... en reise i tanker servert av alle hverdager ... mellom søvn og våken tilstand, når det ryker av kaffekoppen ...
Leter alltid underveis etter hva som er skjæringspunktet i øyeblikkene, hvor “her og nå” omgjøres til det fremtidige.
Koppen med kaffe smaker utsøkt og er nå varm, for så å kjølne og bli tommere.
De små varmende små slurker stråler varme utover og etablerer en forståelse av prosessen som fortsetter og fortsetter, mens øyeblikket nytes.
… smiler med kaffe i munn …
Veien videre er alltid via her og nå, hvor “nå” og “nå” aggregeres opp som all fortid.
Det som har vært omgjøres til fortid uten noen som helst anstrengelse.
Kaffekoppene som har blitt drukket, har vært like gode som de har vært vonde og sånn er det bare.
… smiler ettertenksomt …
En dag dit og en dag hit, bare å henge på og oppdage forståelse av hva som faktisk er.
Til stede og ikke lenger i drømmeland, kjenner jeg at koppen med kaffe faktisk er varm.
Forsøker å la håpet og det tenkte være hva det er, samler det fokuserte i øyeblikket som faktisk er her nå.
… smiler varmt av kaffen …
Bistand til mer forståelse, er og har vært menneskehetens vei videre.
Hvordan har alltid vært avhengig av delings plattformene som har utviklet seg fra leirbålet og frem til dagens digitale flater.
Reell forståelse vasker sakte bort andel tenkt og trodd, slik blir det erfarte balanserer og forstås på en felles best mulig måte.
… smiler fremtidig …