Sitter her og nippet til kaffekoppen og tenker tilbake på kleinere dager, får da minner om grumset på innsiden som skal opp.
Verktøyet kroppen har for dette, er den innvendige vinden, gjentatte ganger og støtvis er kroppens metodikk.
Perioder som varer, har tendenser til å inkludere serier og ustoppelige rekker av host og hark.
Når øynene lukkes og det for hvert støt lyser mer opp på innsiden, så rister både kropp og hode, segner om i en kraft hengende øvelse og forberedelsen på neste runde er de næreste tanker, der og da.
Godt, dette kun er minner om hva som har vært og sannsynlig vil komme igjen en gang i ny og en … smil ...