Det å fysisk forsere store høyder, har ingen plass i storheten.
Det å møte egne begrensninger, er der hvor storhet bor.
De få som har stått på taket av hva som finnes, har prestert, men ikke utover annet enn eget ønske og dette gir perspektiver, når verdens dype daler og høye fjell oppfattes som jevnere enn en biljardkule, om vi krymper jordkloden tilstrekkelig ned.
Når passeren settes og referansen oppsøkes, så finnes variasjoner av alle arter, både store og små.
Smiler stort i det lille … smil ....