En epoke er i geologisk sammenheng et tidsavsnitt i jordens historie som varierer mellom ca. 12 000 år og 50 millioner år i lengde.
I kenozoikum-æraen inkluderer kjente epoker paleocen (66–56 millioner år siden), eocen (56–34 millioner år siden), oligocen, miocen, pliocen, pleistocen (2,58 millioner–11 700 år siden) og holocen (fra ca. 11 700 år siden til i dag).
Som markerer store biologiske eller klimatiske skifter, som istider i pleistocen.
... smiler episk ...
En periode er i geologisk sammenheng et tidsavsnitt i jordens historie som typisk varer mellom 20 og 200 millioner år.
Periode ligger under æra i den geologiske tidsskalaen og over epoke, og grupperer ofte betydelige endringer i livet på jorden, som masseutryddelser eller utvikling av nye arter.
... smiler periodisk ...
En æra er i geologisk sammenheng et stort tidsavsnitt i jordens historie, typisk mellom 60 og 1000 millioner år langt.
Den ligger under eon i den geologiske tidsskalaen og over periode, og grupperes ofte i tre hovedæraer innen fanerozoikum: paleozoikum (gammel tid), mesozoikum (middelalder) og kenozoikum (nytid).
Utenfor geologi brukes æra mer generelt om en tidsperiode med særegne kjennetegn, som en historisk epoke eller kulturell fase, for eksempel "industriæraen".
Ordet stammer fra latin aera, opprinnelig knyttet til tidsregning eller tall.
... smiler stort ...
Et eon er et begrep for et svært langt tidsrom, brukt om «uendelig» eller «uhyre lang» tid.
Et eon er den lengste tidsenheten i geologisk tidsregning.
Det kan deles inn i en eller flere æraer, som igjen kan deles inn i en eller flere perioder.
I hierarkiet av geokronologiske enheter er:
Eon - Æra - Periode - Epoke - Alder... smiler i lang tid ...
