Når summingen er som mest intens og surret på innsiden går i motfase, så festes ikke mange konkrete tanker seg til det bevisste.
Stillheten forsterker oppmerksomheten på de summende toner, noe som frembringer behov for stille ettertanke, et behov som må lære å temme vepsens dans.
Som flittige små arbeidere, forflyttes tanketrådene hit og dit, som et virrvarr av arbeid på kryss og tvers.
Plutselig har tanken feste en logisk rekke på tråden som ble forbikjørt av tankene fra i sted, sånn svinger de brokene tankerekker som ikke rekker å fullføre, men halser etter halen til den sprettende hare.
Med trampingen fra harens hopp, som rytmisk undertone og vepsens intense surring som tanke flakkende fokus, så stilnes det først når bedøvelse tilføres og sollyset varmer opp ansiktet sterkt og intenst, først da blir det stille i fjøset.
Smiler stille … smil ...