Morgentanke - Dikt skal ikke mene noe, men være …

Et glimt av et inntrykk, er som oftest hva dikteren beskriver og som det leste trekker frem som sitt opplevde.

Diktning er som lytting til inntrykk i øyeblikket og må skrives ned når oppfattelsen er der, før det hele blir borte.

Slik dukker det opp noe som ikke vites fra før, kobling av inntrykk der og da, en fornemmelse av noe mer enn forstått.

Tanker som er spunnet ut fra inntrykker etter Jon Fosse sin diktning.

Livet er grunnleggende trist, da barnet som fødes skal dø. Jon Fosse.

Må optimistisk smile av den ufarlige realismen i Fosse sitt uttrykte og finner håp i det kontrastfulle … smil ...

Morgentanke - Flat som pannekaka …

Det å våkne med følelsen av å være banket flat, sårt kjenne en mør kropp etter lange søvnøkter, hvor teorien er en stille urørlig søvn.

Muskler som er såre og virkelig ømme, vanskelig å finne beste måte å stå opp på, finner de punktvise vonde områder, når armene forsøker å løse opp i de stivnede steder.

Det sikre et at det virkelig er godt å stå opp, kjenne belastningen av tilstedeværelsen på andre steder enn hva natten har benyttet.

Smiler mykere og mykere, etterhvert som flatheten slipper tak … smil ...

Morgentanke - Tankesliten når blitzen glimter til gang på gang, ved utagerende hosting …

Sitter her og nippet til kaffekoppen og tenker tilbake på kleinere dager, får da minner om grumset på innsiden som skal opp.

Verktøyet kroppen har for dette, er den innvendige vinden, gjentatte ganger og støtvis er kroppens metodikk.

Perioder som varer, har tendenser til å inkludere serier og ustoppelige rekker av host og hark.

Når øynene lukkes og det for hvert støt lyser mer opp på innsiden, så rister både kropp og hode, segner om i en kraft hengende øvelse og forberedelsen på neste runde er de næreste tanker, der og da.

Godt, dette kun er minner om hva som har vært og sannsynlig vil komme igjen en gang i ny og en … smil ...

Morgentanke - Ta våre på deg selv i jule stresset, husk det kommer en Jul neste år også …

Dagen som statistisk inneholder mest bil bulk, gjør at vi må finne fokus og ro i en hektisk interaksjon, det indre må harmoniseres med det omkringliggende uten å kjenne for mye på disharmonier.

Målbildet med tanker om å nå gjøremålene, gir alltid store muligheter for flotte livsøyeblikker, uten det evige jag etter det som skal komme eller har vært.

Hvor flott denne dag blir, koser oss med livets naturlig forandrende og leverer håpefulle smil til omgivelsen og en selv … God Jul smil ...

Morgentanke - Hvorfor noe er noe i det hele tatt …

Den kosmiske uendelighet er større enn størst, noe som står i kontrast til det minste av det minste. Begge deler kan oppfattes som uendeligheter i hver sin retning, langt utenfor vårt normalt oppfattede.

Hva og hvorfor, er ikke bestandig besvart, da kunnskap og forståelse i øyeblikket kun har innsikt i erfart og så langt funnet ut av i fellesskap.

En plattform å jobbe videre ut i fra, noe som kan stimulere til felles innsats for å bistå hverandre med brikkene i det uløste som ennå ikke er puslet i sammen.

Fantastisk å tenke på, det å dele og forstå i sammen … smil ...

Morgentanke - De korte svinger på de lange kurver ...

Finnes det snarveier i livet, tja er svaret, for livet er ikke et race fra A til B.

Livet er her og nå, noe som gjør snarvei begrepet noe overflødig, da livet er her når både den lange vei velges og den korte.

Innhold og mening, er privilegiet som mange rekker å reflektere over i løpet av dagen. Hva som da motiverer og gir mening til de raske ruter igjennom det hverdagslige, kan være manglende gangsyn i helheten.

Hvor samles de tjente øyeblikker, når fokuset haster avsted og kutter svinger i livets dans, rytmen oppstykket og blir i disharmoni med det naturlig pulserende.

Både lange og korte kurver har sin vei, bare livet finnes tilstede … smil ...

