og er fornøyd med det slik.
Der hvor kjennskapen til tilsvarende gjenkjennes, vil innsikt og forståelse gi plattform for egen forståelse av utvikling over tid og lenkene i fra tidligere kan skimtes som en tråd frem til nå.
Omgivelsen som ikke har samme erfaring, vil ikke følge tankerekkene, men oppdage noe nytt og bygge videre derfra.
Alt mitt oppdagede baseres på gjenfortalt forståelse og forvaltning av innholdet på det fortalte, nysgjerrigheten som oppstår er alltid drivkraften for mer forstått.
Smiler vagt sammenhengende … smil ...
For å ferdigstille et oppstykket bilde, så må tålmodighet og tid være på riktig nivå.
Brikker som løftes opp og ønskes plassert, må være av rett form og innhold, om ikke brikkene rundt er riktige, så er tiden for den valgte brikke ikke nå.
Livet har mange øyeblikksbilder, som henger mer eller mindre i sammen på en eller annen måte.
Hva som er rett tid eller form, er helt avhengig av hva som allerede er puslet og de løse brikkene som synes, samt håndtering av nyanser med likhet.
Brikke på brikke, danner mer og mer et bildet av et helt liv, men fortsatt er det huller å fylle med finurlige former og innhold.
Smiler mer og mer helt … smil ...
Når summingen er som mest intens og surret på innsiden går i motfase, så festes ikke mange konkrete tanker seg til det bevisste.
Stillheten forsterker oppmerksomheten på de summende toner, noe som frembringer behov for stille ettertanke, et behov som må lære å temme vepsens dans.
Som flittige små arbeidere, forflyttes tanketrådene hit og dit, som et virrvarr av arbeid på kryss og tvers.
Plutselig har tanken feste en logisk rekke på tråden som ble forbikjørt av tankene fra i sted, sånn svinger de brokene tankerekker som ikke rekker å fullføre, men halser etter halen til den sprettende hare.
Med trampingen fra harens hopp, som rytmisk undertone og vepsens intense surring som tanke flakkende fokus, så stilnes det først når bedøvelse tilføres og sollyset varmer opp ansiktet sterkt og intenst, først da blir det stille i fjøset.
Smiler stille … smil ...
Handlinger med røtter tilbake i livets opplevde, er ikke like lett å følge i rette linjer tilbake til kilden, da erfaringenes veier er naturlig krokete og sammenblandet.
Noen ganger møter en seg selv i døra og hilser forlegent på egne utsagn, fra en tid hvor innsikten var annerledes.
Indikasjon på en ulmende uro, kan oppdages før reaksjonen blir tydelig, men dette forutsetter både forståelsen av grenser og veien som har ført frem til oppdagelsen.
Først kan det hele virker som en spøkelsesjakt og ende som et møte med skjelettene i skapet.
Smiler lett skremt … smil ...
Løse tråder kan nøstes eller følges, når puslebiter er borte og ennå ikke puslet på plass, har tråden ingen fortsettelse og brikkene må først settes på plassen sin.
Når enkelte brikker er hamret inn og mønsteret avslører at feil brikke er både ovenfor, nedenfor og på sidene, så innses det at søken ikke var helt vellykket første gangen og arbeide med å finne brikker av riktigere sort er der hvor fokus igjen hviler.
Et hvilende fokus i et konstant kaotisk landskap, gir alt annet enn hvile og absolutt alt omkring påvirkes i et kaotisk slør.
Gjøremålene blir håndtert dårligere og fokuset borte, vanskelig å håndtere det kaotiske, når kaoset oppstår.
Det interessante er alt det nye som følger med, en innsikt av absurditet og drømmeart, når biter bytter plass og får andre meninger som aldri var ment skulle fremkomme.
Reisen i kaoset fascinerer og stjeler masser av fokus, noe som går på bekostning av presisjon og medgått tid på vanlige oppgaver, men nysgjerrigheten klarer ikke å slippe de kaotiske nye impulser, selv om målet er egentlig noe annet.
Kaos smilet smiler kaotiskt … smil ...
Når troens skrifter beskriver det evig flotte og fæle, så var ikke muligheten for en vitenskap som kunne besørge det evige, der tanken da lå.
Nå kan kunnskap sørge for det evig levde, noe som naturlig vil gi alle de rike og gale herskerne første plasser i køens rekker. Dermed kan det bli værende styrende krefter som synes godt om seg selv, på tross av meningene rundt.
Når det kan defineres uønsket motstand, så vil et nytt verktøy kunne trekkes frem og benyttes.
Den evige pine, kan realiseres og benyttes som den nye ultimate bestraffelsen.
Smiler evig med ettertenksomhet … smil ...
Tanken på at hverdagen bare går naturlig videre, uavhengig om hver enkelt av oss er deltakende eller ei, er faktisk og noe brutalt sant.
Ikke noe varer evig, vet vi alle, utenom det faktum at forandringer oppstår og skjer hele tiden.
Uoversiktlig forandring, er et symptom om at kunnskapen ennå ikke har oversikt over alle faktorer som gjør seg gjeldende til enhver tid.
Dermed smiler ansiktet foranderlig … smil ...
En fremtid, må alltid inkludere og ikke ekskludere.
Med overveldende synspunkter og tanker om realisering, så er balansegangen mellom andre og ens egne drømmer, noe som må sorteres som hva som er alles, mitt og det som baseres på adopsjon av detaljer fra det interessante,
Visjonen om noe der fremme, er nokså lik hos absolutt alle, når ikke form og farge konkretiseres. Da er retningen det som er likt, noe som gir en flyt og driv som igjen kan medføre oppdagelser underveis.
Hva som er mitt nå, senere og før, er hverken rett eller galt.
Bare noe som har vært, er eller kommer - noe som tidligere var feil, kan nå være rett og for fremtiden riktig galt.
Livet leves, munnen smiler både opp og ned … smil …