Etter å ha tatt inn over meg innholdet i boken ”I morgen var jeg alltid en løve”, så tørkes tårer og hodet ristes oppgitt, samtidig som fascinasjonen over beskrevne situasjoner hvor jeg ikke har annet enn overfladisk avisoverskrift forståelse, bare blir tydeligere og tydeligere.
Ettertenksomheten er gigantisk og jeg er taknemlig for å ha blitt tipset om dette fra Guttungen som har et et våken nysgjerrig sinn, som evner å finne overraskende bøker hvor det et solid spenn i tematikk som alltid vekker nysgjerrig ettertenksomhet.
Innholdet var i en spennende driv, jeg ville ikke slippe higen etter bokens neste side, bare innledningen var trygt tilbakelagt.
Det å innse at det også regner på meg, når det regner på deg, er selvfølgeligheter som det leste ofte fremstiller klart nok for tankerekkene som har lett for å overse eller glemme.
Min verden er jo også din verden, noe som forteller om et behov for samhandling og felles forstått. Åpenbare faktum, som trillet noe unna fokuset, når gjøremålene blir intense og mange.
Smiler både til og av løver og sauer … smil ...