Morgentanke - Kaffe i koppen og ettertanke i kroppen …

Hvor mye av gårsdagen er egentlig direkte med i denne dag, sånn passe mengde kan være et like utydelig svar på et ellers utydelig og vanskelig spørsmål.

De konkrete planer for gårsdagen, som ikke ble gjennomført eller ferdig håndtert, er med inn i denne dag.

Det samme kan sies om inntrykkene som ikke ble forvaltet ferdig i gårsdagene, noe som absolutt er med på en direkte og indirekte måte.

Dermed er dagen i dag en fortsettelse av alle dager og begynnelsen på alle kommende dager, en naturlig sammenheng som ikke direkte brytes av skillene som er vedtatt som dato og tidslinjer på globusen.

Tanken på tid er kun begrensende, noe som hindrer en tidløs innsikt og den evige forståelse av kontinuitet og sammenheng.

Smiler til kaffen og ser en mørk smilende refleksjon … smil ...

Morgentanke - Lukt av særpreg ….

Vinterens kulde, fremhever hverandres særegenhet. Ved å være innenfor i varmen, så vil passeringer fra det kalde til det varme forsterke hverandres vaner og uvaner, ved å etterlate seg en odør som preger møtet med varmen og passeringen videre inn i det varme.

Røykerne og de som fremstår som levende blomster, er de aller mest fremtredende, så har vi de med nyvaskede klær hvor bruken av skyllemiddel blir passe tydelig. De med naturlig annerledes eim, fra klær og kropp, gir seg også til kjenne i det de steger inn i varmen.

Så blandes luktene og alle er inne i den varme sfære, hvor sammenblanding og varmen mildner særpreget ovenfor hverandre.

Ferden frem fortsetter og observasjonen gjentas for hvert stopp hvor det kommer nye individer, en fascinerende reise, hvor varmen inkluderer og gir hverandre en mer lik fremtoning.

Smiler bredt og godt … smil ...

Morgentanke - Dusj dialog …

Varmt vann som omslutter og lager damp, en drømmeaktig sfære som inspirerer til tankesnurreri.

Ord i luften fanges brått og sammenhengen er direkte hentet ut fra det tenkte, som en autopilot har snakketøyet formidlet de indre tanker høylytt.

Sammenheng og forståelse er ikke nødvendigvis det som betyr noe, ei heller rett som er riktig på sett og vis.

Varmt vann gir andre tankestrømmer og dusj sfæren gir en privat følelse av uredd åpenbaring av høylytte tanker, fra dypet på innsiden, til forundring og glede.

Smilet e alltid på plass … smil ...

Morgentanke - Når lyset tennes i blokka ovenfor …

Tidlig morgenstund, hvor kun månen er det utpregede lysende, så våkner en by sakte og sikkert opp fra søvn dvalen.

Hvor stille det er føre livet igjen tar fatt på det hverdagslige, noe som den spredte opplysthet også tyder på, for enkelte vinduer får svakt belyst preg. Når hovedrommene bemannes, så lyses de opp og verden er i ferd med å befolkes av våkene individer.

Tankekraften har hvilt og er nå klar for innsats, enkelte ansikter responderer med undring og forundring, når de oppdager et smilende fjes … smil ...

Morgentanke - UPS, ny dag og uke …

Hvor plutselig kommer en ny dag, nokså rytmisk og forutsigbart.

Hva gjør at tanken streifer innom at dagen var der brått, jo fylden av å tettpakke foregående døgn og forventningen om å rekke alt føre ny dag igjen er her.

Dermed kan UPS være ordet som gir mening i den nye dag og uke, smilet titter frem og det glade vokser seg stor … smil ...

Morgentanke - Kampen om min tilværelsen …

Start som en T-Ford, hvor hosting fra ventilene blir mindre og mindre surkling, jo mer sveiving som utføres.

Som om kroppens motor startes ordentlig opp med et brøl, hvor spytt og gørr fyller opp utskilsventilen, så våkner også hodet brått og må utføre nødvendig handlinger for å kvitte kroppen med stoffene som har plaget  og samlet seg i løpet av natten.

Utrolig flott, når morgenstunden ikke er som nevnt ovenfor, en hverdagslig selvfølgelighet som så alt for fort glemmes når avstanden til slike tider er fjernt i minnet. Godt å pris sette og gledes over det lille, da blir også alle de andre vondtene som parenteser og det glade spirer og gror.

