Hvor flinke alle i verden er og hvor godt hverdagen løses, er ofte oppfattet forskjellig fra sted til sted på kloden.
Det å ville hjelpe, er en helt naturlig refleks, men det å hjelpe for å stimulere selvfølelsen er ikke edelt på noen som helst måte. Dermed kan bistand oppfattes bra, mens smaken i munnen har en helt annen form.
Bistå på riktig måte, er nøkkelen til å stimulere til deltakelse og ikke en forventning om servert noe som ikke forstås på et sølvfat.
Det er grunnleggende nedverdigende å ikke tro at lokale initiativer har innsikt og forståelse av det som angår området, bistand av “dumme spørsmål” og spørrende tanker om eget erfart kan omsettes som ideutveksling og stimulerer til innsikt og gjensidig respekt.
Bistand har alltid en god hensikt som grunntanke, men utførelsen kan spenne bein under de egentlige muligheter som bor i ethvert øyeblikk, overalt på vår kjente klode.
Smiler, for et håp om et smil tilbake … smil ...