Morgentanke: En reise i Spinoza sine tanker ... Én substans ...

Spinoza avviser at virkeligheten består av flere selvstendige stoffer, og hevder at det finnes én substans som alt annet er uttrykk for.

• Det finnes bare én grunnleggende substans.
• Alt annet er uttrykk for denne.
• Verden er ikke bygd av uavhengige “ting”, men av moduser av samme virkelighet.

... smiler enhetlig ...

Morgentanke: En reise i Spinoza sine tanker ... Gud og natur ...

Det mest sentrale poenget er at Gud og naturen er én og samme virkelighet, ofte uttrykt som Deus sive Natura.

Dette betyr at Gud ikke er en personlig skaper utenfor verden, men selve virkelighetens grunnlag.

• Gud er ikke utenfor verden.
• Gud og natur er det samme.
• Alt som finnes, er en del av én virkelighet.

... smiler helhetlig ...

Morgentanke: Lykke er tross alt lykke ...

Euforiske lykkeskyer svever

alltid bortover på himmelens fremtoning.

 

Når vi alle opplever å lykkes med vårt,

så oppstår sann øyeblikkelig glede.

... smiler og smiler ...

 

Morgentanke: Livets gang ...

Det levde har gitt stor innsikt i mine katastrofer og store gleder.

Hvor jeg gang på gang har oppdaget at jeg har "overlevd".

Selv så sykt vondt og vanskelig øyeblikkene har kunnet fremstå.

... smiler til livet ...

Morgentanke: Uro er alltid tydelig tilstede ...

Uroen som alltid finnes inne i kroppen, dukker tidvis og naturlig opp igjen og igjen, med en gjenkjent fornemmelse. 

Kroppens forsøker alltid å guide tankene tilbake på sitt naturlige spor, selv om hodet bare ignorerer denne magefølelse og "plastrer" lapp over det som murrer.

Så vrir tankene ofte fokus i sine mer kjente retninger.

... smiler urolig ...

 

Morgentanke: Det utfordrende er fortsatt utfordrende ...

Spekteret av hva som overrasker på en forlammende eller euforisk god måte, endres med omsatt forstått. 

Tidligere katastrofer og gleder assosieres inn i en tilsvarende form og retning, da er ikke verden skummel lenger.

... smiler passe gjenkjent ...

 

Morgentanke: Tidvis ser jeg verden slik den er ...

Ferden inn i det levde fortsetter og fortsetter, underveis endres det jeg kjenner igjen som mitt erfarte. 

Når søken etter hva som er "det levde" går i alle nye retninger, eller inn i det enda mer grandiose av det som er erfart, så forundres jeg. 

... smiler levede ...