Hverdags kampen handler egentlig om hukommelse og forvaltning av egen erfaring, for med riktig balansert perspektiv så veies nå situasjon opp i mot vært og gleden kan finnes i de endrede forutsetninger, selv om utfordringen finnes på deler av dagens opplevde.

Det enkle og aller næreste, blir fort borte sammen med den egentlige glede.

Får la denne fredag fange mange nok små selvfølgeligheter og la oppmerksomheten huske, så blir dette en bra dag … smil ...

Morgentanke - Skikkelig mørkt når øynene lukkes …

Godt sovehjerte, er en velsignelse eller en årsak av levesett.

Maskineriet blir fysisk slitent og faller fort i søvn ved harde økter og det samme gjelder tunge aktiviteten i tankelandskapet, kombinasjonen gir en total utmattelse følelse og kjærkommen søvn er eneste befriende løsning.

Hodet på puta er lik portalen til drømmeland, når kriteriene ovenfor er oppfylt, så spiller ikke tiden like stor rolle for når det er søvntid. Belastning vs. trøtthet er nøkkelen for når det er tid for å la kropp og hode hvile, om natten er tiden som skal brukes, så må aktivitet og hvile tiden tilpasses slik at det blir naturlig takt.

Balansen mellom oppstykkethet og innhold, er en av faktorene som er investeringen ovenfor kontinuitet i det søvndype. Ved flere små økter, for innhenting av slitenheten, så kan dette regnestykket ført gå på bekostning av den store søvn.

Godt tegn at kroppen ikke liker å legges i dvale ofte, en naturstridig rytme for de fleste som er helt innafor “normalen”. Selv om det kommer tider da kroppen roper på behovet for mer og lenger dyp og lang søvn periode, som leger det slitene i situasjonen.

Med en mørj natts ferd tilbakelagt, så smiler morgenen igjen til oss alle og vi har muligheten for å smile tilbake … smil ...

Morgentanke - Tidstyv ...

Tidsklemme eller tidstyv, begge begreper noe upresist, da tid hverken kan klemmes eller stjeles.

Disposisjon av egne gjøremål innen enn viss forventet nærhet, der kan ambisjonsnivået for egen forvaltning tildele urealistiske luker mellom det som skal gjøres.

Følelsen av å bli klemt på egen disposisjon, eller å bli frastjålet minutter og sekunder, kan forårsake ansvarsfraskrivelse for å stable gjøremålene på rekke og rad og ikke ta tilstrekkelig hensyn til forflytning fra avrundet aktivitet, til påbegynt ny aktivitet.

De glemte skatter er nemlig de små oaser av tider hvor planen får naturlige pauser på grunn av livets naturlige interaksjon, dette er merverdi som bare kommer som bonus og som kan forvaltes helt fritt og uavhengig av gjøremålene.

Mesterstykket er å alltid ha gitt glipper av tid i mellom det som skal gjøres, selv om dette strider i mot en positiv og overoptimistisk stabling av gjøremålene.

Dermed er oppfordringen å gi egen tilværelse, muligheten til å oppleve og nyte de uforutsette muligheter for overraskende erfaring, på tider hvor det ikke var planlagt.

I en kommende hektisk tid, er det bare å gripe muligheten og smile bekreftende til hverandre når muligheten byr seg … smil ...

Morgentanke - Alltid slitsomt på en annerledes måte …

Årstider som varierer stort, har lett for misstolking og over optimistisk tilnærming, selv om kalender posisjonen tilsier “vær oppmerksom”.

Når febersvime byttes ut med ustoppelig tynn sildrende bihule innhold, så er den etterfølgende hosting det minste som er fremme i tankene der og da.

Alle faser har snev av lykke og ulykke, noe perspektivet sikrer en innsikt, når det har gått tilstrekkelig med tid.

Det å investere en helg i trygg forvaring under dyna, er en femtito andeler og en akseptabel forventning til menneskeskallets tilværelsen.

Det å se helheten, er der fokus skal være og ikke på enkelt bitene som kan inneholde store vansker.

Slik er det med absolutt alt, selv så uutholdelig, så vil det alltid kunne være både bedre og værre, en forståelse som finnes når kunnskapen er ervervet og øyeblikkene balanseres i et riktig vektet perspektiv.

Dermed bæres forståelsen av å alltid finne mer innsikt i ettertiden og håndtere øyeblikket etter beste evne, sammen med roen av å være fornøyd med øyeblikkets mestring.

Denne morgen smakte igjen kaffen av morgen og feberjaget har sluppet noe, slik at intervall sovingen nå har lenger økter mellom mørkt … smiler stort og godt …

Morgentanke - Konjakk medisin som ikke hjelper mot forkjølelse …

Jommen sier jeg kake og andre ord som kan motivere et febertilslørt sinn, alle ting som ikke hjelper, en lang liste.

Søvn er ofte min medisin, når hodet forsvinner inn i dvalen, så skrus termostaten opp og jeg våkner i et svømmebasseng, i betraktelig bedre forfatning enn ved inngangen.

Noe småhanglende, de neste dager, men brodden er borte fra de mest agresive basilusker.

Frisk som en fisk, tjei ikke helt, men betraktlig i mer skikket form til å fungere noe bedre i den hverdagslige tralt.

Det blei hverken Jägermeister eller konjakk denne gangen heller, kanskje neste gang lar jeg meg overraske av at det fungerer.

Smiler og er passe glad, litt sløv i fokuset … smil …

Morgentanke - Kunsten å formidle det levde og ikke leve for det formidlende …

Livet og samfunnet endres kontinuerlig, da alt interagerer i sykluser og påvirkes av alle faktorer som gjelder der og da, noe som resulterer i en mer kompleks sammenheng, enn hva vår forståelse har forutsetning for å skjønne ennå.

Liten deltakelse i det store, vår plass i tilværelsen, noe som forvaltes med stor undring og utålmodig jagen etter svarene som ennå ikke forstås.

Oppdagelsen av hverandre, er en av horisontene som åpnes, når det ikke bare er reisebrever som beskriver det ennå ikke oppdagede. Når verden kommer inn fremfor øynene og følelser kan deles i det formidlede, så blir det mer personlig å kunne se og høre det fortalte av de som forteller og ikke bare noe som er gjenfortalt.

De sosiale bånd som knytter vår rase, er sterkere enn først tenkt, det er en urkraft som har vært med oss lenge før språket var etablert, dermed fungerer kommunikasjon også på tvers av språkbarrierer.

Med forståelsen av likhet, så oppfattes også ulikhet, noe som igjen fascinerer og skaper nysgjerrighet, som igjen gir grobunn til ny tilnærming til både kjente og ukjente utfordringer.

Arenaen for formidling er “dette internettet” og den mest effektive måte å få forståelse, innsikt og oppfatte utfordringer. Da mitt forståtte ofte er et polert glansbilde av turiststrømmens sin organiserte visning av kulisser fra turistmagasinenes opplysthet. Det autentiske liv, er ofte utenfor det strømlinjeformede, der hvor hverdagsutfordringene alltid bor.

Det som nå er i ferd med å gjøre den digitale kanalen vanskeligere å tolke autentisk rett, er inntoget av de store kommersielle produkter som skal stimulere til det gode liv og sikre en god relasjon til de fremtidige abonnenter av gjentakende kjøp.

I denne digitale jungel, så vokser det frem et formidlet bilde av livet, som er milevis unna det hverdagslige, noe som også fremstår som kulisser fra salgskampanjene til de bakenforliggende krefter.

Fantasien har nå kommet inn i hverdagen og det drømmende er ikke bare noe som utføres under søvn, men også når det tilsynelatende våkne er tilstede.

Det finnes også forsterkende midler som stimulerer til det syntetiske, noe som igjen forsterker det lagde bilde av det forvridde, en spiral som snurrer motsatt av det bærekraftige i den virkelige verden. For visjonen om en utenom kroppslig tilstand, så vil veien bli mer i rett form og mer som en digitalisert astralbevissthet som er lettere å forme en begrenset helhet, som nå forstås.

For landingen skyld i dagen, så må fortsatt noen hender og føtter utføre noe virkelig, men ikke så direkte nære når opplevelsen er dokumentert og formidlet, så kan deltakerne også nyte hendelsen via det dokumenterte.

Liker at det er fredag, liker at det er morgen, enkle gleder her og nå … smil ...

Morgentanke - Det mest levende budskap, er samtalen om døden …

Hvor kanten er nære, så oppdages floraen av alt godt, selv om verden er ræva.

Når livssnora kun har en kort stump igjen, så blir all ubetydelig stafarsje utelatt og kjernen er igjen i det levende som fremstår meget tydelig i samtalen.

Dette er først gjeldende, når det skumle er forsert og det modige er funnet. Essensen av fuglekvitter på en fredfull dag, er bare så intenst å snakke om, selv om den overdrevne gode hørsel indikerer at mye allerede er over.

Modighet trumfer og intet utelates, alt nevnes og samtalen bare varer og varer og inntrykkene forsterkes, når det levende forankres og bekreftes ovenfor hverandre.

Noen er sterkere lysbærere i det uopplyste landskap, utrolig hvor mye modighet som smitter, når en først våger.

Smiler modig … smil ...

Morgentanke - Usagt om det alle vet skal komme ...

Hvordan forvaltes beskjed om kommende liv og kommende død, helt forskjellig. Et budskap om livet, bare i hver ende av skalaen, noe som dermed skal være like naturlig flott.

De som feirer livet og ikke døden, har tatt essensen av det levde videre med inn i det fremtidige. Det å ønske et nytt individ velkommen til livet, bør være like verdig som å ønske et ferdig levd individ takk for livet.

Feiring av det levde, er der begge handlinger har fokus, både ankomst og avgang har livet i fokus og ikke det utenfor start og stopp punktene.

Hva som har gitt en ubalansert fordeling av det glade og det triste, kanskje det er fokusert på for mye glede ved ankomst, slik at avgang har for lite igjen av gleden.

Samfunnet har servert en beskyttet tilværelse, hvor legestanden påberoper en evig lindring, et produkt som lett gripes og forventningen om det forståtte balanseres ikke opp mot realismen. Dermed skyves det uunngåelige bort fra det fokuserte og livets plan er proppfylt med alt som skal gjøres, uavhengig om det finnes reell tid.

Dermed blir øyeblikket borte og livet består av det som skal komme, med prestasjons måling opp mot det som har vært.

Utestående gjøremål, som er forsaket på grunn av jaget etter alt som er blir selvtildelte, gir en livsreise som inneholder mye samvittighet som får oppgjørets time, når det uunngåelige står for tur.

Omgivelse og indre landskap har tildelt forventning til hverandre, periodisk noe urealistisk tildeling. Noe veien mot slutten først gir mulighet for det avgjørende punkt for anger og glede, noe som igjen gjør enkeltindividene i forskjellig stand til å takle egen tilfredshet i livet.

Tilstedeværelse vil si å balansere egen fødsel, livs og dødsglede, nøkternt forvalte alle steg i livet og leve her og nå. Selv når hver og en av oss dør, så lever vi helt til det er slutt, dermed blir det oppgaven å finne livet i hvert øyeblikk, dele gleden og gi de kommende levende muligheten til å glede seg over det levende.

Ved å hylle livet, så skal hverken fødsel eller død gjemmes bort eller overskygge hverandre, det i mellom skal ei heller glemmes - Det levde!

Uansett om det er kort eller lang periode med liv, så er det viktigst å se det levende i det livet som “kommer, er og har vært”. Viktigst av alt er å være tilstede i det levde, frem til det ikke lenger er mer levd igjen.

Dagen kommer på nytt og morgen bretter natten til side, mulighetene er igjen her og nå, grip dagen, kjent på øyeblikket og smil til alt det levende som befinner seg her, der og nå … smil …

Morgentanke - Her kommer vinteren …

Dag en, luke en, den første, kjært barn har mange navn og vinter kan oppleves som høst, vinter og vår.

Nå er det mest høst i denne dag, noe som kan glede, da høstdagen så langt i år har inneholdt mest flott vær her.

Det med vær, er avhengig av bekledning, ikke helt sant, for det skjønne å kunne kjenne solen varme som på gårsdagens siste høstdag, var levende og godt.

Dermed er stafettpinnen overlevert fra høstens lunhet og over i den mer kalde råskap som omgjøres til slutt som varmespredende glede.

Smiler av høstdagen og til vinterdagen … smil ...